Menneskelige reproduktive celler
Skapelsen av et helt nytt menneske involverer mange kompliserte prosesser. De viktigste ‘byggesteinene’ er menneskelige reproduktive celler, kjent som gameter. Kvinnelige gameter er eggceller, og mannlige gameter er sædceller.
Hos pattedyr dannes en zygote (eller befruktet celle) når en eggcelle fra moren og en sædcelle fra faren smelter sammen, slik at deres genetiske materiale forenes. Når zygoten er trygt festet i kvinnens livmorslimhinne, vokser den til å bli en fullt utviklet baby i løpet av ni måneder.
Eggstokker & eggceller
Eggstokkene er mandelformede organer som er en del av kvinnens reproduksjonssystem. Hver kvinne har to eggstokker, som ligger på hver side av livmoren ytterst på egglederne.
Eggstokkene produserer de kvinnelige kjønnshormonene progesteron og østrogen. Disse står bak utviklingen av sekundære kjønnskarakteristika, som større bryster, bredere hofter, kjønnshår og armhulehår. Hormonene styrer funksjonen av kvinnens menstruasjonssyklus, eggløsning og menstruasjon, fra pubertet til overgangsalder.
Eggstokkene inneholder mange follikler, og hver av dem holder en umoden eggcelle, eller oocytt (en moden eggcelle kalles en ovum). De fleste cellene er ikke synlige for det blotte øyet. Menneskelige eggceller er et unntak – de har en diameter på rundt 100 mikrometer og er omtrent like brede som et hårstrå.
Eggceller består av:
- den haploide kjernen, som inneholder én kopi av hvert kromosom
- mitokondrier, som gir energi til celledeling og inneholder mitokondrielt DNA
- cytoplasma, en tykk løsning hovedsakelig bestående av vann, salter og proteiner
- zona pellucida, en geléaktig barriere av glykoproteiner som omgir cellemembranen og beskytter cellens innhold
- kortikale granula som forsterker utsiden av eggcellen etter befruktning
Eggcellen består også av corona radiata, det ytterste laget rundt eggcellen, og det første pollegeme, en liten haploid celle som er et biprodukt av celledelingen.
Eggcellen er laget for å forhindre polyspermi (at en eggcelle befruktes av mer enn én sædcelle). En zygote skal inneholde to kopier av hvert kromosom – ved flere (på grunn av flere sædceller) vil zygoten vanligvis ikke være levedyktig.
Etter hvert som vi eldes, eldes også cellene våre, og eggcellen er intet unntak. Selv om kvinner blir født med et stort antall egg, synker antallet med alderen. Når en kvinne er 40 år har hun bare 3 % igjen av sin opprinnelige eggreserve. Antallet kan variere ut ifra livsstilen hennes – røyking for eksempel, fremskynder tap av eggceller.
Kvaliteten på eggcellene reduseres også med alderen. Rett før eggløsningen deler eggcellene seg. Eldre celler får oftere feil under denne prosessen, noe som reduserer levedyktigheten og øker risikoen for utviklingsforstyrrelser.
Det er en vanlig misforståelse at enkelte hormonelle prosesser (som hormonell prevensjon eller graviditet) kan stoppe den naturlige aldringen av eggcellene. Dette stemmer ikke. Hormoner har en rolle i nesten alt i kroppen, men akkurat denne prosessen er mer avhengig av mitokondriell nedbrytning.
Egg kan doneres. En eventuell donor blir grundig undersøkt og, dersom hun anses som frisk nok, får hun medikamenter som stimulerer follikkelmodning. Åtte til fjorten dager senere hentes de modne eggene ut fra donorens kropp ved kikkhullsoperasjon og lagres til de skal brukes.
I mange land diskuteres det fortsatt spørsmål om donors helse og etiske sider ved eggdonasjon, for eksempel om man bør kunne motta betaling for et egg.
Eggløsning
Under eggløsningen i menstruasjonssyklusen bringer en av eggstokkene noen follikler til modenhet og frigir en moden eggcelle, eller ovum – resten av de modne folliklene blir absorbert av kroppen. Dette skjer uansett om kvinnen er seksuelt aktiv eller ikke. Egget sendes ut i egglederen, der det vandrer mot livmoren. Her kan eggcellen befruktes av en sædcelle (om ubeskyttet samleie har funnet sted).
Etter eggløsning begynner det frigjorte egget å forringes raskt, og den såkalte fruktbare perioden begynner å gå mot slutten. Hvis egget blir befruktet, fortsetter det å vandre gjennom egglederne til livmoren, hvor det fester seg i livmorveggen og utvikler seg til et embryo. Hvis egget ikke blir befruktet, går det i oppløsning og støtes ut sammen med livmorslimhinnen under kvinnens menstruasjon.
Sammenlignet med egg er sædceller mer motstandsdyktige og kan overleve i det kvinnelige reproduktive systemet i opptil fem dager (men sjelden utenfor). Overlevelsen avhenger av forholdene, for eksempel slimet i livmorhalsen. Å tilpasse tidspunktet for samleie til eggløsningen er en viktig del i planlegging av graviditet.
Hormonell prevensjon fungerer ved å undertrykke eggløsning. Når eggløsning ikke forekommer i en vanlig syklus, kalles dette syklusen anovulatorisk. Anovulatoriske sykluser er vanlige, og de fleste kvinner vil oppleve det i løpet av livet.
Dannelse av tvillinger
Noen kvinner kan frigjøre to egg i samme syklus – og dette kan føre til tvillinger.
- Eneggede tvillinger oppstår når det befruktede egget deler seg i to. Egyggede tvillinger vokser opp i samme fostersekk (også kalt vannblæren) og er, i motsetning til toeggede tvillinger, genetisk identiske. De fleste eneggede tvillinger oppstår tilfeldig.
- Toeggede tvillinger dannes når to separate egg befruktes av to forskjellige sædceller. Toeggede tvillinger har ikke identiske gener – de ligner ikke mer på hverandre enn søsken fra ulike svangerskap. Toeggede tvillinger forekommer ofte i noen familier.
- Flerlinger kan være toeggede, eneggede eller en kombinasjon. Flerlinger etter fertilitetsbehandlinger er ofte toeggede.
For forskere og biomedisinske forskere gir tvillinger en unik mulighet til å skille genetikkens påvirkning fra miljøets – natur vs. oppvekst. Fordi eneggede tvillinger stammer fra én befruktet eggcelle som har delt seg, deler de nøyaktig samme genetiske kode. Eventuelle forskjeller mellom dem (for eksempel yngre utseende hud hos én tvilling) skyldes derfor miljøfaktorer (for eksempel mindre soling).
Ved å sammenligne erfaringer mellom eneggede og toeggede tvillinger kan vi også måle hvor mye genene våre påvirker livene våre.
Testikler & sædceller
Sædcellen er den mannlige reproduktive cellen, eller gameten.
Produksjonen av sædvæske skjer i testiklene. De produserer også testosteron, som er et kjønnshormon ansvarlig for mannlige sekundære kjønnskarakteristika – som skjeggvekst, brysthår, maskulin bekkenbygning (uten avrundede hofter), mer muskuløst overkropp og muligheten til å bygge muskler raskere enn kvinner.
Spermatogenese er prosessen der sædceller dannes. Prosessen starter i sædkanalene i testiklene (tubuli seminiferi). Disse kanalene danner celler som kalles spermatocytter. Spermatocytter går gjennom flere delinger, og cellene blir til spermatider. Spermatider er unge sædceller som vokser og modnes til sædceller (en prosess som tar omtrent 64 dager).
Sædcellen har tre tydelig gjenkjennelige deler:
- Hodet av sædcellen inneholder kjernen med DNA. Hodet dekkes av en kappe kalt akrosom, som inneholder enzymer som hjelper sædcellen å bryte gjennom membranen rundt eggcellen.
- Mellomstykket inneholder mitokondrier som gir energi sædcellen bruker for å bevege seg.
- Halen (også kalt flagellum) driver sædcellen fremover på reisen fra vagina til egglederen. En sædcelle kan svømme omtrent 76 cm per time.
[quote] I motsetning til kvinner, blir ikke menn født med reproduktive celler. De starter i stedet å produsere sædceller ved pubertetens start – fra rundt 12 år og oppover produserer menn millioner av nye sædceller hver dag. I gjennomsnitt produserer en mann omtrent 73 millioner sædceller per milliliter sæd.
To viktige faktorer som påvirker mannens fertilitet, er sædkonsentrasjon og sædcellers bevegelighet.
Sædkonsentrasjon viser til gjennomsnittlig antall sædceller i en sædprøve. Leger kan analysere sædkonsentrasjon ved rutineanalyser.
Fagfolk regner en sunn sædkonsentrasjon for å være cirka 15 millioner per milliliter, eller minst 39 millioner per utløsning. Sædkonsentrasjon under 15 millioner per ml anses som lavt og kan hindre fertilitet. Testosteronnivåene har stor betydning for både antall og kvalitet på sædcellene. Enkelte helsetilstander – som arvelige lidelser, infeksjoner og svulster – kan også påvirke sædtallet.
Noen livsstilsvalg og naturlige tiltak kan støtte de hormonene som styrer sædcelleproduksjonen, noe som kan gi bedre utvikling og økt antall sædceller.
Sædcellenes bevegelighet er evnen til å svømme effektivt. Sædceller må kunne bevege seg gjennom kvinnens reproduksjonssystem for å nå og befrukte egget hennes. Dårlig bevegelighet kan føre til mannlig infertilitet.
Det finnes to typer sædcellegang:
- Progressiv mobilitet er når sædcellen svømmer i stort sett rett linje eller store sirkler – dette hjelper å nå egget.
- Ikke-progressiv mobilitet er når sædcellen ikke svømmer rett frem eller svømmer i veldig trange sirkler – dette hjelper ikke til å nå egget.
Hvis sædcellene skal kunne bevege seg gjennom slimet i livmorhalsen og befrukte en eggcelle, må de ha en progressiv mobilitet på minst 25 mikrometer per sekund. Dårlig mobilitet, eller astenozoospermi, diagnostiseres når mindre enn 32 prosent av sædcellene kan bevege seg effektivt.
Forskere studerer fremdeles mekanismene bak hvordan sædceller finner og befrukter eggcellen. Hormonet progesteron spiller trolig en rolle, og nyere forskning antyder at sædceller kan tiltrekkes av konsentrasjoner av progesteron som slippes ut av egget og er høyere nærmest det.
Sædbanking
Det er mulig å samle sædceller for kunstig befruktning via inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF).
IUI innebærer at sæden plasseres direkte i kvinnens livmor for å hjelpe befruktningen. Ved IVF befruktes eggcellen med sædcellen i laboratoriet, og levedyktige embryoer settes deretter inn i livmoren.
For å samle en sædprøve, ejakulerer mannen i en steril beholder. En laboratorietekniker tar prøven for umiddelbar bruk til IUI eller IVF, eller fryser den for lagring.
Sædceller kan også doneres. Donert sæd blir nøye sjekket for infeksjonssykdommer og genetiske tilstander.
Du kan føre mensen i WomanLog. Last ned WomanLog nå:
