Funksjonsnedsettelse og seksuell helse
Seksuelle behov blant mennesker som lever med funksjonsnedsettelse er de samme som for alle andre, men å overvinne stigma og få tilgang til grunnleggende informasjon og tjenester relatert til seksuell helse er mye mer utfordrende for dem. Personer med funksjonsnedsettelser blir fortsatt uforholdsmessig dårligere ivaretatt når det gjelder seksualundervisning og ressurser, både i ungdomstid og senere i livet. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan informasjon om seksuell helse kan gjøre mer tilgjengelig for alle, uansett fysiske eller mentale evner.
Så mye som 10 % av jordens befolkning lever med en eller annen form for funksjonsnedsettelse, og mennesker som lever med funksjonsnedsettelse blir ofte frakoblet sine seksuelle behov. Deres seksualitet og reproduktive helse blir ofte neglisjert, noe som gjør det vanskeligere å kjempe for disse rettighetene.
Konsekvenser av ableisme
‘Ableisme’ er bevisst eller ubevisst diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvis du ikke selv blir påvirket av en funksjonsnedsettelse, legger du kanskje ikke merke til hvordan noe du tar for gitt i hverdagen, kan bli en enorm utfordring for noen andre om det ikke blir tilrettelagt. Selv mennesker med gode intensjoner kan være uvitende om andres erfaringer og dermed lett falle inn i diskriminerende mønstre, og uforvarende stille mennesker med funksjonsnedsettelse i en vanskeligere situasjon. Vi kan øke bevisstheten for å motvirke dette.
Som alle andre har også mennesker med funksjonsnedsettelse seksuelle behov, ønsker og fantasier de vil uttrykke og oppleve, men de fleste uten funksjonsnedsettelse ser ofte bort og bytter tema når dette kommer opp. Lærere, leger og andre som kunne hjulpet, ignorerer fortsatt ofte betydningen av disse grunnleggende menneskelige behovene for den som lever med funksjonsnedsettelse. Dette forsterker stigma og øker avstanden mellom dem som lever med funksjonsnedsettelse og andre.
De som lever med funksjonsnedsettelse møter i tillegg ekstra utfordringer knyttet til sin seksuelle og reproduktive helse. Ikke bare handler mange av oss tankeløst, men samfunnet og infrastrukturen vår er bygd for gjennomsnittspersonen uten tanke på hvor forskjellige menneskers behov faktisk er, med mindre de blir minnet på det.
Mangel på tilgjengelig informasjon
Seksualundervisning er en grunnleggende rettighet. Alle unge bør ha mulighet til å lære om anatomi, pubertet og kroppslige endringer, seksuell helse, prevensjon, samtykke og annen viktig informasjon. Dessverre utelukkes ofte personer med funksjonsnedsettelse fra slike samtaler. Mange får hjemmeundervisning av ulike grunner, og da er det foreldrenes ansvar å gi grunnleggende seksualundervisning i tillegg til alt annet. Likevel styrer mange foreldre unna å snakke om seksualitet — enten barna har funksjonsnedsettelse eller ikke. Noen foreldre er redde for ungdomstiden, når barna slutter å være barn og får behov for sex og nære relasjoner utenfor familien. Andre distanserer barna sine fra seksualitet fordi de opplever dette grunnleggende behovet som syndfullt.
Dersom et barn med funksjonsnedsettelse går på skole, kan det være utfordrende å relatere informasjon om forandringer i kroppen til sin situasjon, fordi mangfoldet av kropper sjelden er representert.
Ungdom uten noen å snakke med om kroppen sin og nye erfaringer, kan få dårligere selvtillit rundt egen seksualitet, og havner lettere i situasjoner med seksuell vold, helseproblemer, uplanlagt graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.
Seksuell og fysisk vold
Mennesker med funksjonsnedsettelse har høyere risiko for å oppleve seksuell og fysisk vold enn andre.
Hvis en person ikke forstår hva som skjer med henne, er det mye mindre sannsynlig at hun roper på hjelp eller klarer å komme seg bort fra seksuelle overgrep. Ofte står overgriperen henne nærmest: det kan være familie, omsorgspersoner, helsepersonell eller personlige assistenter. Personer med funksjonsnedsettelse som opplever vold er ofte i et avhengighetsforhold til overgriperen og har ingen å henvende seg til — og selv om de søker hjelp, blir de ofte ikke tatt på alvor av myndighetene.
Les mer om å bygge opp intimitet etter et voldelig forhold.
Dårlig tilgang
Mange som lever med funksjonsnedsettelse får ikke tilgang til nødvendig informasjon om sin seksuelle og reproduktive helse på grunn av fysiske hindringer. Dårlig tilrettelagte, utdaterte eller nedslitte bygg, spesielt i distriktene, kan by på uoverkommelige utfordringer for personer med nedsatt bevegelsesevne. Dette øker risikoen for ubehandlede sykdommer og komplikasjoner knyttet til seksuell og reproduktiv helse, som kjønnssykdommer eller uønsket graviditet.
Noen steder mangler helsepersonell kunnskap og opplæring til å betjene mennesker med funksjonsnedsettelse, slik at behovene deres blir ignorert eller ikke tatt på alvor. Enkelte helsearbeidere har også fordommer mot å tilby seksuelle helsetjenester til funksjonshemmede; de begrenser tilgang eller avviser unges ønske om å bli gravid eller få barn, fordi de ikke ser seksuell adferd som «riktig» for noen med et kroppsbilde som skiller seg fra normen.
Stereotypier
I mange samfunn blir ikke personer med funksjonsnedsettelse sett på som seksuelle individer. Det gjør det vanskeligere å finne partnere, ha sunne forhold og utfolde seg seksuelt. Forutinntatte holdninger fratar mennesker som lever med slike utfordringer grunnleggende rettigheter og frihet. Stereotypier sorterer oss i grupper uten interesse for nyanser eller individuelle forhold. Vi bruker mentale snarveier daglig, men bør tenke oss om to ganger når det gjelder spørsmål om menneskeverd.
Ekskludering fra beslutningsprosesser
Mennesker med funksjonsnedsettelse holdes ofte utenfor beslutninger som direkte påvirker deres rettigheter og velvære. Mange ser fortsatt på dem kun som brukere av tjenester fremfor mennesker som selv kan bidra til å løse sine problemer, uttale seg om egne behov og foreslå løsninger. Ved å utelate kanskje den viktigste kilden til informasjon, blir gode intensjoner ikke til gode handlinger.
Manglende støtte
En annen altfor vanlig stereotypi er at personer med funksjonsnedsettelse ikke kan være gode foreldre. Når mennesker med spesielle behov ønsker å bli foreldre, latterliggjøres de og fratas ofte støtten som tilbys andre. Faktum er at de fleste kvinner med funksjonsnedsettelse — selv de med intellektuelle utfordringer — kan ta svært godt vare på barna sine. Det kan hende de trenger noe tilpasning av utstyr og ekstra hjelp, men de klarer å danne familie og oppdra barn. Likevel har de mye høyere risiko for å miste foreldreretten, for sosialtjenesten fjerner langt oftere barn fra slike familier – oftest uten bevis – på grunn av dype fordommer som sitter særlig sterkt i helsevesenet.
Svangerskap, fødsel og barseltid er krevende for alle kvinner, og ekstra utfordrende for en kvinne med funksjonsnedsettelse. Manglende tilgang til ressurser og helsetjenester fører også til større risiko for komplikasjoner, fordi hjelpen ofte kommer for sent.
Løsninger for bedre tilgang til seksuell og reproduktiv helse
Den seksuelle og reproduktive helsen til mennesker med funksjonsnedsettelse får i dag ikke nok oppmerksomhet. Her er noen forslag til hvordan vi kan gjøre deres opplevelse bedre:
Øk bevisstheten
Når 10 % av befolkningen har en eller annen funksjonsnedsettelse, og enda flere berøres som pårørende, er det uklokt av samfunnet å ignorere disse spørsmålene. Kunnskap om hvordan det er å leve med ulike funksjonsnedsettelser og informasjon om at de fleste kan leve gode og sunne liv tross utfordringer, er avgjørende for å bryte stigma.
Å gi helsepersonell opplæring i hvilke sosiale utfordringer som følger med funksjonsnedsettelse, vil også bidra til å gjøre ressurser og informasjon mer tilgjengelig for flere.
Åpne beslutningsprosessene
Inkluderende beslutningsprosesser betyr å lytte til alles erfaringer. Personer med funksjonsnedsettelse blir ofte sett på som udekte til å tale sin sak og derfor ekskludert fra avgjørelser som angår dem selv. Ideelt sett bør beslutninger tas av dem som må leve med konsekvensene, med støtte fra fagfolk etter behov. Da kan gode intensjoner bli til virkelige forbedringer.
Mer inkluderende seksualundervisning
De fleste læreplaner for reproduktive og seksuelle emner er laget for den jevne befolkning, slik at unge med spesielle behov ofte føler seg utelatt. Å representere mennesker med nedsatt funksjonsevne, helseutfordringer eller intellektuelle funksjonsnedsettelser i skolepensum, hjelper dem til å bli sett og gir alle bedre forståelse for hvordan seksualitet og reproduksjon kan være ulikt i forskjellige livssituasjoner.
Representasjon betyr noe. Uten kunnskap blir folk lett redde og antar det verste. Mer mangfoldig informasjon om kropper og erfaringer gjør det lettere å forstå hverandres utfordringer og bryte stigma.
Bedre infrastruktur og tilgang på tjenester
Spesialtransport, inkluderende bygg og åpenhet i lokalsamfunnet er avgjørende for å sikre verdighet og likestilling for dem som lever med funksjonsnedsettelse. Sykehus, klinikker, offentlige og kommersielle bygg bør ha rullestolramper og heiser som gjør det mulig å komme inn for dem med nedsatt bevegelsesevne.
Økonomi er også avgjørende for likeverdig behandling. Mange med funksjonsnedsettelse lever i fattigdom, så spesialtilpasset transport eller støtte til reiseutgifter må sikres for at alle skal få tilgang.
Enten du blir påvirket av funksjonsnedsettelse eller ikke, vil mer tilgjengelige tjenester i nærmiljøet gjøre livet bedre for alle. Vi får ikke ekte likestilling før behovene til dem med funksjonsnedsettelse tas hensyn til. La oss gjøre verden bedre – for alle sammen.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
