Hodepine. Ømme bryster. Humørsvingninger. Irritabilitet. Kramper. Tretthet. Søvnproblemer. Oppblåsthet. Matlyst. Akne. PMS er ikke nådig.
PMS, eller premenstruelt syndrom, er et sett med fysiske og emosjonelle symptomer som mange kvinner opplever i dagene før menstruasjonen. Disse viser seg vanligvis i løpet av de fem siste dagene før mensen og kan vare opptil en uke. Utvalg og intensitet av symptomene varierer fra kvinne til kvinne.
De kliniske utslagene av premenstruelt syndrom varierer, og det finnes ingen kjent årsak, noe som frustrerer både leger og kvinner som opplever dette. Den periodiske naturen av symptomene gjør det vanskelig å stille en sikker diagnose, spesielt siden beskrivelsene ikke alltid er presise.
Som ved andre kroppslige prosesser knyttet til den månedlige syklusen, kan jevnlig registrering av symptomer og deres endringer være til hjelp for å vurdere hyppighet, tid og alvorlighetsgrad av PMS-symptomene. Noen ganger blir kvinner overrasket når de finner ut at symptomene deres ikke alltid følger de hormonelle endringene.
Viktig! Enkelte opplevelser som kjennetegner premenstruelt syndrom overlapper med symptomer på andre prosesser og tilstander. Dersom dine symptomer er sterke, bør du oppsøke legen din.
For eksempel kan legen anbefale en test av skjoldbruskkjertelen. Sykdommer i skjoldbruskkjertelen er vanlige blant kvinner i fertil alder, og symptomer som vektøkning, depresjon og tretthet kan indikere problemer med skjoldbruskkjertelen.
Symptomer på PMS kan omtrentlig deles inn i tre kategorier:
Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig form for PMS. Symptomene på PMDD ligner PMS, men er så intense at de kan forstyrre arbeid, sosiale aktiviteter og relasjoner. PMDD varer dessuten lengre enn PMS—opptil to uker.
Symptomer på PMDD inkluderer de som ses ved PMS i tillegg til ekstra symptomer, som sinneutbrudd, redusert interesse for aktiviteter som vanligvis føles givende, og håpløshetsfølelse. Mange kvinner med PMDD trenger medisiner, men andre tilstander må utelukkes før diagnosen kan stilles, inkludert emosjonelle lidelser som depresjon eller panikkangst, og fysiske forhold som overgangsalder, endometriose, muskelknuter eller hormonproblemer.
Det er ikke identifisert noen klare mekanismer bak PMS, selv om spesialister mener at det handler om et kjemisk/nevrobiologisk problem utløst av sykliske endringer i nivåene av kvinnelige kjønnshormoner—østrogen og progesteron.
Ved å påvirke funksjonen til visse kjemiske stoffer i hjernen—kalt nevrotransmittere (som dopamin og serotonin)—kan disse hormonene forårsake endringer i humøret. Forskning har vist at kvinner med stemningslidelser, depresjon og fødselsdepresjon har større risiko for å oppleve PMS.
Kombinert med lave nivåer av magnesium og kalsium, kan påvirkningen på nevrotransmittere føre til økt appetitt og sterke cravings, ofte etter meieriprodukter og søtsaker.
Svingninger i østrogen- og progesteronnivåer kan også påvirke andre hormoner, blant annet aldosteron, som regulerer balansen mellom salt og vann. For mye aldosteron kan føre til vannansamling og oppblåst mage (også kalt meteorisme), ømme bryster (mastalgi) og vektøkning. Depresjon, tilbaketrekning, søvnløshet, glemsomhet og forvirring kan også oppstå som følge av hormonelle svingninger.
Forskning har funnet at kvinner som lider av PMDD ofte har en spesiell genetisk sammensetning, som gir en "dysregulert cellulær respons" på østrogen og progesteron. Studier pågår, og det er forhåpninger om forbedret behandling for både PMS og PMDD.
Selv med sterke bevis for reelle, fysiske symptomer, er mange leger fortsatt usikre på hvordan PMS best behandles, og meninger om ulike terapiformer varierer. Målet med behandling er å lindre symptomene. Det starter med en grundig vurdering av PMS-utslagene, samt hvilken påvirkning de har på hverdagen og omvendt.
En informert kvinne står bedre rustet til å håndtere PMS-symptomer enn én som ikke kjenner igjen egne plager. En "PMS-dagbok" kan gi et tydeligere bilde av hvordan kroppen reagerer under ulike betingelser—og hva en kvinne opplever i de ulike fasene av syklusen.
Avstressning regnes også som effektiv behandling, spesielt for kvinner med et hektisk liv. Det er viktig å ta pauser fra ansvar og sette av tid til aktiviteter som gir glede. Etter at du har viet noen dager til deg selv hver måned, kan du oppdage at symptomene reduseres.
For noen er det vanskelig å komme ut av stressende mønstre uten hjelp utenfra. Ved sterk angst, irritabilitet eller depresjon, kan det være lurt å søke samtaleterapi.
Smertestillende reseptfrie legemidler—som ibuprofen eller aspirin—kan hjelpe mot kramper, vondter og ømme bryster. Noen ganger kan medisiner mot alvorlig depresjon eller angst være nødvendig. P-piller og andre hormonbaserte prevensjonsmidler kan også hjelpe ved å stabilisere hormonvariasjoner.
Viktig! Bruk ikke reseptfrie smertestillende dersom du har magesår eller nyresykdom. Du risikerer da å forverre helsetilstanden.
Et sunt kosthold er viktig for både generelt velvære og hormonbalanse. Spis balanserte måltider, kutt ned på salt, sukker, koffein og alkohol, og drikk nok væske for å lindre symptomer på PMS.
En rekke kosttilskudd brukes ofte for å lindre symptomer, som kalsium, magnesium og omega-6. Studier viser at ikke alle kosttilskudd påvirker kroppen slik reklamen lover, så rådfør deg med legen om sikkerhet og effekt før du prøver dem. Vitamin E og B6 anbefales vanligvis ikke på grunn av mulige negative bivirkninger.
Fysisk aktivitet kan særlig hjelpe mot kramper og oppblåsthet. Lett trening, som joggeturer, frigjør endorfiner og kan lindre ømme bryster, væskeopphopning og depresjon. Teknikker som gir fysisk avslapning, kan redusere angst og midlertidig lindre depresjon og smerteopplevelse. Kanskje en beroligende massasje?
Du kan spore syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: