Smertelindring og håndtering før, under og etter fødselen
Fødsel er en stor livsopplevelse for foreldre. Å vente på en ny baby er spennende, men kan også føles overveldende, spesielt når du ikke vet hva du kan forvente. Vi har alle hørt at fødsel er smertefullt, men hva betyr det egentlig? I denne artikkelen deler vi informasjon om ulike metoder fødekvinnen kan bruke for å håndtere fødselssmerter.
Smerte er nervesystemets måte å signalisere at kroppen opplever skadelig eller intens påvirkning. I forbindelse med sykdom eller skade blir smerte gjerne sett på som et symptom. Idrettsutøvere snakker ofte om «god smerte» og «dårlig smerte». «Dårlig smerte» kommer av overbelastning eller skade, mens «god smerte» er utviklende—det er «brenningen» idrettsutøvere kjenner når de bygger muskler. Fødselssmerte ligner mer på denne «gode smerten», men har også noen unike egenskaper.
Hva er fødselssmerte?
Først—og dette kan ikke sies ofte nok—hver kvinne er forskjellig, og hver fødsel er unik. Når en gravid kvinne går i fødsel, bidrar både fysisk, mentalt og emosjonelt ståsted til opplevelsen og meningen med den. Mer om dette senere. Det alle fødselsopplevelser har til felles, er kroppens mål om å få barnet ut av morens kropp og ut i verden som et selvstendig vesen.
Når det er tid for at babyen skal bli født, begynner kvinnens livmor å trekke seg sammen rytmisk og gjentatte ganger. Riene øker gradvis i styrke og hyppighet etter hvert som babyen beveger seg lenger ned i bekkenet og livmorhalsen i bunnen av livmoren sletter ut og utvider seg (tynner og åpner seg). Når livmorhalsen er helt utvidet til 10 cm, presser livmorsmusklene—kroppens sterkeste muskel—babyens hode—den største og mest solide delen—gjennom livmorhals, skjede og vulva. Når hodet er ute, følger resten av kroppen lett.
Den gjennomsnittlige omkretsen til et nyfødt barns hode er omtrent 35 cm, men på dette stadiet er hodeskallen myk og formbar—den består av fem plater som holdes sammen av sutur av bindevev, som gjør at platene kan gli og overlappe hverandre under fødselen. MR-undersøkelser har vist at før og rett etter fødselen er babyens hode rundt, men under det sterke presset av riene blir hodet klemt sammen og forlenges gjennom fødselskanalen. Mange nyfødte har en konisk form på hodet når de er født, men etter bare noen minutter går hodet tilbake til sin opprinnelige form.
Fødselssmerten kommer av sammentrekningene i livmoren og presset fra babyen gjennom fødselskanalen på omkringliggende vev. Grunnfølelsen kan minne om menstruasjonssmerter nederst i magen, men blir ofte mye mer intens når riene klemmer og strekker muskler, nerver og leddbånd. Vanlige ord for å beskrive fødselssmerte er murrende, verkende, dunkende, pressende, skytende.
Kroppens fysiologi og babyens posisjon bidrar også til opplevelsen. Andre vanlige beskrivelser er:
- Smerter i korsryggen under rier eller konstant ryggsmerte.
- Smerter over hele magen, hofter, rumpe og lår, eller en kombinasjon av disse.
- Smerte som flytter seg fra foran til bak, bak til foran, eller nedover i lårene.
- Smerte bare i ett område eller i flere områder samtidig.
Fødselssmerte ligner treningssmerte ved at den signaliserer at kroppen jobber hardt og fungerer godt, men forskjellen er at riene kommer i et forutsigbart mønster, varer en kort tid (opptil ett minutt), og at du kan hvile mellom riene. De starter nesten alltid svake, blir senere lengre, sterkere og tettere—noe som gir deg tid til å tilpasse deg prosessen. Du kan ikke velge å stoppe fødselen, men smertene vil ta slutt så snart babyen er født. Da flommer kroppen din over av oksytocin og endorfiner, og en av de mest intense opplevelsene i ditt liv blir snart et svakt minne.
Ved første fødsel varer fødselen gjennomsnittlig 12–24 timer, ved andregangsfødsel går det ofte raskere—8–10 timer. Noen kvinner har rier i flere dager før fødselen, andre går gjennom fødselsprosessen på bare én–to timer, og noen har risikosvangerskap og trenger spesialisert hjelp.
Kvinens opplevelse av fødselssmerte kommer ikke bare fra kroppen. Den påvirkes også av samfunnets forventninger og medier, troen på egen mestringsevne, tidligere erfaringer med smerte, og fødselsstedet—hvem som er til stede, hvordan de kommuniserer med kvinnen (verbalt og ikke-verbalt), praksisen og filosofien på fødestedet, kvaliteten på omsorgen og miljøets komfort og trygghet.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Som mor eller fødekvinne er det flere ting du kan gjøre for å forberede deg.
Lær om fødsel og delta på fødselsforberedende kurs
I dag kan du lære om alle sider ved graviditet, fødsel og barsel på nett. Kunnskap er makt, men det er også lett å bli overveldet. Kurs i fødselsforberedelse er en god, praktisk måte å finne ut hva du kan forvente og hvordan du kan forberede deg ytterligere.
Gå til svangerskapskontroller
Mot slutten av første trimester har de fleste gravide begynt å gå til en spesialist som følger barnets utvikling gjennom hele svangerskapet. Denne personen, vanligvis en gynekolog eller jordmor, er en viktig ressurs for individuelle spørsmål og kan vise deg faglige bøker, kurs og nettsider som kan hjelpe deg videre. Hun vil følge med på at kroppen din holder seg på rett kjøl og foreslå vitaminer og kosttilskudd om nødvendig for barnets utvikling.
Skriv en fødselsplan
Fødselsplaner har blitt populære de siste tiårene, og gir mødre mulighet til å ivareta egne behov og ønsker under fødselen. Likevel gir ordet «plan» inntrykk av at du kan lære alt på forhånd og velge akkurat hvordan fødselen skal foregå. Slik fungerer det sjelden. Å være informert og vite hva som er viktig for deg, er flott, men fødsel er en organisk og uforutsigbar prosess. Når du er i aktiv fødsel er du helt til stede i opplevelsen og trenger støtte fra omgivelsene for å få den positiv. Dette kan fødselsplanen hjelpe med.
Tenk gjennom de viktigste punktene: hvor du vil føde og hvilket utstyr du ønsker der (fødestol, ball, stang, badekar osv.), hvem du vil ha til stede (helsepersonell, partner, venner, familie), hva som gir deg emosjonell støtte (hva er ditt kjærlighetsspråk?), hvordan du vil håndtere smerte, og annet som er viktig for deg. Husk at leger, jordmødre og sykepleiere gjør sitt beste medisinsk, men deres hovedfokus er på trygge avgjørelser, ikke nødvendigvis din positive opplevelse. Dersom du kan samarbeide med en doula (eller partner/venn), kan hun støtte deg i å skape en god fødselsopplevelse. Det betyr ikke at alt skjer som planlagt, men at du blir møtt med vennlighet, og din styrke og selvbestemmelse respekteres og støttes når du føder.
Vær aktiv
Moderat aktivitet i forkant av fødsel hjelper kroppen å forberede seg på oppgaven. Har du en fast treningsrutine, kan du fortsette så lenge det er i samråd med gynekolog eller jordmor. Vær forberedt på å justere etter hvert som babyen utvikler seg, leddene blir mykere og tyngdepunktet endres. Hvis du ikke er så aktiv fra før, bruk månedene på å få mer energi. Å gå turer er en fin forberedelse til fødsel. I dag finnes det mye veiledning om trygg trening i svangerskapet for å styrke kjernemuskulatur og hofter samt aktivere bekkenbunnen. Dans, svømming, yoga, pilates, styrketrening og lavintensiv aerobics er gode alternativer. Kvinner i alle former og størrelser har født barn i alle former og størrelser, så dette er tiden for å fylle hjertet ditt med takknemlighet og bruke det du har.
Tren og styrk bekkenbunnen
Bekkenbunnen er et nettverk av sammenkoblede muskler og bånd i bunnen av bekkenet. Disse musklene støtter mageorganene dine, mens tre organer—blæren, tarmen og livmoren—har åpninger gjennom bekkenbunnen, som vi kaller urinrøret, anus og skjeden. Under fødselen utsettes dette området for stort press. Kegel-øvelser kan styrke og gi deg mer kraft ved pressing, og gjøre det lettere for kroppen å komme seg etter fødselen.
Vi har en artikkel om hvordan gjøre Kegel-øvelser riktig.
Husk, moderasjon er nøkkelen. Om bekkenmusklene er ganske svake—ikke bekymre deg. Du kan forbedre mye på 4–6 uker og merke stor endring etter tre måneder. Ikke overdriv. Profesjonelle idrettsutøvere med hardt trent kjerne har iblant problemer med å slappe tilstrekkelig av i musklene under fødselen.
Utfør perinealmassasje
Perineum er det myke, elastiske vevet mellom vulva og anus. For å forberede dette området til fødsel kan du, eller partneren din, forsiktig massere og tøye det. Dette fungerer særlig godt etter en dusj eller et bad, når vevet er varmt og avslappet. Sitt eller ligg behagelig med støtte under bekkenet. Se for deg at skjeden er en klokke med 12 øverst og 6 nærmest anus. Påfør litt olje (for eksempel kokos-, oliven- eller mandelolje) på fingrene og masser forsiktig vevet mellom klokken 3 og 9. Så kan du føre én eller to tomler inn i skjeden til første ledd, og med dem forsiktig strekke ut fra kl. 3 til 9 i kanten av skjeden. Bruk nok press til at vevet prikker litt, beveg tomlene opptil 60 sekunder. Slapp så av. Gjenta denne strekken fem ganger. Kjenner du stramhet eller motstand, kan du forsiktig jobbe mer med det området. Pust rolig ned i magen og fokuser på å slappe av i bekkenbunnen i forberedelse til fødsel. Ferdig! Litt ekstra forberedelse kan gjøre stor forskjell.
Ni av ti kvinner opplever noen rifter i skjeden under fødsel. Små rifter merkes knapt og gror ofte fint av seg selv. Er det risiko for dypere rift, vil jordmor eller lege utføre en episiotomi. Dette er et rent kutt som sys etterpå og gror raskere enn en ujevn rift. Noen kvinner føder imidlertid uten at perineum revner. I tillegg til Kegel-trening og fødestillinger kan perinealmassasje 3–4 ganger i uken fra ca. uke 34 redusere risikoen for moderate til alvorlige rifter, særlig sammen med kontrollert fødsel, varmt omslag (eller vannfødsel) og manuell støtte av vevet.
Smertelindring under fødselen
Det er kvinnen selv som skal bestemme hvordan hun ønsker å lindre smerte under fødselen. Noen vil føde naturlig helt uten medisiner, andre vil ha minst mulig smerte—og alt i mellom. Folk kan ha sterke meninger om smertelindring i fødsel. Det viktige er hva du selv vil, hva legen/jordmor/doula kan og vil gjøre for å støtte deg, og hvor mye valgfrihet det faktisk er mens fødselen utvikler seg.
Merk at fødeinstitusjoner varierer. Når du avgjør hvor du vil føde, sjekk hvilke smertelindringsmuligheter som tilbys, og om filosofien passer for deg.
Skap et trygt og støttende miljø. Planlegger du hjemmefødsel, former du omgivelsene selv, men også på sykehus eller fødeklinikk kan du be om å få justere lys, temperatur, sette på musikk/naturlige lyder/hvite støysignaler eller be om stillhet. Ta gjerne med ting hjemmefra som gir deg glede og trygghet. Noen steder kan du bruke aromadiffuser eller bare ha med noe duftende som lindrer kvalme eller gir velvære.
I tidlig fødsel forbereder du kroppen ved å holde deg hydrert og spise lett mat som gir varig energi. Komplekse karbohydrater gir jevn energi, mens fruktjuice eller honning gir raskere påfyll. Spis et godt måltid tidlig, for senere får du neppe lyst. Sov og hvil når du har mulighet.
Ikke-medisinsk smertelindring
Avspenningsteknikker
Avspenningsteknikker — meditasjon, visualisering og pusteøvelser er ulike måter å være mer til stede i kroppen og akseptere øyeblikket på. Si et mantra, bruk meditasjonstidtaker, visualiser bølger, en blomst som åpner seg, babyen som beveger seg nedover, eller prøv en pusteteknikk som hjelper deg å slappe av eller fokusere eller lindre smerte i et bestemt område.
Veksle mellom bevegelse og hvile
Veksle mellom bevegelse og hvile—dans, vugg, gå i trapper, gjør sirkelbevegelser med hoftene, vugg fram og tilbake, len deg mot sofa, seng eller fødeball, gå på alle fire, ligg på siden eller i asymmetriske stillinger. Kjenn etter hva kroppen ønsker for deg og babyen.
Trøstende berøring
Trøstende berøring—massasje, press på hofter eller korsrygg, akupressurpunkter, kalde/varme omslag, alt dette kan partneren din eller doula gjøre for å avlaste spenning og smerte mens du veksler mellom rier og pauser.
Vannterapi
Vannterapi—Vann roer og løser opp muskulatur og frigjør endorfiner som lindrer stress og smerte. Har du badekar eller dusj kan du bruke vannets helende egenskaper. Mange kvinner velger vannfødsel som naturlig fødealternativ.
Les mer i vår artikkel Er vannfødsel noe for meg?
Teknikkene over er spesielt effektive hvis kvinnen støttes av en partner eller doula som kjenner hennes mestringsstil: Trekker du deg innover i deg selv når du er under stress, eller ønsker du kontakt, oppmuntring og blikkontakt? Hvor spenner du deg? Hva hjelper deg å slappe av? Trenger du å være stille eller lage lyd? Fokus—er det lyder, berøring eller synsinntrykk?
Medisinsk smertelindring
Ønsker du medisinsk hjelp med å lindre fødselssmerten, er dette noen vanlige alternativer:
Epidural eller spinalbedøvelse
Ved epidural legges små slanger i korsryggen for å dryppe bedøvelse inn i nedre del av kroppen. Epiduralblokk gjør vanligvis ikke vondt å legge, men du kan kjenne ubehag mens huden bedøves. Det tar cirka 15 minutter før det virker. Epidural reduserer smerte betydelig, men lar deg være bevisst og kontrollere fødselen. Noen ulemper er risiko for lavt blodtrykk, som kan gi svimmelhet og ørhet. I sjeldne tilfeller kan mor få hodepine og babyens hjerterytme gå ned.
Spinalbedøvelse
Ligner på epidural, men brukes oftere ved keisersnitt. Det er en sprøyte rett inn i korsryggen, virker med en gang og gir 2 timers smertelindring. Fordeler og ulemper er stort sett de samme som ved epidural.
Systemiske smertestillende
Slik som opioider kan brukes for å redusere smertesansen. De hjelper deg å slappe av og føle deg mer komfortabel, men gir lite reell smertelindring. Du kan føle deg svimmel, ør, kvalm og forvirret. Det er også risiko for at babyen blir født sløv.
Lystgass
Kjent som lattergass. Hjelper deg å slappe av og demper smerte. Du styrer selv inntaket og kan gå rundt etterpå. Men det kan også føre til at du blir døsig, kvalm og svimmel.
Lokalbedøvelse
Lokalbedøvelse settes i et bestemt område, som regel rundt skjeden, for å lindre smerte ved rifter. Du vil ikke kjenne så mye til rift eller sting, men har fortsatt rier.
Etter fødsel
Det tar rundt 6–8 uker før kroppen din er tilbake etter fødselen. I ukene etter kan underlivet og magen være ømme og såre, og du kan føle ubehag ved sitting, vannlating eller avføring mens alt gror. Legen vil kanskje foreslå reseptfrie smertestillende som ibuprofen eller paracetamol.
Livet ditt blir snudd på hodet med en nybaby som krever alt. Likevel kan du best ta vare på andre når du får dekket egne behov først. Sov når du har mulighet, spis næringsrikt og hold deg hydrert. Dette hjelper både til heling og melkeproduksjon. Får du hjelp til mat fra venner eller familie, ta imot, så lenge de ikke invaderer din plass. Bruk alle selvomsorgstiltak som hjelper deg—ispakker for ømme områder, kalde/varme omslag, tøying, massasje, varme bad og dusj—det er små luksusøyeblikk du bør unne deg så ofte du kan.
Konklusjon
Fødsel er spennende, men kan også være skremmende—særlig for førstegangsmødre. Det er helt normalt å være engstelig før den store dagen. For å håndtere disse følelsene—lær så mye du kan om graviditet og fødsel. Vær forberedt, vit hvordan du vil føde og hvordan du vil håndtere smerten. Men også—vær fleksibel og ta imot denne nye opplevelsen.
Last ned WomanLog nå:
