Epiduralbedøvelse
Selv om alle kvinner som føder går gjennom den samme grunnleggende prosessen, er hver kvinnes opplevelse kompleks og subjektiv. Fødsel er en emosjonell opplevelse med både fysiologiske og psykologiske faktorer. For mange kvinner kan forventningen om smerte under fødselen være skremmende.
I dag finnes det mange metoder for smertelindring. Mens noen kvinner føler sterkt at de ønsker en «naturlig fødsel» uten medikamenter, er andre åpne for å ta imot hjelpen moderne medisin kan tilby. Epiduralbedøvelse er en vanlig og effektiv metode for å lindre smerte under fødselen.
På 2000-tallet er leger langt bedre rustet til å hjelpe under fødsler enn de var på 1500-tallet. Selv om helse og sikkerhet for mor og barn har blitt mye bedre takket være fremgangen innen medisin, og kvinner nå ofte overlever situasjoner som tidligere kunne vært livstruende, har vi fortsatt mye å lære om hvordan vi best gir støtte til kvinner gjennom fødselen. Fødene kvinner er nå langt mer delaktige i fødselsprosessen, noe som vises ved økt popularitet til doulaer og jordmødre, samt det nå vanlige begrepet «fødselplan» hvor den gravide vurderer og skriver ned sine ønsker og forventninger til fødselsopplevelsen. Kvinners stemmer har vært ignorert tidligere, men nå lytter vi bedre.
Fødsel er uforutsigbar, og det samme er vår respons på den. Hver kvinne må vurdere alternativer for smertelindring og gjøre det hun mener er best for seg selv og sitt barn. Det beste utgangspunktet er å lære hva hun kan forvente og bli kjent med både medisinske og ikke-medisinske alternativer for å lindre fødselssmerter.
Smerte under fødsel
Fødsel varer vanligvis fra 12 til 24 timer for førstegangsfødende; for kvinner som har født tidligere varer det ofte fra 8 til 10 timer. Disse tallene er riktignok bare gjennomsnitt. Noen barn blir født på få minutter, mens andre lar mødrene være i fødsel i flere dager.
Fødsel deles vanligvis inn i tre faser:
- Åpning av livmorhalsen inntil omtrent 10 cm (tidlig, aktiv og overgangsfase)
- Aktiv pressing og forløsning av barnet
- Fødsel av morkaken
Smerte under fødsel kommer hovedsakelig fra livmorsammentrekninger, men smerten en kvinne opplever vil endre seg etter hvert som fødselen skrider frem. Når de første sterke riene starter, begynner livmorhalsen å åpne seg. Disse riene oppleves ofte som en intens stramming i hele magen. Tidlig fødsel kan vare opptil seks timer. Mens livmorhalsen utvider seg mer, blir riene lengre, sterkere og hyppigere. Aktiv fødsel varer typisk fra to til åtte timer.
Smerten er ofte mest intens når livmorhalsen er fullt åpnet, og kan kjennes i hele overkroppen og bekkenområdet, korsryggen, lysken og lårene. Overgangsfasen, eller den siste delen frem mot full åpning, varer vanligvis ikke lenger enn én time.
På dette tidspunktet begynner moren å kjenne «trykketrangen», og den intense smerten fra riene som har åpnet livmorhalsen, blir nå erstattet av intensiteten fra å presse barnet ut gjennom vaginalåpningen og inn i verden. Selv om smerten fortsetter, kan selve trykkingen også bidra til å avlaste noe av presset. Trykkefasen kan vare fra noen minutter til flere timer.
Når barnets hode kommer ut av skjedeåpningen, kan huden mellom skjeden og endetarmen—perineum—noen ganger sprekke. Overfladiske og andregrads rifter er ganske vanlige, og midt i alt som skjer, kan det hende kvinnen ikke merker at hun har fått en rift før etter fødselen. Tredje- og fjerdegrads rifter er dypere og krever nøye suturering og riktig etterbehandling. I enkelte tilfeller kan lege eller jordmor utføre et kontrollert snitt, en episiotomi, for å hindre en større skade. Med god oppfølging tilheler selv alvorlige rifter i løpet av noen uker.
Den siste fasen av fødselen er utstøtingen av morkaken, som innebærer noen fortsatt sammentrekninger og kramper, og kan vare omtrent en halvtime, men sammenlignet med det mor akkurat har gjennomgått og gleden ved å ha født et barn, er det en liten hendelse. Disse siste riene bidrar også til at livmoren begynner å trekke seg sammen og tette blodårene som har forsynt barnet under graviditeten.
Hvor mye smerte en kvinne opplever, avhenger av både objektive og subjektive faktorer, som barnets størrelse og plassering i bekkenet (om barnet er med ansiktet opp eller ned, hode først eller setefødsel), hvor rask fødselen går, styrken på riene, mors emosjonelle tilstand, forberedelser, smerteterskel, trøtthet og støttesystem. Komplikasjoner vil også påvirke opplevelsen.
Smertelindring
Det finnes flere alternativer for smertelindring som ikke involverer medisiner. Disse inkluderer avspenning, pusteøvelser, akupunktur eller akupressur, massasje, injeksjon av sterilt vann i huden, varme- eller isposer, yoga, å gå, stillingsendringer, bruk av fødeball, dusjing, fødselsbad og støtte fra en nær person eller doula.
Medisinsk assistanse er ikke alltid nødvendig under fødsel, og det kan finnes personlige, religiøse eller andre grunner for å velge alternativer. Mange kvinner har likevel stor nytte av hjelp fra moderne medisin. Medisinsk smertelindring inkluderer epiduralblokade, spinalblokade, pudendusblokade, lystgass eller opioider. Hver metode har sine fordeler og ulemper.
Smerte, og til og med frykt for smerte, kan forverre eksisterende helseutfordringer som høyt blodtrykk, og hjerte- og lungesykdommer.
Å oppleve smerte øker nivået av kortisol—stresshormonet. Selv om kronisk høye nivåer av kortisol kan ha negative effekter på kroppen, spiller stresshormonet også en rolle i å forberede fosteret på livet utenfor livmoren.
Om epiduralbedøvelse skal brukes er et personlig valg, men ofte anbefales det hvis fødselslegen mistenker at akutt keisersnitt kan bli nødvendig, om moren venter tvillinger, hvis barnet er stort i forhold til mors bekken, eller ved andre komplikasjoner som kan kreve kirurgisk inngrep.
Kvinner som har bestemt seg for å bruke denne behandlingen, begynner gjerne å tenke på det når livmorhalsen har åpnet seg omtrent 3 cm. Epiduralen settes vanligvis fra 4–5 cm åpning.
Hva er en epidural?
Begrepet epidural beskriver et rom i ryggsøylen. Ryggmargen ligger mellom ryggvirvlene og beinfremspringene som beskytter den like under huden. Ryggmargen er omgitt av nerver og andre vevslag der det ytterste heter dura mater. Epiduralrommet er den ytterste delen av ryggkanalen, altså utenfor dura mater.
Epiduralbedøvelse, eller bare epidural, sprøytes inn i epiduralrommet for å blokkere smertesignaler fra nedre del av kroppen—nedre mage, korsrygg, bekken og ben. Disse medisinene er lokalbedøvende midler som for eksempel bupivakain, kloroprokain eller lidokain. De gis ofte sammen med andre medisiner som fentanyl eller sufentanil for å redusere mengden lokalbedøvelse som trengs.
Den vanligste metoden for å sette epiduralbedøvelse er via et kateter i korsryggen. Dette må utføres av en profesjonell anestesilege som styrer doseringen og overvåker helsen din underveis. Først gis lokalbedøvelse for å gjøre området følelsesløst, deretter benyttes en større nål for å føre inn kateteret, som blir sittende under hele fødselen slik at medisinen kan gis etter behov. De siste tjue årene har enkelte sykehus også tatt i bruk pasientstyrt smertelindring med doseringspumpe med gode resultater.
Epidural kan kun gis på sykehus hvor det er tilgang til desinfisering og akuttutstyr. Det er altså ikke tilgjengelig for hjemmefødsler, på fødestuer eller ved vannfødsler.
Epidural virker først og fremst på nerverøttene i ryggmargen for å blokkere smertestimulering.
Tross epidural bedøvelse forsvinner ikke all følelse, og noe smerte vil fortsatt være igjen. Dette gir fødekvinnen nok følelse til å delta og vite når hun skal presse. Det viser seg at pasientstyrte pumper er effektive for å minimere doseringen og maksimere effekten av epidural analgesia.
Spinalbedøvelse vs. epidural
En lignende metode for smertelindring er spinalbedøvelse. Bedøvelsen gis direkte i durasekken—det hinnelag som omgir ryggmargen. I motsetning til epidural gis kun én dose om gangen, derfor brukes ikke kateter.
Ved for eksempel akutt keisersnitt kan legen foreslå spinalbedøvelse, da den virker umiddelbart. Effekten varer derimot bare 2–3 timer. Fordi førstegangsfødsler kan vare opptil 24 timer, kan det være mer hensiktsmessig med kateter enn gjentatte injeksjoner.
Det er ingen signifikant forskjell på dosering eller sikkerhet for spinal- og epiduralbedøvelse. Epidural er mer populært grunnet fleksibiliteten. Noen sykehus tilbyr en kombinert spinal-epidural.
Fordeler
Epiduralbedøvelse lindrer smerte uten å svekke muskelstyrken. Dette gjør at du kan hvile fra smerten, men fortsatt være aktiv og til stede i fødselen.
Epiduralbedøvelse er grundig forsket på og anses som sikker. Smertelindring under fødsel har mange positive effekter for mor og dermed også for det nyfødte barnet. Det finnes noe dokumentasjon på at mindre risiko for traumatisk fødselsopplevelse ved bruk av epidural også kan redusere symptomer på fødselsdepresjon.
Å begrense stressresponsen fra økende smerte kan stabilisere blodtrykk og pust. Dette er spesielt viktig dersom mor har kroniske helseplager.
Ulemper og mulige bivirkninger
Selv om bruk av epidural ofte kan forkorte fødslens første fase, kan den forlenge den andre, aktive trykkefasen—spesielt hos førstegangsfødende. Fordi smertelindring også kan senke blodtrykket, kan det noen ganger falle for mye under fødselen. Da gis det væske for å holde mors (og dermed barnets) puls stabil.
Generelt er bivirkningene ved epidural de samme som for annen lokalbedøvelse. Vanlige bivirkninger kan være:
- Hodepine dagen etter, når virkningen har gått ut
- Svimmelhet og kvalme
- Ømhet der kateteret ble satt inn
- Nummenhet på den ene siden av kroppen
- Feber og kløe
Epiduralen gjør nedre mageområdet følelsesløst, slik at det kan bli vanskelig å føle og kontrollere vannlatingen. Dette kan vare omtrent et døgn.
Velger du naturlig fødsel eller vannfødsel, vil ikke epidural være aktuelt for deg. Fødsel trenger ikke smertelindring for å være vellykket. Valget er ditt. Vurder alternativene dine og diskuter dem med jordmor, gynekolog eller fødselslege for å finne det som passer deg best!
Du kan spore menstruasjonssyklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
