Surrogati
Omtrent 15 % av par sliter med infertilitet. Å ønske seg barn, men ikke kunne få det, kan føre til stress og sorg i forholdet. Assistert befruktning, adopsjon og surrogati er tre ulike veier til foreldreskap. I denne artikkelen ser vi nærmere på surrogati og muligheten det gir for ufruktbare par, likekjønnede par og aleneforeldre.
Graviditet og fødsel står sentralt i det å bli forelder. Dessverre er det ikke alle som kan bli gravid og føde naturlig. Par som står overfor infertilitet kan benytte seg av in vitro-fertilisering, mikroinjeksjon av sædcelle (ICSI), fertilitetsmedisiner, adopsjon eller surrogati. Likekjønnede par og aleneforeldre har ikke like mange alternativer og velger ofte surrogati som eneste mulighet for å få barn og føre sine gener videre.
Hva er surrogati?
Surrogati er en form for assistert befruktning hvor de tiltenkte foreldrene inngår avtale med en tredjepart om å bære frem et barn for dem, og bli barnets foreldre etter fødselen. Det finnes to typer surrogati: gestasjonell og tradisjonell. Gestasjonell surrogati innebærer at den tiltenkte moren eller en eggdonor gir et egg, og den tiltenkte faren eller en sæddonor gir sæd. Ved bruk av in vitro-fertilisering (IVF) blir egget befruktet i et laboratorium, og det resulterende embryoet settes inn i surrogatens livmor. Barnet vil da være biologisk beslektet med foreldrene som har gitt det genetiske materialet, ikke med surrogaten.
Tradisjonell surrogati er når sæd fra den tiltenkte faren (eller en donor) brukes til å inseminere surrogaten kunstig. Denne prosedyren kalles inseminasjon (IUI). Barnet som fødes er da biologisk i slekt med både surrogatmoren og mannen som ga sæden.
Hvorfor er surrogati viktig?
Infertilitet rammer både kvinner og menn, og kan være meget utfordrende for et par som ønsker seg barn. Etter ett år med aktiv prøving uten å lykkes, bør man vurdere fertilitetsbehandling. Mange velger surrogati som siste utvei etter mangfoldige mislykkede forsøk på å bli gravid eller finne et barn å adoptere.
Par som har vært gjennom flere mislykkede IVF-forsøk, likekjønnede par som ønsker at barnet skal bære deres genetiske trekk, par med underliggende helseproblemer, eldre mødre og alenemødre kan alle finne en løsning i surrogati. Surrogati gir de tiltenkte foreldrene mulighet til å dele både gener og opplevelsen fra unnfangelsen av.
Å bli surrogatmor og hjelpe andre til å få oppfylt sine drømmer kan også gi mye opplevelse av mening og tilfredshet. Enten det er frivillig eller kommersielt, er surrogati en av de høyeste former for altruisme.
Hvem kan bli surrogatmor?
Å velge å bli surrogat er en stor avgjørelse, ettersom graviditet både er psykisk og fysisk krevende. De fleste surrogater har allerede født ett barn. Dette er å foretrekke, da det viser at kvinnen kan gjennomføre svangerskapet. Hun må være fysisk frisk og undersøkes for genetiske sykdommer, infeksjoner som hiv eller hepatitt, og andre vanlige helseproblemer som kan påvirke graviditeten.
Men det er ikke alt. Svangerskap påvirker også følelseslivet, og en surrogatmor må være forberedt på å gjennomføre prosessen til slutt. Det kan oppstå utfordringer underveis, og noen ganger kan disse være livstruende. For mange surrogater er det mest forvirrende og krevende øyeblikket når tiden kommer for å gi barnet fra seg etter fødselen. Tilknytning til barnet som utvikler seg er viktig for både mor og barn. Å gi slipp på dette båndet og legge til rette for en sunn overgang slik at barnet kan knytte seg til sine tiltenkte foreldre er mulig, men må håndteres med empati og omsorg. I mange land finnes det lover som beskytter surrogaten og gir henne rett til å beholde barnet om hun ønsker det. Derfor må alle parter som inngår i et surrogatiforhold, gjøre det med åpne øyne.
Les også: Vil jeg ha barn?
Kvinner som ønsker å bli surrogatmor, kan melde seg til et surrogatibyrå. Selv om risikoen og utfordringene er betydelige, kan høy betaling for en vellykket graviditet gjøre surrogati fristende.
For foreldrene vil kostnadene i forbindelse med surrogati også avhenge av landet, og beløpene er ofte høye. For eksempel kan kommersiell surrogati i Storbritannia, inkludert IVF-behandling og juridiske avgifter, koste opptil 50 000 GBP. De høye kostnadene gjør at mange ser seg om etter en frivillig surrogat blant venner og familie. Det er mulig å be noen du stoler på om å bære fram et barn for deg. Likevel er graviditet en livsendrende opplevelse – hvor komfortabel er du med å be en annen kvinne om å gjøre det på dine vegne?
Juridiske og etiske dilemmaer ved surrogati
Kommersiell surrogati er forbudt i mange land; kun frivillig surrogati er lovlig, og prosessen behandles ofte på lik linje med adopsjon. Mange par søker surrogat i andre land dersom kostnadene eller lovverket er for restriktivt. Likevel kreves det vanligvis en lang juridisk prosess for å sikre at alle parter er enige. Det er bekymring for at surrogati utnytter kvinner med lav inntekt som har få muligheter til å tjene så mye penger så raskt, og kritikere advarer om at surrogati kan kommersialisere kvinners kropper. Disse etiske dilemmaene gjør at mange land ikke legaliserer kommersiell surrogati.
Uansett kompensasjon krever det engasjement å bære et annet menneskes barn i egen kropp i ni måneder og ivareta egen helse for barnets skyld. Vurderer du surrogati, bør du være ærlig med deg selv om alle konsekvensene og være sikker på at det er det du virkelig vil. Prosessen kan være krevende både for surrogaten og de tiltenkte foreldrene, men går alt bra, kan opplevelsen være svært givende.
Hva er alternativene?
Selv om surrogati kan virke som et godt valg, er det svært kostbart. Ikke alle har råd til å betale for tjenestene, eller ønsker å ta risikoen og det følelsesmessige berg-og-dal-banet som følger med om surrogaten ombestemmer seg og beholder barnet eller mister barnet i spontanabort. Derfor er surrogati ofte siste løsning etter fertilitetsbehandling og/eller adopsjon.
IVF eller in vitro-fertilisering er den mest vanlige formen for assistert befruktning. IVF hjelper par å bli gravide til tross for fertilitetsproblemer, slik at kvinnen selv kan bære barnet og føde naturlig. Kvinnens egg hentes ut og befruktes med sæd i et laboratorium, deretter settes det befruktede embryoet inn i livmoren til kvinnen som skal bære frem barnet. Både egg og sæd kan komme fra de tiltenkte foreldrene eller fra donorer. Samme innsettingsmetode brukes både der kvinnen selv eller en surrogatmor skal bære barnet. Fordi befruktningen skjer i laboratorium og det genetiske materialet kan velges, gir IVF en løsning for de som ønsker å unngå å overføre skadede gener eller sykdom. Behandlingen er kostbar og har kun rundt 50 % suksessrate, så mange prøver IVF før de eventuelt velger surrogati.
Det finnes mange uønskede barn i fosterhjem, så adopsjon kan virke som et naturlig valg for par som ikke kan få egne barn. Likevel er prosessen lang og ender ikke alltid i suksess. Adopsjon kan også være mer utfordrende for likekjønnede par eller aleneforeldre, da søkerne må gjennomgå grundig og langvarig utvelgelse, og systemet er ofte skjevt. En annen grunn til at ønskemødre eller -foreldre ikke velger adopsjon, er at de ønsker å gi egne gener videre eller oppleve graviditet og fødsel. Familiehistorie, tidligere traumer og andre viktige faktorer er ukontrollerbare ved adopsjon, noe ikke alle ønsker å utsette seg for.
Les også: Myter om graviditet
Selv om vi alle er forskjellige, finnes det mange grunner til å ønske seg barn. For dem som ikke kan få barn på naturlig vis, gir surrogati en unik mulighet til å være med i prosessen fra første stund og føre egne gener videre. For surrogater kan det å hjelpe håpefulle foreldre å oppfylle drømmen sin og oppleve graviditet uten å måtte ta ansvar for oppveksten gi en følelse av mening. Men før dette store steget tas, bør de tiltenkte foreldrene og surrogaten tenke grundig gjennom det og snakke åpent sammen for å kunne ta et informert valg.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
