Sikker prevensjon bør være tilgjengelig for alle. Tilgang til prevensjon lar oss planlegge graviditet, beskytte oss mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), og gir oss mer kontroll over livene våre.
De fleste seksuelt aktive personer som ikke planlegger å bli gravide bruker en form for prevensjon. Prevensjon, eller prevensjonsmidler, er vårt viktigste middel for å redusere uønskede graviditeter (og dermed aborter) og for å beskytte mot SOI. Kvinner bærer imidlertid en urettferdig stor del av ansvaret for å forhindre graviditet. I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over ulike typer prevensjon, diskuterer alternativene tilgjengelige for menn, og vurderer hva som kan gjøres for at begge parter kan dele på ansvaret og nyte trygg sex sammen.
Det finnes mange prevensjonsmetoder som passer for folk i alle aldre. Disse deles typisk inn i hormonelle og ikke-hormonelle metoder.
Hormonelle prevensjonsmidler er laget for kvinner og finnes i flere former—p-pille (tas daglig), p-plaster (byttes ukentlig), p-sprøyte (varer 3 måneder), p-ring (varer 3 måneder), implantat (varer 3 år), og hormonspiral (varer 3–10 år). Hormonell prevensjon endrer midlertidig den naturlige menstruasjonssyklusen ved å tilføre syntetiske hormoner i blodet som gjør livmorhalsslimet tykkere, slik at sæd har vanskeligere for å komme inn i livmoren og hindrer eggløsning, slik at det ikke er noen egg å befrukte.
Det er en vanlig misforståelse at en kvinne kan bli gravid når som helst i syklusen, men dette stemmer ikke. Menstruasjonssyklusen har tre faser—follikkelfasen, eggløsningsfasen og lutealfasen. En kvinne kan kun bli gravid i eggløsningsfasen, som vanligvis finner sted midt i syklusen og varer i 24 til 48 timer. Dette er tiden hvor et av kvinnens to eggstokker slipper et modent egg ut i egglederen, slik at det kan bevege seg mot livmoren. Hvis det er sædceller til stede i livmoren på dette tidspunktet, kan egget bli befruktet. Hvis ja, vil det feste seg til livmorveggen og begynne å utvikle seg.
Les mer om menstruasjonssyklusen her.
Hormonell prevensjon er populær fordi den er 99 % effektiv, effekten forsvinner når hormonene forlater kroppen, og de krever lite eller ingen vedlikehold. Selv om dette virker som den ideelle prevensjonsmetoden, beskytter ikke hormonell prevensjon mot seksuelt overførbare sykdommer, og noen kvinner opplever bivirkninger som hodepine, vektøkning, humørsvingninger, ømme bryster, vaginal irritasjon, uregelmessige blødninger, endringer i sexlyst, akne og kvalme. Langvarig bruk øker også risikoen litt for blodpropp og hjerteinfarkt. Mange kvinner har derimot ingen problemer med hormonell prevensjon. For dem som er bekymret for mulige bivirkninger, finnes det heldigvis andre alternativer.
Les videre: Hva skjer når du slutter med hormonell prevensjon?
Ikke-hormonelle prevensjonsmidler inkluderer ulike barrieremetoder, kobberspiral (uten hormoner), sæddrepende midler, fertilitetsforståelse, avbrutt samleie, og permanent sterilisering.
Barrieremetoder for kvinner inkluderer pessar, cervixhette, svamp og kvinnelig kondom. Når de brukes korrekt, er disse metodene også ganske effektive (~95 %) og kan kombineres med sæddrepende middel for økt effekt.
Sæddrepende midler kan også brukes alene, men da er de kun omkring 70 % effektive. De selges som skum, gelé, krem, oppløselig film, tabletter eller stikkpiller. Nonoxynol-9 er et vanlig sæddrepende middel og det eneste som er lov å selge i USA. De fleste er tensider, altså stoffer som ødelegger membranen rundt sædcellen; dette gjør at sædene beveger seg saktere og til slutt dør. Sæddrepende middel må føres inn i skjeden 10–15 minutter før samleie og virker i opptil 3 timer. Enkelte kondomer og alle prevensjonssvamper er belagt med sæddrepende middel. Stoffet kan forårsake irritasjon og øke risikoen for SOI i enkelte tilfeller.
En nyere type sæddrepende middel, markedsført som Phexxi, er en ikke-hormonell gel som endrer pH-verdien i skjeden og gjør den ugunstig for sæd. Det hevdes å være 93 % effektivt, men er relativt dyrt og kun tilgjengelig på resept. På samme måte som Nonoxynol-9 kan også Phexxi gi mild til moderat ubehag som svie, kløe, utflod, infeksjon og bakteriell vaginose hos noen kvinner.
En naturlig prevensjonsmetode er fertilitetsforståelse. Kvinner som velger denne tilnærmingen følger med på egen menstruasjonssyklus og kroppslige endringer. Ved å lære seg hvordan utflodet og kroppstemperaturen varierer med hormonene, kan kvinnen forutsi når hun har eggløsning og bruke denne kunnskapen for å unngå graviditet eller maksimere sjansen for å bli gravid.
Hvis et par har hatt ubeskyttet sex eller deres prevensjon har sviktet, kan kvinnen bruke en angrepille innen 72 til 120 timer for å utsette eggløsningen og dermed unngå graviditet. Dersom egget allerede er befruktet og har festet seg, vil ikke pillen virke. Angrepiller kan gi kvalme, oppkast, hodepine og ømme bryster, men bivirkningene er vanligvis milde og går over etter 1–2 dager.
Den mest drastiske prevensjonsformen er sterilisering. For kvinner betyr dette ofte eggledersnitt (sterilisering), for menn betyr det vasektomi. (Mer om dette under.) Disse prosedyrene kan i noen tilfeller reverseres, men regnes som permanente og bør kun vurderes av personer som er sikre på at de ikke ønsker egne biologiske barn i fremtiden.
Som du ser finnes det mange prevensjonsmetoder for kvinner, men menns alternativer er betydelig færre. Utenom avholdenhet og den usikre «avbrutt samleie»-metoden, har menn kun to aktive alternativer: å bruke kondom, eller å gjennomgå vasektomi.
Kondomer har vært brukt for å forebygge uønsket graviditet i mange hundre år, kanskje lenger. Selv om materialene og påliteligheten har blitt forbedret, er prinsippet det samme. Kondomer er fortsatt en sentral prevensjonsmetode i våre dager, og fremdeles den eneste pålitelige måten å beskytte mot SOI, inkludert HIV.
Et kondom er en tynn hylse, oftest laget av lateks-gummi, som mannen ruller ned over sin erigerte penis. Når den sitter riktig på, fungerer kondomet som en barriere, og hindrer sæden i å komme inn i skjeden under samleie. Ved korrekt oppbevaring og bruk er latekskondomer svært effektive mot graviditet og SOI.
Noen er allergiske mot lateks, så det finnes kondomer laget av polyisopren—en syntetisk gummi med tilsvarende egenskaper, polyuretan—en tynn plast som er mindre elastisk og lettere kan skli av, eller «naturlig fårtarm»—egentlig blindtarmshinne. Slike membraner har vært brukt i tusenvis av år. Mange mener fårtarmkondomer føles mer naturlige og gir mer følelse, men selv om de beskytter mot graviditet, er porene for store til å stanse mange SOI. De er også merkbart dyrere og pakket i en antiseptisk væske som noen synes lukter ubehagelig.
Kondomer bør lagres trygt, vekk fra skarpe gjenstander, i temperatur mellom 0° og 38° Celsius. Lommeboken din er ikke et godt sted.
Kondomer finnes i mange farger, kan være glatte eller teksturert for ekstra følelse, og noen er tilsatt lukt eller smak. De fleste har en «reservoartut» som samler opp ejakulatet. Kondomer selges ferdigsmurt, ofte også med sæddrepende middel. Mange foretrekker i tillegg et glidemiddel for å hindre friksjon. Vann- og silikonbaserte glidemidler passer til lateks- og polyisopren-kondomer. Oljebaserte smøremidler (for eksempel massasje- eller babyolje, krem, vaselin) bør kun brukes til polyuretan- eller fårtarmkondomer, da olje ødelegger gummi.
For å unngå SOI bør kondom brukes ved vaginal-, anal- og oralsex. Ved korrekt bruk er kondom 98 % effektivt mot graviditet; med normal bruk er effekten ca. 85 %.
En vasektomi er et lite kirurgisk inngrep, kun med lokalbedøvelse, hvor sædlederne (vas deferens) kuttes og forsegles. Dette tar vanligvis 20–30 minutter og samleie kan ofte gjenopptas med lite ubehag etter omtrent en uke. Imidlertid finnes millioner av sædceller i kanalen over snittet, og man trenger ~25 utløsninger for å tømme dem fra kroppen. I denne perioden må man bruke annen prevensjon.
Tilsvarende prosedyre for kvinner er sterilisering av egglederne ("å knyte rør"), hvor eggledere kuttes, blokkeres eller fjernes. Dette er mer invasivt og krever inngang via magen, så det benyttes regional eller full narkose. Kvinner som steriliseres opplever som regel få eller ingen endringer i menstruasjonssyklus, tidspunkt for overgangsalder ser ikke ut til å påvirkes, og seksuell funksjon er uendret eller forbedret. Imidlertid har kvinner som steriliseres 4–5 ganger høyere sannsynlighet for å måtte fjerne livmoren senere enn kvinner med partner som har vasektomi. Årsaken til dette vet man ikke sikkert. Hysterektomi (fjerning av livmoren) og bilateral ooforektomi (fjerning av begge eggstokker) gir også sterilitet, men er større inngrep og innebærer høyere helserisiko.
Internasjonalt varierer hyppigheten av vasektomi stort, og menn i velstående land tar oftere inngrepet enn menn i de minst utviklede landene. For eksempel 22 % i Canada mot 0,3 % i Swaziland. Enkelte menn mener tapt evne til å gjøre noen gravide er «ufruktbart», men dette stemmer ikke. Fem til ti ganger flere kvinner enn menn i verden har gjennomgått sterilisering, selv om kvinne-inngrepet er mer risikabelt og komplisert. Noen mennesker, særlig under 30, opplever anger etter sterilisering, men de fleste er fornøyde, spesielt de med samlivspartner der beslutningen er tatt sammen.
Å trekke penis ut av skjeden rett før utløsning regnes også som prevensjon. Hvis man gjør det korrekt, hindrer man sæden i å trenge inn i kvinnens kjønnsorganer og det kan være opptil 94 % effektivt. For at dette skal fungere må begge samarbeide, og mannen har ansvar for å trekke seg ut før orgasme. Selv om alt gjøres riktig, kan det være nok sæd i forsatsen til å gi graviditet. Derfor er total effektivitet med vanlig bruk kun 78 %. Tilbaketrekningsmetoden beskytter heller ikke mot SOI.
Siden 1970-tallet har det vært forsøk på å utvikle nye mannlige prevensjonsmidler, men ingen er tilgjengelige på markedet foreløpig.
RISUG («reversible inhibition of sperm under guidance») er et ikke-hormonelt, minimalt inngrep og reversibelt alternativ. Et positivt ladet polymergel sprøytes inn i sædlederen og dekker veggene. Når negativt ladede sædceller passerer, skades hodet og halen slik at de ikke lenger er fruktbare. En skyllebehandling med vann og natron kan fjerne gelen og gjenopprette fertiliteten uten bivirkninger. En lignende injeksjon kalt Vasalgel fungerer ved å stenge sædlederen med en hydrogel og kan også skylles ut om man vil gjenoppta fruktbarheten. Begge er fortsatt under utvikling for mennesker.
Androgener (steroidhormoner) har vist seg å redusere sædceller uten å påvirke libido eller evnen til å få orgasme. Testosteroninjeksjoner hemmer follikkelstimulerende hormon (FSH—styrer produksjon av sæd) og luteiniserende hormon (LH—regulerer testosteron), slik at antall sædceller minsker. Flere forsøk har vært gjennomført på dette prinsippet.
Gendarussa er en pille som har vært tilgjengelig på klinisk forsøk i Indonesia siden 1990-tallet; virkestoffet er hentet fra planten Justicia gendarussa og gjør at sædceller ikke klarer å trenge inn i egget. En såkalt Epididymal Protease Inhibitor har gitt lovende resultater i dyreforsøk; den binder seg til proteiner på sædens overflate slik at de ikke klarer å svømme. Clean Sheets Pill var et britisk prosjekt som fikk mye oppmerksomhet rundt 2012. Den lot menn få utløsning uten ejakulasjon, og reduserte smitte av HIV i sæd. Pillen virker ved å slappe av lengdesmuskulaturen i sædlederen uten å påvirke orgasmen, og må tas 2–3 timer før samleie — effekten går over etter 16–24 timer. Prosjektet stoppet dessverre pga. manglende finansiering.
Hver gang en kvinne og en mann har samleie, skaper de muligheten til å bringe nytt liv til verden. Ansvaret for å regulere denne prosessen har tradisjonelt vært lagt på kvinnen. Det er hun som blir gravid, bærer barnet frem og tar seg av det i spedbarnstiden, og derfor er det ofte hun som må ta initiativ til prevensjon eller si nei til sex hun ikke vil risikere graviditet.
De første prevensjonspiller for kvinner kom for over 60 år siden, noe som bidro til en seksuell revolusjon og ga kvinner makt til å ha sex uten frykt for graviditet, samt rett til å velge om og når hun vil ha barn. Slik frihet har politiske konsekvenser og er ikke akseptert overalt i verden. For første gang på flere generasjoner er kvinners rett til prevensjon og abort nå under press blant annet i USA.
Fortsatt står mange kvinner alene med ansvaret ved uønsket graviditet fordi prevensjonen sviktet. Når menn tar aktivt ansvar for prevensjon, går antall uønskede graviditeter og aborter ned, og kvinner føler seg tryggere og mer støttet. Selv om kondom fortsatt er avgjørende for å forebygge SOI, ville flere alternativer for menn gi dem mer kontroll over egen kropp og frihet til å selv velge om og når de vil få barn. Trenden blant unge er i dag mot færre, mer stabile forhold enn før, og delt ansvar for prevensjon er en del av denne utviklingen.
Du kan spore din syklus med WomanLog. Last ned WomanLog nå: