Mange som ønsker å få barn opplever å ha problemer med å bli gravide. Dette kan føles som et tungt slag i starten, men nå finnes det mange alternative veier til å få barn, inkludert adopsjon, surrogati og fertilitetsbehandling. Årsakene til å velge ett alternativ fremfor et annet er ofte sammensatte og personlige, men alle er like gyldige.
Å bruke donoregg er et utmerket alternativ for kvinner som ønsker å oppleve graviditet og fødsel, men som er infertile eller har andre grunner til å ikke bruke egne egg. Donoregg kan brukes av heterofile par, likekjønnede par eller enslige som ønsker å bli foreldre. Donasjon kan også være en givende opplevelse for kvinnen som gjør det mulig for andre å bli gravide og oppleve foreldreskap.
Eggdonasjon innebærer at en frisk, fertil kvinne donerer eggene sine (oocytter) slik at de kan brukes av noen andre. Dette skjer vanligvis anonymt gjennom en klinikk eller et byrå, men det kan finnes variasjoner.
Assistert befruktning (ART) er en samlebetegnelse for alle de medisinske behandlingene som nå finnes for å hjelpe mennesker med utfordringer å få egne barn.
Assistert befruktning har vært tilgjengelig siden begynnelsen av 1980-tallet og har hjulpet millioner til å oppleve foreldreskap. ART omfatter ulike prosedyrer som in vitro-fertilisering (IVF), intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI), frysing av kjønnsceller eller embryoer, og fertilitetsmedisiner. Ofte må pasienter gjennom flere behandlinger før de lykkes.
Selve donasjonsprosessen regnes teknisk sett ikke som assistert befruktning, men eggdonoren må gjennomgå superovulasjon og uthenting av egg i forbindelse med IVF, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.
En frisk kvinne kan velge å donere eggene sine av idealistiske grunner. De fleste donorer går likevel gjennom et byrå som betaler dem godt for eggene. Beløpet og betingelsene kan variere mye, avhengig av hvilken klinikk det gjelder og hvilket land donasjonen skjer i.
Det finnes mange grunner til at et par eller en enslig kan ønske å bruke donoregg. Den vanligste årsaken er ønsket om egne biologiske barn, men at kvinnen har dårlig eggkvalitet. Ved bruk av donoregg får den kvinnelige partneren oppleve svangerskap og fødsel – hun blir den gestasjonelle og sosiale moren, men ikke den biologiske. Hvis mannens sæd brukes til befruktning, blir han biologisk far ved at hans gener videreføres til barnet.
Andre grunner kan være at man ikke vil føre en genetisk sykdom videre, er født uten eggstokker eller har fått dem fjernet, eller har fått cellegift eller strålebehandling. Enslige og likekjønnede par bruker også donoregg for å bli gravide. Dersom ingen av de tiltenkte foreldrene kan bære barnet selv, kan de befruktede eggene settes inn i en surrogatmor.
En kvinne som ønsker å donere egg må gjennom en utvelgelsesprosess. Ikke alle blir godkjent. Vanlige kriterier er:
Er du interessert i å donere egg, bør du kontakte en fertilitetsklinikk i ditt nærområde for å høre om deres betingelser. Dersom du oppfyller kriteriene og er enig i vilkårene, kan du skrive under kontrakt med klinikken. Noen kvinner velger å reise til utlandet for å få bedre oppfølging og høyere kompensasjon.
I de fleste land er donorer anonyme, men unntak finnes der foreldrene ønsker å møte donoren personlig eller til og med introdusere barnet for henne i fremtiden. Husk: Som donor har du rett på konfidensialitet.
Selv om høy godtgjørelse kan friste, bør en potensiell donor forstå at hvis hun velger å donere, gir hun fra seg kontroll over sitt genetiske materiale og ikke har innflytelse på hvem foreldrene blir. Hvis prosedyren lykkes, kan det føre til et barn som ligner på henne.
Uttak av egg er en relativt trygg prosedyre, men den tar tid. Først må donoren ta medisiner som påvirker hennes naturlige syklus og stimulerer eggstokkene til å modne flere egg samtidig, for å øke sjansen for vellykket befruktning og innsetting. Vanligvis produserer eggstokkene bare ett egg per syklus, men når man skal donere (eller forbereder seg til IVF med egne egg), får man ulike fertilitetsmedisiner som gir superovulasjon (kontrollert stimulering), slik at minst to (men ikke mer enn fire) egg kan hentes ut.
Hun blir fulgt opp av en fertilitetsspesialist, og når eggsekkene nærmer seg eggløsning, drar hun til klinikken der en lege henter ut modne egg med en spesiell nål. Hun får gjerne beroligende eller bedøvelse for å redusere ubehag. Når eggene er hentet ut, er donorens del av prosessen over.
Selv om det i de fleste tilfeller er liten risiko ved prosedyren, opplever mange bivirkninger av fertilitetsmedisinene, for eksempel uregelmessig syklus, hetetokter, tretthet, kramper, oppblåsthet og lignende symptomer. En eggdonor skal kunne gå tilbake til normale rutiner etter en dag eller to.
Med mindre det er snakk om direkte donasjon, blir eggene vanligvis frosset ned og oppbevart av klinikken til potensielle foreldre velger dem ut fra visse kriterier. Når mottakeren er klar, blir alle eggene befruktet samtidig (med partners eller donors sæd) for å øke sjansen for vellykket graviditet. De befruktede eggene settes inn i livmoren til intended mor eller surrogat. Tvillinger og flerlinger er vanligere blant IVF-mødre enn i befolkningen ellers.
Eggdonasjon gir en uvurderlig mulighet til dem som ikke kan bli gravide naturlig, uansett årsak. Det kan også være en givende opplevelse for en donor som «gir livets gave» og hjelper andre med å oppfylle drømmen om å bli foreldre. Men eggdonasjon er mer enn en fysisk prosedyre – både følelsesmessige og moralske aspekter bør vurderes nøye før en så viktig beslutning tas.
Du kan følge mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: