Er vannfødsel det rette valget for meg?
Naturlig smertelindring, kortere aktiv fødsel og en mer tilfredsstillende fødselsopplevelse er noen av fordelene denne utbredte praksisen lover, men hva skjer egentlig under en vannfødsel? Er dette et godt valg for fødselsreisen din?
Mange opplever at et bad er avslappende, og leger anbefaler ofte gravide kvinner å ta bad for å redusere trykk og lindre muskelsmerter. Men en vannfødsel krever mer enn dette. Forberedelser må gjøres på forhånd for å sikre helse, sikkerhet og velvære for mor og barn. Denne artikkelen tar for seg ulike aspekter ved vannfødsel for å hjelpe deg med å finne ut hva du ønsker for deg selv.
Vannfødsel er trolig en eldgammel praksis. Gammel folklore fra Kreta, stillehavsøyer og andre steder forteller om kvinner som oppsøkte spesielle bassenger eller grunne viker for å føde. I moderne tid ble den første registrerte vannfødselen gjennomført i Frankrike i 1803, da en jordmor prøvde å hjelpe en kvinne som hadde vært i fødsel nesten to døgn. Det medisinske miljøet begynte imidlertid først å undersøke praksisen på 1960-tallet. Siden da har vannfødsler gradvis fått aksept som en trygg og effektiv metode verden over.
Ved første øyekast kan tanken på å føde i vann virke skremmende, men det ligger en dyp logikk i denne praksisen. Varmt vann i et spesialbasseng eller fødekar gir babyen en kjent og skånsom overgang fra livet i magen. Samtidig gjør varmen og oppdriften det lettere for den fødende å slappe av og skifte posisjon, og nedsenkings-hydroterapi er en utmerket smertelindringsmetode uten medisiner.
Det betyr ikke at det ikke finnes ulemper. Leger fraråder vannfødsel i enkelte tilfeller, spesielt ved risikosvangerskap hvor medisinsk intervensjon forventes. Les mer om dette lenger ned.
Hvordan vil vannet være?
Temperaturen i fødebassenget
Vannet bør være nær kroppstemperatur—37°C. Babyen har levd ni måneder omgitt av fostervann på kroppstemperatur, og en hovedgrunn til å velge vannfødsel er å mildne overgangen til verden utenfor. Litt temperaturvariasjon er ok; vannet kjøles ned over tid og må kanskje varmes opp innimellom.
De fleste anbefaler 35–38°C i fødebassenget. Til sammenligning holder boblebad ofte maks 40°C. Hvis du ikke liker å bade i varmt vann, er kanskje ikke vannfødsel det beste valget for deg.
Vannet skal være rent og uten tilsetninger. De fleste fødeavdelinger bruker vanlig eller filtrert springvann. I Europa, Nord-Amerika og mye av Asia gjennomgår drikkevann flere behandlingstrinn før det når forbrukerne. Det avsluttes vanligvis med et lavt innhold av desinfiserende kjemikalier, som klor, for å sikre at virus, bakterier og parasitter fjernes. UV-lys eller ozon kan også brukes. Dette er vannet folk flest drikker og bader i, og det regnes som trygt for vannfødsler. Hvis du har spørsmål om vannkvaliteten i ditt område, ta det opp med ansvarlig jordmor eller lege, for forhold og kilder kan variere.
Vannfødsel og hygiene
Hygiene er en av de viktigste faktorene ved alle fødsler, og dette gjelder også vannfødsel.
Noen liker ikke å bade fordi de føler at de sitter i skitt de har vasket av kroppen. Det er viktig å holde karet rent, men smuss i vann synker og et bad rengjør kroppen like godt som en dusj. Men, fødsel er en uryddig prosess, og det er naturlig å lure på hygienemomentet.
Vannet i karet vil ikke være helt sterilt, men det utgjør ingen risiko for babyen. Miljøet rundt kan derimot utgjøre en fare. Lokalet må derfor vaskes grundig før og etter bruk, og alle som hjelper til må ha gode hygienerutiner, inkludert rene hender og ingen utesko.
Mange sykehus og fødestuer har egne rom for vannfødsler for å sikre hygiene og sikkerhet. Velg en godkjent klinikk med oppdatert utstyr og høye rengjørings- og hygienestandarder. En lege eller jordmor bør være til stede for å bistå deg under fødselen og ivareta både din og barnets sikkerhet.
Hva med andre biprodukter fra fødsel?
Er miljøet rent og godt håndtert, kan vannfødsel være helt trygt.
Forskning viser at vann ikke beveger seg opp fødekanalen. Både mor og barn er beskyttet, og vannfødsel gir ikke økt risiko for infeksjon i livmor eller fødselskanal. Men det kommer alltid væsker under fødsel—selv om infeksjoner etter vannfødsel er svært sjeldne.
Fram til nylig trodde vi at fostervann og urin var sterile. Ny kunnskap viser at de inneholder små mengder spesialiserte bakterier, men dette utgjør ingen fare for nyfødte. Både blod og avføring kan inneholde smittestoffer, men mengden klor i springvann, varmen fra bassenget og det store vannvolumet gjør det meget lite sannsynlig at sykdom oppstår.
Tanken på urin, blod og til og med avføring i vannet rundt deg kan virke fremmed, men under fødselen vil fokuset ditt være helt annet sted.
I tidlig fase av fødsel vil jordmoren sannsynligvis be deg gå ut av karet for å tisse. Men når fødselen er i gang tenker du på helt andre ting. Og ja, det er vanlig å tisse og bæsje litt under en fødsel, uansett hvor du er. Det er helt normalt og ikke noe å skamme seg over.
Et profesjonelt fødselsteam vil fjerne eventuelle biprodukter med sil, inkludert avføring. Det er en naturlig del av fødselsopplevelsen. Om det er tid, velger noen kvinner å ta klyster før de går i karet, og dette kan løse utfordringen.
Konsekvenser etter Covid
Covid-19 er dessverre en infeksjonsrisiko vi fortsatt må ta hensyn til. Fødesteder verden over har innført ekstra tiltak for å unngå smitte mellom foreldre, barn og ansatte, og i enkelte land, som Iran og Storbritannia, ble vannfødsler midlertidig stanset. Der vannfødsel fortsatt ble tillatt, fikk bare moren være i karet, mens partner tidligere kunne delta.
Samtidig førte pandemien til økning i hjemmefødsler og alternativer for å redusere smitterisiko. Covid-19 er ikke oppdaget i behandlet drikkevann, standard vannbehandling fjerner eller inaktiverer viruset. Prosedyrer endres fortsatt etter hvert som vi lærer mer, så det er viktig å diskutere covid-19 når du planlegger fødsel.
Fordeler med vannfødsel
Hver graviditet er unik. Likevel er det mange kvinner som trekkes mot ideen om å føde i vann. Vanlige grunner inkluderer:
Smertelindring og andre fysiologiske fordeler
Å senke kroppen i varmt vann gir flere effekter: blodårene utvides og øker sirkulasjonen, oppdriften reduserer tyngdekraften på skjelett og vev (opptil 65 % om du er ned til brystet), så du føler deg lettere; sammen med varme hjelper dette musklene å slappe av, noe som lindrer smerter og ubehag.
Hydroterapi stimulerer også kroppens produksjon av endorfiner, «naturlige smertestillere», og oksytocin, som synkroniserer rier og forkorter fødselen. Det kan også regulere blodsukker og gi deg mer utholdenhet.
Kvinner som er i vann under deler av fødselen, bruker sjeldnere smertestillende.
Mindre traume mot perineum
Livmoren er den sterkeste muskelen i kvinnens kropp. Den vokser fra pære- til vannmelonstørrelse i svangerskapet. De tre muskellagene må presse ut babyen gjennom fødselskanalen, fra livmorhalsen via skjeden og ut vulva.
Muskulaturen i perineum utgjør en trekant mellom vulva og anus. Under fødsel utsettes dette området for stort press. Studier tyder på at kvinner som føder i vann opplever mindre traume her, trolig grunnet fordelene nevnt over.
Ved fødsler på land, hvis perineum ser ut til å revne, utfører legen eller jordmor gjerne en episiotomi—et snitt, som er lettere å sy enn en ujevn rift. Statistisk gir vannfødsel flere små (1. og 2. grad) rifter, men færre alvorlige (3. og 4. grad), altså færre dype skader. Færre episiotomier utføres, og flere får heller lette rifter.
De fleste kvinner merker ikke rift før etterpå. 1. grads rifter gror av seg selv, mens 2. grads kan trenge noen få sting. Riftene leges som oftest på noen få uker.
Sinnstilstand
Sana per aqua, «helbredelse gjennom vann», som romerne sa. Vann roer oss ned. Ikke bare stimulerer hydroterapi produksjonen av oxytocin og endorfiner, men den demper også frigivelsen av adrenalin/noradrenalin, som står for kroppens stressreaksjon. Fødebassenget blir et trygt, beroligende og intimt rom hvor du kan fri tankene og bruke all energi på fødselen.
Andre hensyn
Lengde på fødselen
Fødsel deles ofte inn i fire stadier:
- Tidlig fødsel: Riene starter, livmorhalsen modnes og åpner seg fra lukket til seks centimeter. Dette er minst intenst og kan vare mange timer, noen ganger døgn for førstegangsfødende.
- Aktiv fødsel: Riene blir kraftigere, livmorhalsen åpner seg fra seks til ti centimeter. Ofte fire til åtte timer.
- Utdrivningsfasen—nå kommer pressriene, pusting og hodet titter frem! Selve fødselen tar fra noen minutter til et par timer.
- Til slutt kommer fødsel av morkaken.
Morkaken har vært bindeleddet mellom deg og barnet i mange måneder, men nå er den ikke lenger nødvendig. Utdrivningen tar som oftest 30–60 minutter, men da vil du allerede fokusere på barnet. Når morkaken er ute, trekker livmoren seg sammen og stenger blodkarene.
Studier spriker når det gjelder vanneffekt på fødselens lengde, fordi mange faktorer påvirker forløpet. Det er enighet om at bad tidlig i fødselen kan forlenge dette stadiet (pga. ekstra avslapning), mens vann under aktiv fødsel får mange til å slappe enda bedre av, så det kan gå raskere.
Begrensede smertelindringsmuligheter
Kvinner som velger vannfødsel ønsker ofte en naturlig fødsel uten overdrevent bruk av medisiner og velger metoder som massasje og pusteteknikker. Lattergass—en blanding av luft og lystgass—kan brukes om det er tilgjengelig.
Epidural eller spinalbedøvelse er ikke forenlig med vannfødsel
Disse smertelindringsformene krever innlegging av kateter, utført av anestesilege på sykehus. Kateteret gir adgang til å gi anestesi, og det vil være infeksjonsfare i vann.
Sprøytemedisiner virker for sterkt og gjør at du kan bli for døsig til å ta vare på deg selv i vannet. TENS-apparat har batteri og elektroder som ikke kan senkes i vann.
Det finnes et tidsvindu i fødsel der du kan ombestemme deg, gå ut av karet og be om annen smertelindring, men dette begrenses av forhold og bør diskuteres godt med jordmor/lege før fødselen starter.
Vannaspirasjon
Mange tenker på barnets første pust som en risiko i vann. Det er ingen grunn til bekymring. Alle barn fødes med reflekser, inkludert dykkerefleksen, som hindrer pusting før de kjenner luft mot nese og munn for første gang. For å sikre at babyens ansikt ikke møter luft før hun er helt ute, må morens bekken være fullstendig nedsenket ved utdrivningen.
Den nyfødte er trygg og møter verden gjennom et «vannetunnel» før jordmor guider hodet opp i luften for første åndedrag eller lar deg gjøre det selv.
Nakkesnor
Dette er det medisinske begrepet for navlestrengen rundt babyens hals ved fødsel. Mange har hørt om det—1 av 3 barn blir født slik. De fleste gir ingen problemer—jordmor fører bare strengen av idet hodet kommer.
Navlestrengen er et fascinerende organ. Vanligvis 55 cm lang, 2 cm tykk, og sirklet ca. 11 ganger, elastisk, og fylt med geleaktig stoff. Den har to arterier og én vene som fører næring og oksygen mellom mor og barn. (Det finnes mange varianter og de fleste fødsler går bra likevel.)
Gelegen beskytter mot klemming, også under rier. Blodforsyningen fortsetter til barnet puster selv.
Avrivning av navlestrengen
Skulle navlestrengen ryke i vannet før den blir klemt av—det skjer som regel 15–20 sekunder etter fødselen—kan barnets blodtap bli alvorlig. Dette er sjeldent, men kan føre til behov for overvåkning eller i verste fall blodoverføring.
