Måten kroppen vår støtter og beskytter oss på, virker ofte som ren magi. Morkaken er et unikt eksempel på kvinnens kropp sin evne til å tilpasse og endre seg for å støtte nytt liv. I denne artikkelen lærer du alt om dette utrolige, midlertidige organet og dets funksjoner.
Morkaken eksisterer bare under graviditeten, og er vår første kilde til næring, oksygen og immunbeskyttelse. Dette livgivende organet er avgjørende viktig, men ofte oversett når vi snakker om graviditet og fødsel. Denne artikkelen vil kaste lys over morkakens magi.
Morkaken er et midlertidig organ som begynner å dannes i livmoren rett etter befruktning. Den fungerer som en grensesone mellom morens kropp og det voksende fosteret, og gjør det mulig for henne å dele de livsnødvendige funksjonene som organene hennes gir.
Så lenge babyen forblir i morens livmor, forsyner hun den med oksygen, næringsstoffer og andre essensielle stoffer, formidlet gjennom morkaken, for å sikre en trygg og sunn utvikling.
Når en sædcelle befrukter egget, starter celledelingen og de sammensmeltede cellene begynner å formere seg. Etter fem til seks dager har det dannet seg en klump på 200–300 celler (blastocysten). Disse cellene er allerede i ferd med å differensieres til en indre cellemasse (embryoblast), som blir til embryoet, og et ytre lag av celler (trofoblast) som gir opphav til chorion og amnion—to membraner som omgir og beskytter fosteret gjennom hele svangerskapet.
Blastocysten ruller langs livmorveggen til den begynner å feste seg, takket være kjemiske signaler mellom trofoblasten og endometriet, altså livmorslimhinnen. Når blastocysten forankrer seg i livmorveggen, vokser små utløpere fra chorion, kalt chorionvilli, inn i livmoren. Etter hvert utvikler de det spesielle karsystemet som gjør det mulig å utveksle næringsstoffer, avfall og oksygen mellom mors og fosterets blod uten at blodet blandes.
Morkaken fortsetter å utvikle seg gjennom første trimester. Rundt uke 14 er infrastrukturen ferdig, men morkaken fortsetter å vokse og tilpasse seg babyens behov frem til omtrent uke 34.
En moden morkake er en mørkerød-blå, svampete, skiveformet struktur med flere lapper, rundt 22 cm i diameter og 2–2,5 cm tykk, og veier omtrent 500 gram. En sterk, elastisk navlestreng med én vene og to arterier forbinder morkaken med babyens mage, akkurat der navlen senere vil dannes.
Morkaken er et multitaskende organ som utfører fem livsviktige funksjoner for å støtte babyens utvikling.
Morkaken trengs kun under graviditeten. Etter at barnet er født har den ingen funksjon lenger. Når den tomme livmoren trekker seg sammen, presses morkaken ut og blodårene som forsynte organet lukkes.
Fødsel av morkaken regnes som fjerde stadium av fødselen. Dette krever bare én til to rier, og skjer vanligvis innen 30–60 minutter etter at babyen er født. Etter innsatsen som kreves for å åpne livmorhalsen og føde merkes nesten ikke etterrier og fokus går over på det nyfødte barnet.
Det er svært viktig at hele morkaken fødes. Tilbakeholdt morkake kan være farlig, fordi eventuelle rester i livmoren hindrer den i å trekke seg skikkelig sammen og stoppe blødningen etter fødsel.
Før i tiden kunne en mor blø ihjel etter en vellykket fødsel fordi livmoren ikke trakk seg sammen slik at blodårene lukket seg. Nå er leger og jordmødre trent til å oppdage og behandle slike blødninger. Selv om det kan være livstruende, lar tilbakeholdt morkake seg som regel raskt løse.
Hvis alt går bra, fødes morkaken raskt og rent, slik at livmoren kan trekke seg sammen og komprimere blodårene. Dette skjer i løpet av den gyldne timen etter fødsel, når den nyfødte ideally ligger hud mot hud på morens bryst og begynner å ta inn verden. Ofte vil babyen, drevet av hormoner, etter hvert finne frem til brystvorten og begynne å suge. Denne stimuleringen frigjør mer oksytocin, som får livmoren til å trekke seg helt sammen. Det er et veldig smart system.
Om babyen fødes med keisersnitt, vil legen ta ut morkaken surgisk og sørge for at livmoren trekker seg godt sammen. Mor og barn vil trolig være litt mindre slitne ved første møte.
Gjennom svangerskapet vil gynekologen eller jordmoren følge nøye med på både morkaken og barnet, for å oppdage eventuelle komplikasjoner eller morkakeforstyrrelser.
Normalt fester blastocysten seg i livmorveggen på et sted der det er god plass til at morkaken kan vokse uten å forstyrre fosterutviklingen eller fødselen. Men noen ganger går det ikke helt som vi ønsker.
Når blastocysten fester seg lavt i livmoren, kan morkaken vokse og dekke deler av, eller hele, livmorhalsåpningen. Dette kalles placenta previa fordi morkaken "kommer først", og kan blokkere fødselskanalen eller gi høy risiko for blødning når barnet beveger seg ut.
Hvis en tidlig ultralyd viser lavtliggende morkake, er det ikke nødvendigvis grunn til bekymring. Etter hvert som livmoren vokser, flytter morkaken seg gjerne bort fra livmorhalsen og problemet løser seg selv. Imidlertid kan friskt rødt vaginalblod og/eller rier i andre trimester tyde på en utfordring.
For å unngå komplikasjoner og blødning kan legen anbefale å ta det med ro, og å unngå harde aktiviteter som kondisjonstrening, sex og andre belastende bevegelser etter hvert som svangerskapet går sin gang. Er morkaken for nær livmorhalsen når fødselen starter, vil keisersnitt som regel være det tryggeste.
Morkaken skal løsne fra livmoren etter fødselen. Noen ganger sitter den derimot så fast at den er vanskelig å få ut.
En vanlig morkakekomplikasjon er når vevet vokser dypt inn i endometriet, altså livmorslimhinnen.
Kvinner over 35 år, de som har vært gravide før, og de som har hatt keisersnitt eller annen livmoroperasjon, har større risiko for morkakefesteproblemer—kanskje på grunn av arrvev eller slitasje på livmoren.
Placenta increta innebærer at vevet vokser videre inn i livmormuskulaturen.
Placenta percreta betyr at deler av morkaken vokser helt gjennom livmorveggen, noen ganger over til andre organer som blæren, tarmen eller blodkar.
Disse tilstandene har ingen tydelige symptomer, og oppdages som regel på ultralyd. Selv om fosterutviklingen sjelden påvirkes, kan alle tre utgjøre stor risiko for moren hvis de overses. Siden vaginal fødsel gir stor fare for blødning, krever slike tilstander som regel både keisersnitt og muligens hysterektomi for å unngå fremtidig fare.
Når morkaken er født, vil jordmor eller lege undersøke den for abnormiteter og sjekke at den er hel. Ved mistanke om problemer kan det tas prøver for infeksjon eller betennelse, slik at barnet får riktig behandling.
Hvis det var komplikasjoner under svangerskapet eller fødselen, kan sykehuset gjøre flere undersøkelser for å finne ut hva som kan ha påvirket mor og barns helse og svangerskapsforløpet.
Dersom undersøkelsen viser at morkaken ikke er hel, vil det bli satt i verk tiltak for å fjerne tilbakeholdt morkake.
Etter at morkaken har gitt fra seg alle sine hemmeligheter, kan foreldrene som regel selv velge om de vil ta den med hjem eller la sykehuset destruere den som biomedisinsk avfall. Sykehuset må følge strenge retningslinjer for å unngå spredning av eventuell smitte.
Mange familier har kulturelle, religiøse eller personlige grunner til å ta vare på morkaken. Men så snart den er løsrevet fra kroppen, begynner den raskt å forringes og kan lett bli yngleplass for bakterier. Ønsker du å ta den med, må den klargjøres for forsvarlig håndtering, transport og oppbevaring.
Det finnes mange tradisjoner, overtro og myter rundt morkakens betydning og kraft. I enkelte kulturer regnes morkaken som et hellig organ. Familien din kan følge ritualer eller tradisjoner knyttet til morkaken, for eksempel å begrave den på et spesielt sted eller plante et tre oppå den for å hedre barnets fødsel.
I dyreriket er det vanlig at moren spiser morkaken, eller etterbyrden. Biologer mener dette er en instinktiv handling for å skjule spor av fødsel. Mennesker kan ha gjort det samme før, men det finnes lite direkte bevis. I enkelte kulturer har morkaken blitt brukt i folkemedisin mot ulike sykdommer.
I moderne tid har interessen økt for at moren spiser sin egen morkake for å balansere hormoner, øke energinivået eller redusere risikoen for fødselsdepresjon. Vitenskapelige bevis for nytten er imidlertid begrenset.
De som ønsker dette, leier ofte inn en morkakekapsulering-spesialist som henter morkaken på sykehuset i en kjøleboks, damper og tørker den, og maler den til pulver. Pulveret oppbevares i kapsler som moren kan ta etter behov, uten risiko for sykdom eller forurensning.
Morkaken omtales ofte som «den første moren», og blodårenettet på innsiden ligner på «livets tre». Mange gir dette et personlig symbolsk innhold, og bruker det som grunnlag for varig kunst. For eksempel kan du støpe morkaken i resin, lage trykk med blod, eller bevare avtrykket av det unike blodårenettet som støttet ditt barns utvikling. Noen bedrifter tilbyr å bevare en bit av morkaken i smykker og andre pyntegjenstander for alltid.
Familier med vitenskapelig interesse kan velge å donere morkaken til medisinsk forskning, utdanning eller behandling. Morkaker inneholder verdifulle stamceller og vev som kan bidra i forskning på regenerativ medisin, vevsdyrking og utvikling av nye behandlingsmetoder.
Forskere anslår at minst hundre milliarder mennesker har levd og dødd siden menneskehetens morgen. Det betyr at mer enn 100 000 000 000 morkaker har støttet like mange spirende liv. Likevel er så mye av denne utrolige prosessen fortsatt et mysterium. Vi håper denne artikkelen har gitt deg et lite innblikk i morkakens vidundere.
Last ned WomanLog nå: