Hva er mensen-bæsj og hvorfor skjer det?
Mensen er rotete. Det påvirker helsen, humøret og velværet vårt, og det er bare irriterende å forholde seg til. Fra smertefulle kramper til kviser og oppblåsthet, hormonene våre gir oss aldri fred. I denne artikkelen ser vi nærmere på et lite omtalt, men vanlig fenomen—mensen-bæsj. Altså, som om blødning, smerter og humørsvingninger ikke var nok, kan det å bli sittende låst på badet i timevis bli prikken over i-en.
I dagene før og under menstruasjonen vil du sannsynligvis oppleve ulike ubehagelige og til og med rare symptomer. De vanligste menstruasjonsplagene inkluderer magesmerter, ryggsmerter, oppblåsthet, hodepine, sterkere følelser og tretthet. Men mange kvinner opplever også endringer i avføringen.
I tillegg til kramper og blødning, kan avføringen din bli mykere og lukte sterkere, og du kan også måtte løpe oftere på do. Ikke bekymre deg – denne ekstra rotete situasjonen er også helt normal. La oss finne ut hvorfor det skjer.
En gjennomgang av menstruasjonssyklusen
Vi blir ofte ledet til å tro at mensen bare handler om blødning. Men hvis du noen gang har hatt mensen, vet du at blødningen ofte er det minst irriterende symptomet, og mensen-bæsj kan være én av de verste. For å forstå hvorfor tarmen blir vill i mensenperioden, må vi se på hvordan hormonene endrer seg gjennom syklusen.
En vanlig syklus varer mellom 25 og 35 dager; lengden varierer fra person til person og fra syklus til syklus. Gjennom hver syklus opplever en menstruerende person flere hormonelle endringer, styrt av hjernen, eggstokkene og livmoren.
I starten av syklusen (fra første dag med mensen) ligger kjønnshormonene—østrogen, testosteron og progesteron—på lavt nivå. Etter noen dagers blødning frigjør hypofysen i hjernen follikkelstimulerende hormon (FSH), som starter follikkelfasen. FSH stimulerer et dusin eller flere follikler i eggstokkene til å utvikle de umodne eggene de inneholder.
Som regel utvikler én follikkel seg raskere enn de andre, og blir den dominerende follikkelen som lar et sunt egg modnes helt for å forberede eggløsning. (Når flere egg modnes samtidig, kan det bli tvillinger eller trillinger.) Resten av folliklene blir bare absorbert tilbake av kroppen.
Den dominerende follikkelen produserer østradiol som gjør livmorslimhinnen tykkere for å forberede seg på et mulig svangerskap, og rundt midten av syklusen stimulerer den hypofysen til å sende ut en bølge av luteiniserende hormon (LH), som utløser eggløsningen.
I løpet av de 12–24 timene med eggløsning, blir det modne egget sluppet ut i den nærmeste egglederen hvor det beveger seg mot livmoren for eventuell befruktning.
Etter eggløsning omdannes den sprukne follikkelen til en midlertidig cellemasse kalt det gule legemet (corpus luteum), som fortsetter å produsere østrogen og starter å produsere progesteron for å støtte et mulig svangerskap.
Nå starter den siste fasen av syklusen, lutealfasen. Dersom egget blir befruktet og en graviditet etableres, fortsetter det gule legemet å produsere progesteron i omtrent 12 uker, til morkaken tar over jobben med å opprettholde miljøet i livmoren.
Blir egget ikke befruktet, brytes det gule legemet ned etter omtrent ti dager. Da synker både østrogen- og progesteronnivåene igjen, livmorslimhinnen opprettholdes ikke lenger, og det forlater kroppen din som menstruasjonsblod.
Kjønnshormoner og tarmbevegelser
Du lurer kanskje på hvorfor lave hormonnivåer de første dagene med mensen kan utløse hyppigere dobesøk eller diaré.
Det vi ofte kaller kjønnshormoner regulerer ikke bare forplantning, men er også involvert i mange andre systemer i kroppen. Når de svinger, påvirker de energinivået vårt, søvn, sosialt driv, libido og fysisk helse. De kan også forstyrre fordøyelsessystemet.
For eksempel har østrogen en avslappende effekt på den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen. Når østrogennivåene er høye i dagene før og under eggløsning, kan du merke mer regelmessig avføring. Progesteron, derimot, kan føre til væskeretensjon, noe som forårsaker forstoppelse og oppblåsthet.
Prostaglandiner og tarmbevegelser
En annen viktig aktør i denne prosessen er en gruppe fettstoffer kalt prostaglandiner. Akkurat som hormoner er prostaglandiner budbringer-kjemikalier. Men i stedet for å produseres i endokrine kjertler og reise gjennom blodet, lages prostaglandiner inne i cellene akkurat når de trengs.
Akkurat som hormoner har prostaglandiner mange forskjellige funksjoner som vi fremdeles lærer mer om. Vi har identifisert minst ni forskjellige typer som påvirker ulike prosesser, inkludert utvidelse av blodårer, muskelkontraksjon, stimulering og lindring av smerte, betennelse og blodkoagulering.
Under menstruasjonen stimulerer prostaglandiner livmoren til å trekke seg sammen og støte ut slimhinnen, noe som kan gi kramper.
Prostaglandiner stimulerer også den glatte muskulaturen i tarmene til å trekke seg sammen, noe som fører til hyppigere og løsere avføring—mensen-bæsj.
Vanlige symptomer på mensen-bæsj er:
- Diaré
- Økt hyppighet
- Kraftigere lukt enn vanlig
- Magesmerter under avføring
- Oppblåsthet
Selvfølgelig er vi alle litt ulike, så symptomene varierer fra person til person. Noen kvinner plages ikke i det hele tatt av mensen-bæsj, mens andre faktisk opplever mer forstoppelse i starten av mensen.
Hva kan gjøre mensen-bæsj verre?
Naturrelaterte hormonendringer er bare én grunn til at noen mennesker får mageproblemer. Kosthold, eksisterende helseproblemer og mental helse kan også påvirke avføringsmønsteret ditt.
Kostholdet ditt
Det er ingen hemmelighet at kroppen din ofte craver søtt og salt før mensen. En fersk studie har vist at slike cravings henger sammen med lavere insulinfølsomhet, noe som er vanlig i lutealfasen. I denne fasen trekker ikke kroppen like mye energi ut av maten, og derfor blir du mer sulten og får lyst på karbohydratrik mat. Dette er kroppens måte å prøve å dekke sine energibehov.
Likevel er søte, stivelsesrike og fete matvarer ikke det beste for helsen din eller fordøyelsen. De kan gi forstoppelse og væskeretensjon, spesielt etter eggløsningen når progesteronnivået er høyest.
Eksisterende helseproblemer
Irritabel tarm (IBS), inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og matintoleranser er eksempler på mage- og tarmtilstander som kan forverres under mensen. Selv om sammenhengen mellom menstruasjon og disse tilstandene ikke er helt klar, peker man ofte på endringer i kosthold, kortisolnivåer og prostaglandinnivåer.
Økt stress
Mange kvinner blir mer følsomme for stress noen dager før mensen starter. Om du kjenner deg mer engstelig og irritert i lutealfasen, skyldes det sannsynligvis forhøyede kortisolnivåer, slik mange studier viser.
En krangel med en venninne, bekymringer for regninger, eller masete barn kan trigge stress som frigjør en cocktail av hormoner. Stress bremser ned prosesser i magen og tynntarmen, mens det øker farten i tykktarmen. Sommerfugler i magen kan derfor fort bli til stress-diaré når stresset øker.
Hva kan du gjøre for å håndtere mensen-bæsj?
Det er plagsomt, men det gode er at det finnes måter å takle mensen-bæsj og relaterte mageproblemer på.
Hold deg hydrert
Å drikke godt med vann hjelper fordøyelsessystemet og forebygger forstoppelse. Hvis du får diaré de første dagene med mensen, mister du antagelig mye væske uten å merke det. Derfor er det ekstra viktig å få i seg nok væske da.
Spis et balansert kosthold
Kosthold rikt på fiber fra frukt, grønnsaker, fullkorn og belgfrukter hjelper å regulere tarmen og lindrer forstoppelse. Men på de verste dagene av mensen, når du er oppblåst og har diaré, kan det lønne seg å redusere fibermengden og heller fokusere på proteiner. For mye fiber kan gjøre mensen-bæsj verre.
Begrens koffein og alkohol
Både koffein og alkohol gir væsketap og kan irritere mage-tarmsystemet, noe som øker risikoen for diaré og oppblåsthet. Under mensen er kroppen dessuten ofte mer følsom for virkningen av koffein og alkohol, noe som gir mer uro og nervøsitet—og forverrer mensen-bæsj.
Lett trening er din venninne
Regelmessig fysisk aktivitet stimulerer fordøyelsen og lindrer oppblåsthet og forstoppelse. I tillegg øker trening blodsirkulasjonen og produksjonen av endorfiner, som igjen senker nivåene av prostaglandiner og smertene de forårsaker. Bare litt trening, som en gåtur eller yoga, kan gjøre underverker.
Vurder reseptfrie medisiner
Reseptfrie medisiner mot diaré eller betennelsesdempende smertestillende kan hjelpe mye. Ibuprofen lindrer kramper og mensen-bæsj ved å senke produksjonen av prostaglandiner. Slik kan du løse to problemer med én pille.
Bruk varme
Varmetepper, varmtvannsflaske, eller et varmt bad/dusj kan dempe livmorkontraksjonene prostaglandinene forårsaker. Dette kan igjen lindre smertene og redusere antall dobesøk. Varme er ingen mirakelkur, men kan gjøre at du føler deg mer komfortabel.
Spor symptomene dine
Å føre en menstruasjonsdagbok eller bruke en app for mensensporing kan hjelpe deg å oppdage sammenhenger mellom mensen, tarmen og andre symptomer. Registrering gjør det lettere å forstå om symptomene dine er relatert til mensen.
WomanLog tilbyr en hendig app hvor du kan registrere mensdagene, følge med på hormonendringer og spore hundrevis av mulige symptomer.
Etter å ha loggført symptomene noen måneder, vil appen hjelpe deg å se mønstre. Det kan gjøre det lettere å forstå om endringer i avføringen skyldes mensen eller noe annet. Jo lenger du sporer, desto tydeligere blir mønstrene.
Snakk med helsepersonell
Noen ekstra minutter på do i starten av mensen er én ting, men kraftig diaré, smertefull oppblåsthet eller forstoppelse hver måned kan være tegn på andre problemer. Blir symptomene sterke eller varer mer enn 1–3 dager, burde du oppsøke lege i tilfelle du har andre mage-tarm-tilstander som bør undersøkes.
Avslutningsvis
Mensen kan være fysisk, psykisk og emosjonelt utfordrende. Husk at det ikke er rart hvordan kroppen føles—mange opplever det samme hver måned. Vi håper du nå har en bedre forståelse av hva mensen-bæsj er, og hvordan du kan håndtere det.
Last ned WomanLog nå:
