Hvordan tobakksprodukter påvirker deg og hva som skjer når du slutter
Det kommer nok ikke som noen overraskelse når jeg forteller deg at røyking er usunt. Likevel er det mange som røyker regelmessig. Selv de som ser på seg selv som ikke-røykere, tar av og til en røyk sammen med venner når de er ute og drikker.
Hvorfor er det fortsatt så mange som røyker? Hvorfor ikke bare slutte? Fordi det ikke er lett. I denne artikkelen diskuterer vi hvorfor røyking er avhengighetsskapende, hva det gjør med helsa di, og gir deg noen tips til hvordan du kan slutte.
Avhengighetens komponenter
Foruten tobakken, filteret og papiret de er pakket inn i, inneholder sigaretter mange tilsetningsstoffer som smakstilsetninger og andre kjemiske forbindelser—i snitt mer enn 600 ingredienser.
Kjemikaliene i sigaretter kommer fra flere stadier av produksjonen. Noen, som nikotin, finnes naturlig i tobakksplanten, noen stammer fra jorda eller gjødsel, og andre tilsettes under bearbeiding av bladene. Når en sigarett brennes dannes nye kjemikalier, noe som gir opptil 4000 kjemikalier i røyken.
Tobakk lages av bladene til tobakksplanten, som inneholder nikotin. Nikotin er avhengighetsskapende. Inntak av nikotin fører indirekte til frigjøring av dopamin i hjernen. Dopamin er den "feel-good"-nevrotransmitteren, vårt interne belønningssystem. Den får oss til å ville gjøre mer av det som gir oss et dopaminkick, inkludert vanlige aktiviteter som å spise, ha sex eller røyke. Jo mer dopamin du får fra en aktivitet, desto mer vil du gjøre det, noe som gjør enkelte aktiviteter eller stoffer spesielt avhengighetsskapende. Røyking er en av disse.
Videre bruker mange røyking for å lette stress. Noen begynner å røyke for å passe inn. Mange er selskapsrøykere som liker å ta seg en røyk på fest med et glass. Røyking fungerer også som et psykologisk verktøy—det kan starte en samtale, eller gi et etterlengtet øyeblikk med stillhet.
Helsefare
Mange av ingrediensene i sigaretter er skadelige. La oss se nærmere på tre av dem.
Nikotin er et alkaloid (en nitrogenholdig organisk forbindelse som har sterke biologiske effekter på mennesker og dyr). Flere planter produserer nikotin—hovedsakelig for å holde skadedyr unna—også grønnsaker som potet, tomat og aubergine, og noen urter og ugress som belladonna og silkeurt. Tobakksplanten produserer nikotin i relativt høye konsentrasjoner—20 000 til 40 000 ppm.
Nikotin kan virke dempende eller stimulerende, avhengig av mengde og individuell følsomhet. Bivirkninger av nikotinbruk inkluderer nedsatt appetitt, økt hjertefrekvens, økt blodtrykk og forstyrret søvn, samt bedret humør, bedre hukommelse og konsentrasjon—det som gir røykere den ekstra våkenheten.
Regelmessige nikotindoser fører til endringer i hjernen, som igjen forårsaker abstinenssymptomer når dosene stopper.
Tjære er det vanlige navnet på den kjemiske substansen som dannes ved forbrenning av tobakk. Ingrediensen inneholder de fleste av de kreftfremkallende og skadelige stoffene i sigarettrøyk.
Når du inhalerer røyk, lammes flimmerhårene midlertidig—små hår på innsiden av luftrøret. Flimmerhårene hjelper med å holde lungene rene for partikler og slim. Fordi røyking bedøver dem, kan tjæren trenge dypt inn i lungene. Opphopning av tjære kan forårsake ulike lungesykdommer som KOLS, emfysem, kronisk bronkitt og lungekreft.
Kullmonoksid (CO) er en fargeløs, luktfri, giftig gass som produseres når karbonholdige brennstoffer ikke brenner helt. Den finnes i varierende mengder i inneluft og uteluft fra gassovner, vedovner, fyringsanlegg, bilutslipp og sigarettrøyk.
CO passerer fra lungene til blodet, der det fester seg til hemoglobinmolekylet som egentlig skal frakte oksygen rundt i kroppen, og danner karboksyhemoglobin. Oksygen kan ikke binde seg til et hemoglobinmolekyl som allerede har CO festet til seg. Prosessen reduserer blodets kapasitet til å transportere oksygen og legger ekstra belastning på viktige organer som hjerte og lunger.
Alle har noe karboksyhemoglobin i blodet, men miljøpåvirkning gir vanligvis under 1 %. Hos røykere kan andelen være langt høyere, noen ganger opptil 20 %.
Dersom blodcellene ikke frakter nok oksygen, må hjertet jobbe hardere for å levere oksygen til kroppen. Det gjør CO til en viktig faktor bak hjertesykdom og hjerteinfarkt.
Røykfri tobakk
Det finnes mange 'røykfrie tobakkprodukter' på markedet, for eksempel tyggetobakk, snus, snuff og dip, som enten inhaleres, holdes i munnen eller tygges, samt 'oppløselig tobakk' som gir nikotin i form av strips eller pastiller.
Noen hevder at disse produktene er mindre skadelige enn røyking, men det finnes ingen dokumentasjon. Langvarig bruk av røykfri tobakk bidrar til mange av de samme helseproblemene, blant annet kreft, hjertesykdom, munnhulekreft, orofaryngeal kreft og andre former for ondartede svulster.
Elektronisk sigarett
Den elektroniske sigaretten (e-sigarett, damp-sigarett eller vape) ligner kun vanlige sigaretter i navnet og bruken. Den inneholder ikke tobakk, brennes ikke og danner ikke røyk. Damp som inhaleres dannes når en væske, hovedsakelig bestående av propylenglykol, glyserol, smaksstoffer og ofte nikotin, varmes opp.
Det er en utbredt oppfatning at e-sigaretter ikke er like skadelige som vanlige sigaretter. Noen mener også at de kan hjelpe røykere å slutte. Likevel mistenkes damping å kunne føre til lungeskade. I 2019 var det et utbrudd av lungesykdom blant unge som senere ble koblet til damping. Det amerikanske Center for Disease Control har introdusert begrepet EVALI—en skade på lungene forbundet med bruk av e-sigaretter eller vaping-produkter.
Passiv røyking
Når en ikke-røyker puster inn røyk fra andres sigaretter, blir hun en 'passiv' røyker—hun puster inn 'passiv røyk' (SHS). Helsefarene ved passiv røyking er den viktigste årsaken til røykelover innført i de fleste land på slutten av 1990- og starten av 2000-tallet. Røyking er ikke lenger tillatt på restauranter, kafeer og andre offentlige steder.
Passiv røyking fører til mange av de samme helseproblemene som 'aktiv' røyking, inkludert hjerte- og karsykdommer, lungekreft og luftveissykdommer. Risikoen øker med nærhet til røyken. Kunnskapen om farene ved passiv røyking er i dag godt kjent, men risikograden er fortsatt usikker.
En ting er sikkert—både aktiv og passiv røyking er skadelig for helsen din.
Røyking under graviditet
Røyking under graviditet kan skade både mor og barn. Røyking reduserer sjansen for å bli gravid og øker risikoen for infertilitet.
Komplikasjoner ved røyking under graviditet inkluderer:
- Større risiko for spontanabort
- Større risiko for dødfødsel
- Økt sannsynlighet for prematur fødsel og/eller at barnet fødes med lav fødselsvekt
- Større risiko for leppe- og/eller ganespalte
- Større risiko for plutselig spedbarnsdød (SIDS)
Fra røyker til ikke-røyker
Røykere er ikke uvitende om de helserisikoene som følger røyking, men kunnskap alene gjør det ikke lettere å slutte. Uansett når du begynte å røyke, eller hvor lenge du har gjort det, er det å slutte en stor oppgave.
Røyking handler ikke bare om avhengighet, men også om en psykologisk vane som krever viljestyrke å bryte. Siden nikotin stimulerer dopamin, kan røyking være en måte å håndtere kjedsomhet, angst eller til og med depresjon på. Å slutte innebærer å finne andre måter å takle disse følelsene på.
Røyking blir ofte en daglig rutine. En røyk kan føles som en uunnværlig del av morgenskaffen, eller rett og slett «det du gjør» etter sex. Hvis nære venner og kolleger også røyker, blir det enda vanskeligere å slutte. De kan oppfatte det å ikke røyke som en kritikk mot dem selv, og du må finne noe annet å erstatte den naturlige samhandlingen ved å ta en røyk sammen med.
Lag en plan som passer for deg. Noen har nytte av en 'makker', noen foretrekker å bruke apper spesielt laget for røykeslutt, mens andre velger å trappe ned med nikotinplaster eller andre lignende produkter.
Det finnes ikke én riktig måte å slutte på, men her er noen tips som kan være nyttige de første ukene:
- fjern fristelser—kast ALLE sigaretter og lightere
- unngå triggere—hold deg unna personer, steder og situasjoner som minner deg om røyking
- endre rutinene—om du forbinder røyking med en spesiell aktivitet, bytt sted eller endre rekkefølge så du ikke føler et savn
- hold hendene opptatt for å unngå å strekke deg etter en sigarett
- tygg tyggegummi som erstatning når suget melder seg
Hva mer kan du gjøre? Prøv fysisk aktivitet for å lindre stress, og fortell andre om planen din—de kan hjelpe deg å holde deg på sporet.
Akkurat som med andre avhengigheter, innebærer røykeslutt å håndtere symptomer på abstinens. De vanligste abstinenssymptomene er:
- røykesug
- irritabilitet, frustrasjon eller sinne
- angst eller nervøsitet
- konsentrasjonsvansker
- rastløshet
Du kan også oppleve økt appetitt, hodepine, søvnløshet, skjelvinger, lavere hjertefrekvens, økt hoste, tretthet, forstoppelse eller magebesvær og depresjon.
Hvor mye man opplever abstinens varierer, men det er lurt å være forberedt. Trøst deg med at uansett hvor ille det blir, er symptomene midlertidige og vil bli mindre etter noen uker. Vær snill mot deg selv i denne perioden.
Helse kontra vane
Mennesker er sosiale skapninger. Vi har en tendens til å gjøre det de rundt oss gjør. Hvis folk rundt oss røyker, er det større sannsynlighet for at vi tar opp vanen selv, selv om risikoen er stor. Selv om den offentlige holdningen til røyking har endret seg, er det ofte vanskelig å kvitte seg med en sosial vane. Å skape vaner som styrker helsen og velværet ditt, vil lønne seg på sikt.
Du kan følge mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
