Migrene – en kompleks nevrologisk sykdom
Spør du noen hva migrene er, svarer de fleste sannsynligvis at det er en type kraftig hodepine. Selv om det delvis stemmer, er dette en forenkling. I denne artikkelen utforsker vi fasene, symptomene og mytene knyttet til migrene, og diskuterer ulike strategier som hjelper med å lindre symptomene.
For å kunne håndtere migrene på en god måte er det viktig å forstå de ulike fasene i prosessen og kunne identifisere hva som utløser dine migreneanfall. En helsepersonell kan anbefale medisiner tilpasset dine symptomer. Noen typer migrene er vanligere enn andre, så flere behandlingsalternativer er utviklet for å lette plagene.
De fem fasene av et migreneanfall
Et migreneanfall kan vare fra noen timer til flere dager. Symptomene kan deles inn i fem faser. Ikke alle opplever alle fem, og symptomene varierer fra person til person.
Fasene i et migreneanfall skjer vanligvis i følgende rekkefølge:
- Den prodromale fasen er, som navnet tilsier, når du har en fornemmelse av hva som kommer. Dette kan vare i opptil tre dager før hodepinen begynner, og viser seg ofte som tretthet, matlyst, lysømfintlighet, irritabilitet og stivhet i nakken.
- Aura-fasen kan vare opptil én time før hodepinen, og arter seg vanligvis som synsforstyrrelser – flekker, linjer, lysglimt, stjerner eller midlertidig blindhet. Andre symptomer kan være svakhet på én side av kroppen, svimmelhet, nummenhet og prikking. Noen opplever aura uten at det utvikler seg til selve hodepinen.
- Hodepine- eller hovedanfallsfasen er det mest kjente symptomet på migrene – intens, pulserende hodepine. Den kan føles lokalisert eller over hele hodet, og ledsages ofte av kvalme, oppkast og overfølsomhet for lys og/eller lyd.
- Oppløsningsfasen er når smertene trekker seg tilbake. Dette skjer gjerne gradvis, men kan oppleves som et plutselig «slipp». For noen letter det ved oppkast eller gråt, og mange opplever at søvn hjelper.
- Restitusjons- eller postdromalfasen kommer til slutt og kalles ofte «migrenebakrus». Migrene er en krevende opplevelse, så det er ikke rart kroppen og hodet trenger tid for å komme seg. Symptomene kan ligne de som oppleves i den prodromale fasen, men det er ikke alltid tilfellet.
Advarsel! Enkelte symptomer på migrene kan ligne på de ved hjerneslag. Hjerneslag er en plutselig, alvorlig og potensielt livstruende tilstand hvor blodtilførselen til hjernen blir avbrutt eller redusert, og hjernen ikke får nok oksygen eller næring. Får du plutselig kraftig hodepine, problemer med å snakke eller forstå, hengende munnvik på én side, eller plutselig nummenhet eller svakhet i ansikt, arm, ben – særlig på én side – ring ambulanse umiddelbart!
Hva forårsaker migrene?
De fleste som får migrene er genetisk disponert for det. Migrene kan hoppe over en generasjon, og arv skyldes ofte feil eller mutasjon i flere gener.
Likevel avgjør ikke bare genetikk vår helse – du kan være arvelig disponert uten å få migrene.
Migrene er ikke en hormonell sykdom (personer med migrene har ikke nødvendigvis unormal hormonfunksjon), men migrene påvirkes av hormonelle svingninger. De hormonelle variasjonene kvinner opplever i løpet av livet kan forklare hvorfor migrene er tre ganger vanligere blant kvinner enn menn:
- migrene starter i puberteten hos 10–20 % av kvinner med migrene;
- pubertet utløser oftere migrene uten aura;
- det er ofte sammenheng mellom menstruasjon og når migreneanfall starter;
- graviditet reduserer som oftest hyppigheten av migreneanfall og kan til og med fjerne dem helt;
- selv om migrene ofte forverres før overgangsalderen, avtar den gjerne etterpå.
Noen opplever migreneanfall kun i forbindelse med menstruasjon. Dette kalles katamenial migrene eller menstruasjonsmigrene, og har sammenheng med fallet i østradiol som skjer rundt menstruasjonen. Migreneanfallet kan begynne to–tre dager før menstruasjon og vare tre–fire dager etter. Denne typen migrene er ofte langvarig, intens og relativt motstandsdyktig mot behandling.
OBS! Hormonell prevensjon påvirker hormonproduksjonen og kan endre migreneanfallene (både positivt og negativt). Har du migrene, bør du rådføre deg med fastlege eller gynekolog om hvilken prevensjonsmetode som passer best for deg.
Utløsende faktorer
Personer med migrene er ofte følsomme for en rekke stimuli som kan «utløse» et migreneanfall, selv om de ikke er årsaken til lidelsen i seg selv.
Å identifisere utløsere er ikke lett. Listen over mulige syndere er lang, og det kan gå opptil åtte timer før en trigger gir anfall. I tillegg kan utløsere endre seg over tid – miljøfaktorer kan være utløser i en periode, men ikke i en annen.
Sanseinntrykk og miljøfaktorer som sterkt eller blinkende lys, høye lyder, ekstreme temperaturer, høyde over havet, værforandringer og sterke lukter eller smaker kan utløse anfall. Utløsere er ikke alltid brå – for eksempel kan langvarig skjermbruk være nok.
Sult og dårlig ernæring er også vanlige utløsere. Prøv å unngå usunn mat, mat med visse tilsetningsstoffer – særlig MSG, glutamat, tyramin, nitrat og aspartam – hvis du mistenker at mat utløser dine anfall. For mye koffein, eller å plutselig slutte helt, kan også utløse migrene. Selv mild dehydrering kan ha betydelig innvirkning.
Mangel på fysisk aktivitet eller overtrening kan utløse migreneanfall, spesielt om det er uvant for deg. Jevnlig, tilpasset trening har imidlertid en positiv effekt på smertehåndtering generelt.
Fysiske tilstander som hodeskader, sykdom med hosting, samt muskelspenninger (ofte på grunn av dårlig holdning) kan utløse anfall.
Hormonfaktorer, som menstruasjon, hormonell prevensjon og til og med seksuell aktivitet, kan også være triggere.
Mengden søvn du får har stor betydning, det samme gjelder et stabilt søvnmønster. Å legge seg sent, sove lenge, eller ta uvanlige ettermiddagslurer kan være utløsende. Mistenker du at søvn er en trigger, lag deg et søvnregime som er gjennomførbart og sunt, og hold deg så tett opp til det som mulig.
Stress og spenning forbindes ofte med hodepine – og migrene er intet unntak. Du kan også oppleve det som kalles en helgehodepine, utløst ikke av selve stresset, men av dets plutselige fravær. I begge tilfeller bør du forsøke å redusere ditt totale stressnivå.
Endringer i rutine kan utløse migrene, også positive ting som ferie. Å reise over tidssoner påvirker dessuten søvnen og kan forverre problemet.
Noen av oss bygger ubevisst opp uheldige rutiner. Overforbruk av smertestillende kan for eksempel føre til kronisk hodepine. Planlegger du å selvmedisinere, gjør deg godt kjent med både korttids- og langtidseffektene pålitelig informasjon om medisinen via gode kilder, og hold deg til anbefalte doser.
Angst og depresjon sammenfaller ofte med migrene. Kvinner som lever med migrene er mer sårbare for angst og depresjon, som igjen kan utløse anfall. Å kontakte psykolog eller psykiater kan være til stor hjelp.
Myter om migrene
Årsakene til og mekanismene bak migrene er fortsatt ikke fullt ut forstått, og dessverre eksisterer det mange misoppfatninger om denne sykdommen. Det er ikke uvanlig å trekke feil forbindelser mellom migrenens symptomer og andre tilstander.
Det er ikke en fordøyelsessykdom
Kvalme og oppkast er blant diagnostiske kriterier for migrene, og også vanlige følgesymptomer av sterke smerter. Fordi kvalmen og oppkastet ved migrene vanligvis bare er tilstede under anfall, tyder det på at plagene skyldes smerten – og ikke at det er en fordøyelsessykdom.
Det er ikke en øyetilstand
Kvinner som opplever migrene med aura rapporterer ofte synsforstyrrelser – lysglimt, «linjer», midlertidig blindhet eller annet. Ikke-migrenehodepiner kan også skyldes synsproblemer, men disse pleier å være mindre intense, og ikke ledsages av pulserende smerte eller tilleggssymptomer.
Det er ikke bihulebetennelse
Migrene blir ofte feildiagnostisert som bihulehodepine. Nesetetthet og trykk i ansikt og nese forekommer også ved migrene, men bihulebetennelse innebærer i tillegg feber, vond lukt, tykk misfarget nesesekret og noen ganger endret luktesans (bare ved bihulebetennelse). Medisiner mot bihulehodepine kan gjøre migreneanfall verre.
Diagnose og behandling
Først og fremst må du få en riktig diagnose. Opplever du migreneanfall eller har migrene i familien, kan en lege som jobber med smertebehandling (helst nevrolog) stille diagnosen ved å undersøke deg, høre om symptomene dine og helsehistorien din.
Undersøkelser for å utelukke andre årsaker til smerter kan være:
- MRI. En MR-undersøkelse brukes for å diagnostisere svulster, slag, blødninger, infeksjoner og andre nevrologiske sykdommer.
- CT. En CT-undersøkelse brukes for å påvise svulster, infeksjon, hjerneskade, blødninger eller andre medisinske årsaker til hodepine.
Det finnes en rekke medisiner spesielt utviklet for å behandle migrene, og de kan deles i to hovedgrupper:
- Smertelindrende medisiner. Disse tas under anfall og skal stoppe eller redusere symptomene.
- Forebyggende medisiner. Disse brukes jevnlig, ofte daglig, for å redusere både intensitet og hyppighet av anfallene.
Behandlingen må tilpasses hvor ofte og hvor sterke hodepinene dine er, om du har kvalme eller oppkast, og eventuelle andre sykdommer. Ved å kartlegge og unngå utløserne dine, gjøre nødvendige livsstilsendringer, samt finne riktig medisin, kan du håndtere migreneanfallene dine – og kanskje til og med hindre dem helt.
Du kan spore syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