Omtrent 6 kilo trykk kreves for å slite over en normal navlestreng, men det finnes individuelle forskjeller. Flere ugunstige forhold må samvirke for at strengen skal ryke. Vannfødsel er generelt litt snillere mot kroppen.
Temperaturregulering
Pattedyr justerer egen kroppstemperatur, men det kan ta flere dager før en nyfødt klarer dette etter fødsel, siden hun er vant til at mor gjør jobben. Alle babyer fødes våte, også på land. Det første man gjør etter å ha sjekket pusten, er å vaske og tørke dem. Er barnet for kaldt bruker det mer oksygen, kan puste saktere og ha utfordringer med amming. Hud-mot-hud med mor er den beste løsningen når alt annet er i orden.
Overvåking av babyens fremgang og fosterstress
Flere ganger under fødselen vil jordmor lytte til babyens hjertelyd med stetoskop eller vanntett fosterlydsapparat. Sonicaid eller klassisk Pinard-stetoskop egner seg for vannfødsel.
Om babyen viser tegn på stress, for eksempel unormal hjerterytme eller mekonium i fostervannet, blir mor bedt om å gå ut av karet for videre vurdering.
Begrenset drahjelp fra tyngdekraften
De fleste kvinner som velger vannfødsel er fornøyde og ville gjort det igjen. Men noen, spesielt førstegangsfødende, kan ha nytte av å føde på land med full støtte fra tyngdekraften for å hjelpe babyen ut.
Du kan gå ut av vannet når som helst
Fødsel har ulike faser. Du kan nyte vannet under riene, men gå ut for selve fødselen. Eller bli i vannet til barnet er ute og gå ut for å tørke deg og kose mens du venter på morkaken. Lytt til kroppen din og rådfør deg med jordmor/lege. Hun vil vite når du bør ut av vannet, og kan gi råd om trygge valg.
Når du går ut av karet vil luften føles kald, og kroppen tyngre—sannsynligvis vil du ikke hoppe inn og ut, men la intuisjonen og kroppen styre.
Drukningsfare
Selv om dette alltid er mulig når vann er til stede, er slike ulykker svært sjeldne. Et kompetent team passer på at mor og barn er trygge. Vannfødsel innebærer at du overlater ansvar for sikkerhet til andre—i hvert fall delvis.
Forsinkelse ved akutte situasjoner
Å komme seg ut av karet vil ta ekstra tid om det oppstår komplikasjoner. Ingen lege kan utføre kirurgi i vann. Vannfødsel kan være en flott opplevelse så lenge alt går bra.
Vannfødsel anbefales vanligvis ikke om:
- Babyen er for tidlig født
- Babyen ligger i seteleie
- Fødsel må igangsettes
- Tvillinger eller flere venter
- Mor har aktiv infeksjon, inkludert herpes
- Mor har feber
- Mor har svangerskapsforgiftning
- Mor har diabetes
- Riene startet for mer enn 24 timar siden
- Mor har tidligere hatt keisersnitt
- Andre høyrisiko-tilstander er til stede
Hvordan oppleves fødselen for barnet?
Studier som sammenligner vannfødsel og «landfødsel» finner ingen statistisk forskjell i Apgar-score, pusteproblemer, navlestrengens pH, skulderdystoci (fast baby), infeksjoner, sykehusinnleggelser, mikrobiom eller navlestreng-avrivninger. Når det gjelder nyfødt hypotermi, kommer vannfødsel til og med noe bedre ut. Men selv om studiene inkluderer mange tusen fødsler, er hver fødsel unik, og utfallet avhenger mye av situasjonen der og da.
Valget er ditt
For kvinner som ønsker å føde uten eller med lite bruk av medisiner, kan vannfødsel gi mange fordeler. I de fleste større byer finnes det nå ulike fødesentre hvor du kan besøke flere, velge jordmor—og kanskje også doula—som du har tillit til og som gir deg god støtte gjennom hele prosessen. Har du en partner som ønsker å være med, snakk sammen om fordeler og ulemper så dere føler dere trygge og unngår overraskelser.
Undersøk tilbudet lokalt, lytt til kroppen din, og ta det valget som føles riktig for deg!
Last ned WomanLog nå:
