Uregelmessige menstruasjoner
En gjennomsnittlig menstruasjonssyklus varer i 28 dager. Livet påvirker hormonene våre — og dermed også syklusen, for eksempel kan stress føre til forsinket menstruasjon. Litt variasjon er å forvente, men større svingninger bør undersøkes.
Med mindre det er symptom på et mer alvorlig problem, hindrer ikke en uregelmessig syklus vanligvis kvinner fra å leve normale liv. Det finnes imidlertid noen unntak. Det kan være vanskeligere å bli gravid med en uregelmessig syklus—hvis eggstokkene ikke jevnlig slipper modne egg, blir det vanskeligere å bli befruktet.
Hva er en uregelmessig menstruasjon?
Menstruasjonssyklusen er ikke alltid klokkerenset og forutsigbar. Variasjon er faktisk helt normalt, særlig for unge jenter de første årene etter menstruasjonsdebuten. Mange hormonelle endringer skjer i puberteten, så det er ikke overraskende at det tar litt tid før menstruasjonssyklusen kommer i rytme.
Betydelige endringer fra et allerede etablert mønster, eller unormalt korte eller lange intervaller mellom menstruasjoner, kan derimot være grunn til bekymring. En «normal» syklus varer fra 21 til 35 dager.
Varighet og styrke på blødningen bør også tas i betraktning. Menstruasjoner kortere enn 2 dager, eller lengre enn 7 dager regnes som uregelmessige (gjennomsnittlig er 3–5). Hvor mye du blør avhenger i stor grad av arv og livsstil—10 ml per menstruasjon er normalt, men også 100 ml.
Amenoré er fravær av menstruasjon.
Menoragi er unormalt kraftig eller langvarig blødning.
Hvis du er bekymret, kontakt legen din. Flere tilstander kan bli alvorlige om de ikke behandles—det anbefales å ta opp bekymringer så tidlig som mulig.
Mulige årsaker
I de fleste medier tenkes det ofte på én grunn til at menstruasjonen er sen. Graviditet. Dette er selvfølgelig en reell mulighet som bør tas alvorlig. Det er imidlertid mange andre potensielle årsaker av varierende alvorlighetsgrad som bør vurderes.
Psykiske lidelser og akutt stress har tydelig innvirkning på kroppens følsomme prosesser. I perioder med stress øker kortisolnivået. Kortisol kan forstyrre menstruasjonssyklusen fordi det senker østrogen- og lutropinnivåene, og regelmessig eggløsning kan utebli. Forstyrrelsen kan forverres dersom det i tillegg inntas mye kaffe, tobakk, alkohol eller rusmidler.
Hvis du har hatt skiftarbeid, vet du at en ujevn døgnrytme gjør store utslag på kroppen. Din døgnrytme påvirker hormonproduksjonen direkte.
Spiseforstyrrelser som bulimi eller anoreksi er vanlige årsaker til uregelmessig menstruasjon hos unge kvinner. Underernæring gjør at kroppen skrur av funksjoner som ikke er nødvendige for overlevelse—deriblant reproduktive funksjoner. Overvekt kan føre til at kroppen produserer for mye østrogen, som også kan forstyrre syklusen din.
Overdreven trening skaper ubalanse mellom energiinntak og energibruk, noe som gir det som kalles lav energitilgjengelighet. Dette har samme effekt som underernæring, fordi kroppens energi prioriteres til de viktigste funksjonene, og menstruasjonen kan bli lettere, uregelmessig, eller stoppe helt opp.
Ammer du, holder visse hormonnivåer seg høye, så jo lengre en kvinne ammer, jo lengre vil hun kunne oppleve lette menstruasjoner eller ingen menstruasjon i det hele tatt (det er imidlertid stor variasjon fra kvinne til kvinne). Når hun slutter å amme, vil menstruasjonen komme tilbake.
Hormonell prevensjon kan gi mindre blødning eller stoppe menstruasjonen helt.
Noen nevroleptika og antihistaminer kan blokkere menstruasjon ved å øke nivået av prolaktin. For mye prolaktin i blodet fører til hyperprolaktinemi, en tilstand som kan gi menstruasjonsforstyrrelser grunnet mangel på østrogen og testosteron. Høye prolaktinnivåer kan også føre til uønsket melkeproduksjon og seksuelle problemer.
Uregelmessige menstruasjoner sammen med økt kroppsbehåring og akne kan tyde på polycystisk ovariesyndrom (PCOS, også kjent som polycystisk ovarialdystrofi). Dette er en endokrin sykdom som har blitt ganske vanlig. Det kan skyldes økt eksponering for endokrine forstyrrelsesstoffer — kjemikalier som etterligner hormonfunksjon. Slike stoffer finnes i plast, plantevernmidler, legemidler, samt i mat, vann og jord—nesten overalt.
En annen vanlig grunn til uregelmessige menstruasjoner er hypertyreose. Når nivået av stoffskiftehormoner er høyt, blir menstruasjonene kortere, sjeldnere og lettere. Det motsatte, hypotyreose, betyr for lavt nivå av stoffskiftehormoner—menstruasjonene kommer tettere, er lengre og kraftigere, og kvinnen får mer menssmerter.
Kraftige menstruasjoner og smerter i nedre mage kan bety polypper, muskelknuter eller kreft i livmor eller livmorhals. Menoragi kan føre til blodmangel hvis det ikke behandles.
Amenoré sammen med unormal melkeproduksjon kan tyde på prolaktinom (prolaktinom), en godartet svulst i hypofysen.
Endometriose er en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren. Den rammer ofte kvinner i fruktbar alder. Denne celleveksten er ikke kreft, og kan være uten symptomer, men den kan være smertefull og føre til andre problemer, blant annet uregelmessige menstruasjoner, smerte og infertilitet.
Uforutsigbar menstruasjon eller blødninger mellom menstruasjoner kan skyldes bekkeninfeksjon (PID). Dette er en infeksjon i kvinnens reproduksjonssystem som forekommer mye oftere hos kvinner enn menn. Omtrent 1 av 4 tilfeller skyldes en kjønnssykdom.
Uregelmessig menstruasjon sammen med hetetokter, humørsvingninger og tretthet hos en voksen kvinne kan være tegn på perimenopause eller overgangsalder, som varer frem til menopausen, når eggstokkene slutter å slippe ut egg. Perimenopause varer i gjennomsnitt 4 år, men kan vare opptil 10.
Behandling
Behandlingen av uregelmessig menstruasjon avhenger helt av årsaken. Legen din vil stille spørsmål om relevante sider ved livet ditt før hun stiller diagnosen. Å holde oversikt over syklusen, medisiner, kosthold og trening, og å notere hvordan du føler deg under ulike omstendigheter, kan være nyttig.
- Hvis du har PCOS eller endometriose, kan legen anbefale p-piller for å regulere hormonene.
- Hypotyreose kan gjøre det nødvendig å ta tilskudd av stoffskiftehormoner.
- Bekkeninfeksjon kan behandles med antibiotika.
- Hormonell prevensjon kan i noen tilfeller ha negativ effekt, og da kan legen din anbefale en annen prevensjonstype.
- Stressmestring, passelig fysisk aktivitet og et sunt kosthold har også stor betydning for en sunn syklus.
Ikke alle leger er komfortable med å snakke om kvinnelige helseutfordringer. Hvis du opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist, finn en annen fagperson. Ikke la være å søke hjelp på grunn av noen andres fordommer eller inkompetanse. Kroppen din fortjener å bli tatt vare på.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
