Overgangsalderen er perioden i en kvinnes liv hvor menstruasjonen stopper, noe som markerer slutten på kroppens reproduktive funksjon. Både overgangsalderen og perimenopausen (overgangen til overgangsalder) er forbundet med en rekke symptomer som kan ha stor innvirkning på en kvinnes livskvalitet.
Overgangsplager kan være utfordrende, og det kan være vanskelig å akseptere at prosessen er knyttet til alderdom. Likevel, som med alle andre uunngåelige kroppslige endringer, vil det å være informert og i fred med det som skjer bidra mye til å lette prosessen og håndtere symptomene.
“Overgangsalder” brukes ofte som et samlet begrep for disse tre fasene:
Perimenopausen starter når en kvinnes eggstokker begynner å produsere mindre østrogen og progesteron. På grunn av denne naturlige nedgangen av reproduktive hormoner, kan menssyklusene variere og kroppen gjennomgå en rekke endringer frem til eggstokkene slutter å produsere egg, og menstruasjonen stopper helt. Perimenopausen varer vanligvis omtrent 4 år, men kan vare alt fra noen måneder til et tiår.
Overgangsalderen bekreftes når en kvinne ikke har hatt menstruasjon på ett år. For de aller fleste kvinner inntreffer overgangsalderen mellom 45 og 55 års alder. Etter overgangsalderen kommer postmenopausen—symptomene avtar som regel på dette tidspunktet. Hele prosessen kan ta 2–12 år fra start til slutt.
Primær for tidlig overgangsalder oppstår når eggstokkene ikke fungerer normalt. Dette kan skyldes genetiske sykdommer (som Turner syndrom), autoimmune sykdommer og primær ovariesvikt som fører til raskere aldring av eggstokkene. Primær for tidlig overgangsalder kan også skyldes medisinske inngrep som kirurgisk fjerning av eggstokker, strålebehandling mot bekkenet eller cellegift mot kreft.
Hormonbehandling anbefales ofte i det minste frem til overgangsalderen vanligvis ville ha inntruffet, for å beskytte hjerne, hjerte og bein.
Ved sekundær for tidlig overgangsalder fungerer eggstokkene normalt, men hormonsignalene fra hjernen kommer ikke frem. Dette skyldes som regel sykdommer i hypofysen eller hypothalamus.
Overgangsalderen fører til plager forbundet med østrogenmangel, såkalte klimakterielle plager (eller klimakteriesyndrom), som indikerer de endokrine, fysiske og psykiske endringene som oppstår i denne perioden. Alvoret i plagene varierer fra kvinne til kvinne.
Klimakterielle plager inkluderer:
Menstruasjonen blir vanligvis uregelmessig og/eller sjeldnere. Noen ganger hopper en over en måned eller blir borte i flere måneder før de kommer som før. Syklusen kan også forkortes for en periode før den forsvinner helt. Graviditet kan inntreffe uansett endringer i menstruasjon—har du mistet mensen, anbefales en graviditetstest for seksuelt aktive kvinner, i tillegg til jevnlige legebesøk gjennom hele perimenopausen, overgangsalderen og postmenopausen, ettersom dette kan bidra til å oppdage eventuelle helseproblemer som følger av hormonelle endringer.
Dette er den vanligste manifestasjonen av lave østrogennivåer. Hetetokter kjennetegnes av plutselig varmefølelse, ofte mest intens i ansiktet, nakken og brystet. Hetetokter følges ofte av nattesvette, som kan forstyrre søvnrytmen. Flere netter med søvnforstyrrelse kan føre til tåketankegang, irritabilitet og andre humørsvingninger karakteristisk for overgangsalderen.
For å håndtere hetetokter kan man kle seg i lag som enkelt kan tas av, ha et kaldt glass vann i nærheten, eller sørge for et kjølig sted å trekke seg tilbake til. Å identifisere og unngå potensielle utløsere for hetetokter kan også hjelpe. Dette kan være varme drikker, koffein, sterk mat, alkohol, stress, varmt vær—eller bare et varmt rom.
Vaginal tørrhet er ubehagelig, gir økt infeksjonsfare og kan gjøre sex ubehagelig eller til og med smertefull. Forståelig nok kan dette redusere lysten på sex. Vannbaserte vaginale fuktighetskremer og glidemidler samt østrogenbehandling lokalt kan bidra til å lindre plagene.
Lavere nivåer av kjønnshormoner og aldring gjør huden tynnere, tørrere og mer sårbar. Aldersflekker og mørkere områder kan oppstå i ansikt, på hender, hals, armer eller bryst, særlig dersom kvinnen har oppholdt seg mye i solen uten beskyttelse. Hudkreft og forstadier til hudkreft forekommer hyppigere.
Påfør solkrem med minst SPF 30 på utsatte steder hver dag før du går ut. Jevnlige kontroller hos hudlege anbefales også.
Kvinner har en tendens til å gå opp i vekt fordi forbrenningen blir langsommere, og fettet samler seg nå lettere på magen enn på lår og rumpe.
Uregelmessig menstruasjon kan gi uforutsigbare ømhet. Når østrogennivået synker, krymper det kjertelvevet i brystene. Det gir mindre tette og mer fettfylte bryster, noe som kan gi heng. En godt tilpasset BH av god kvalitet, brystøvelser og god holdning kan bremse endringene noe.
Dette kommer som oftest i form av små, ufrivillige lekkasjer ved nysing, latter, hosting eller tunge løft. Når vevet rundt skjede og urinrør mister elastisitet, kan kvinnen oppleve plutselig sterk trang til å urinere med påfølgende lekkasje. Bekkenbunnsøvelser og vaginal hormonbehandling kan lindre plagene.
Overgangsalderen er like mye en følelsesmessig belastning som en fysisk. Humørsvingninger, manglende følelseskontroll og følelser som skifter maske er en del av “gleden” med overgangsalderen. Vanlige symptomer er:
Et svært vanlig og alvorlig symptom i overgangsalderen.
Mange kvinner merker at de blir mer irritable og mindre tolerante overfor ting som tidligere ikke plaget dem.
Nervøsitet og panikkanfall er heller ikke uvanlig i overgangsalderen.
Mange kvinner i overgangsalderen opplever å gråte oftere, enten over små hverdagslige ting eller uten noen åpenbar grunn. Gråt kan redusere stress gjennom forløsning av oppdemmede følelser.
Søvnløshet kan bidra til humørsvingninger fordi det påvirker hverdagsfungeringen. Mellom 40–50 % av kvinner opplever søvnløshet i overgangsalderen.
Små minneglipp, som å gå inn i et rom og ikke huske hvorfor, er ganske vanlig.
Dette kan føles frustrerende, men så lenge det ikke hemmer hverdagen behøver det ikke være grunn til bekymring. Hjernetåke går vanligvis over etter hvert som kroppen tilpasser seg den nye hormonbalansen. Dersom plagene er alvorlige, kontakt lege.
Østrogen fremmer aktivitet i osteoblaster—cellene som bygger opp skjelettet. Etter overgangsalderen fører synkende østrogennivå til lavere beintetthet, noe som gjør kvinner sårbare for osteoporose. Håndledd, ryggrad og hofter påvirkes spesielt ofte.
Jo tidligere overgangsalderen inntreffer, desto større risiko for osteoporose. Andre risikofaktorer er undervekt (KMI under 19 kg/m2), mangel på kalsium eller vitamin D, hypertyreose, tidligere beinbrudd i voksen alder og visse medisiner (f.eks. steroider).
Østrogen beskytter også mot hjerte- og karsykdom, særlig åreforkalkning. Etter overgangsalderen forsvinner denne beskyttelsen. Kvinner som røyker, er overvektige, lite fysisk aktive eller har familiehistorie med hjerte- og karsykdommer er mest utsatt.
Hjerte- og karsykdom er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner. Har du bekymringer for hjertehelsen, ta kontakt med lege.
Det finnes mange måter å håndtere og dempe endringene som følger med overgangsalderen. Hormonbehandling er én av dem. Hormonbehandling er effektivt mot plager, særlig hetetokter og nattesvette.
Kvinner som har gjennomgått total hysterektomi anbefales østrogen-behandling alene, som kan gis som daglige tabletter, ukentlige eller to-ukentlige plaster, daglig gelè eller implantat. For å motvirke vaginal tørrhet kan lokal østrogenbehandling brukes i form av vaginale kremer, ringer eller stikkpiller. De fleste kvinner får kombinert hormonbehandling (østrogen og gestagen), enten som syklisk/se-kvensiell behandling (gir blødninger) eller kombinert kontinuerlig behandling (gir ingen blødning). Kombinasjonsbehandling finnes som tabletter, plaster og implantat.
Mulige bivirkninger inkluderer brystømhet, hodepine, leggkramper, kvalme, irritabilitet, depresjon, og visse typer hormonbehandling er forbundet med økt risiko for blodpropp og brystkreft hos noen kvinner. Disse kan ofte avhjelpes ved å endre dose, virkestoff eller administrasjonsform.
Det finnes også andre medisiner som kan lindre plager i overgangsalderen, for eksempel tibolon, et syntetisk steroid med kombinert østrogen-, gestagen- og androgenvirkning. Lavdose antidepressiva kan også være til hjelp for noen.
Fytoøstrogener finnes naturlig i planter og kan binde seg til kroppens østrogenreseptorer. Derfor spiser noen kvinner matvarer rike på fytoøstrogener, men mer forskning er nødvendig for å dokumentere effekten.
Salvieekstrakt brukes av kvinner for å redusere hetetokter og nattesvette i overgangsalderen, og har betennelsesdempende egenskaper. Vitamin D og kalsium kan forebygge osteoporose.
Tren regelmessig. Dette er avgjørende både for figuren og for hormonbalansen. Yoga eller tai chi kan bedre balanse og koordinasjon og redusere faren for fall. Styrk bekkenbunn og perineum. Kegel-øvelser kan hjelpe mot urinlekkasje.
Psykoterapi kan være svært nyttig for å bearbeide følelsesmessige påkjenninger. Hypnoterapi kan redusere hetetokter for noen kvinner, og også bedre søvn. Avslapningsteknikker, som dyp pusting eller guidet visualisering, kan også hjelpe.
Sørg for nok søvn. Unngå koffein før leggetid og for mye alkohol. Det lønner seg å være fysisk aktiv om dagen, men ikke rett før sengetid. Oppretthold et sunt kosthold. Spis variert, inkludert grønnsaker, frukt og grove kornprodukter. Begrens inntak av mettet fett, sukker og olje. Vær sosial av og til. Mennesker er flokkdyr; vi trenger hverandre. Ta vare på relasjonene dine—venner og kjære gjør livet meningsfylt.
Du kan spore mensen og symptomer med WomanLog. Last ned WomanLog nå: