Vil jeg ha en baby?
Den menneskelige kroppen er programmert for å reprodusere seg for å forhindre utryddelse. Kvinners kropper har til og med et spesielt varslingssystem, «den biologiske klokken», som kan skape kaos i sinnet.
Det finnes utallige hensyn når det gjelder temaet om å få barn: å være mentalt, emosjonelt, fysisk og økonomisk forberedt — for ikke å snakke om å bli uigenkallelig forandret som person. Kroppen din kan velge å overse disse faktorene idet tredveårene nærmer seg.
Den biologiske klokken tikker
Alle kvinner blir født med et stort, men begrenset antall eggceller som sakte minker gjennom livet hennes. Den gjennomsnittlige kvinnens fertilitet er på sitt høyeste ved 24 år. Når kroppen hennes eldes, går sannsynligheten for å bli gravid ned, og faren for spontanabort eller unormal graviditet øker. Når hun er i 40-årene, har omtrent 90% av eggene hennes kromosomfeil som påvirker deres levedyktighet.
Moderne teknologi gir oss noen ressurser i kampen mot tiden — om hun heller ønsker å bli mor senere, kan en kvinne velge å fryse ned eggene sine for å øke sjansen for graviditet når hun er klar.
Overgangsalder markerer slutten på kvinnens fruktbare alder — selv om graviditet fortsatt kan skje inntil det har vært fravær av menstruasjon i tolv sammenhengende måneder.
I alderen 25–35 er den biologiske klokken spesielt høylytt — dette er tiden hvor nivåene av kjønnshormoner i kvinnekroppen er på sitt høyeste og kroppen er best rustet til å bli gravid og bære frem et barn. I denne perioden kan en kvinne oppleve noe som kalles...
BABYFEBER!
Babyfeber er et plutselig og sterkt ønske om å få barn i fruktbar alder. Endringen kan være ganske drastisk, og ligner en besettelse:
- Barn overalt. Frem til nå har du kanskje ikke tenkt så mye på barn, og sannsynligvis har du ikke ofret dem så mye oppmerksomhet. Nå er de overalt. Du legger merke til hver eneste gravide mage og hver barnevogn, og du har utviklet en hypersensitivitet for stemmene til barn under fem år. Du vinker til barnehageekskursjoner og tar deg selv i å smile når du går forbi en lekeplass.
- Nye interesser. Du føler deg dratt inn i lekebutikker og blir stående i småbarnsavdelingen når du handler klær. Kanskje har du til og med kjøpt de søte små babyskoene. Du begynner å bringe barn inn i samtaler med vennene dine og bruker timesvis på å lese artikler om fødsel, lekbasert læring og analyse av bleieinnhold. Anne Geddes-fotografier gir plutselig mye mer mening.
- Reirbygging. Kanskje har du vurdert å flytte til en større bolig, eller har allerede et rom klart for barnerom med himmelblå vegger og sprinkelseng i hjørnet. Babyskoene du kjøpte tidligere, har nå fått selskap av en body og flere kosebamser.
- Økt sexlyst. Kroppen din har nå ett tydelig mål – å bli gravid. Libidoen din er på topp, og det er en nagende følelse av at sex føles mer «riktig» uten prevensjon. Du tenker på når du skal ta opp temaet med å bli foreldre med partneren din.
Dette skjer hos menn også
Omsorgsevne er en del av vår psykologiske natur — menn kan ønske seg barn like mye som kvinner, selv om en manns ønske om avkom ofte er mindre biologisk betinget og mer sosialt, kulturelt eller emosjonelt. I motsetning til kvinner beholder menn sin reproduktive evne hele livet, men også menns fertilitet svekkes med alderen, og sædens kvalitet faller.
Mennesker er sosiale vesener, og de fleste av oss lever våre liv med andre rundt oss – enten hjemme, på butikken eller på offentlig transport. Mange av avgjørelsene våre påvirkes av venners og families atferd og av verdiene vi vokste opp med. En person som tilhører en svært familieorientert kultur kan kjenne på sterkt press for å etablere seg og reprodusere — særlig om hun er del av en stor familie (barnebarn-feber er ikke til å spøke med).
Frivillig barnløshet
Moderne hverdager har mange andre klokker som tikker — utdanning, arbeid og sosial status blir ofte prioritert over den biologiske innstillingen, og takket være ulike prevensjonsmetoder kan en kvinne nyte et sunt seksualliv med mye lavere risiko for graviditet enn tidligere. Hun kan til og med bestemme seg for å ikke få barn i det hele tatt.
Det å bringe et nytt menneske inn i verden snur livet ditt på hodet. Ni måneder med graviditet etterfulgt av fødsel og barseltid er en enorm belastning for kroppen og innebærer reelle farer, slik som livsvarig skade eller død, selv om moderne medisin har gjort fødsler betydelig tryggere enn før.
Det å oppdra et friskt barn krever nesten all tid og energi de første årene, og det finnes alltid en risiko for komplikasjoner. Uansett vil relasjonen mellom de nye foreldrene uunngåelig endre seg, og noen par ønsker ikke å risikere omveltningen i livsstilen sin.
Den økonomiske siden av å oppdra barn er også betydelig. Enhver forelder kan fortelle deg at det koster mye penger å betale for alle bleier, våtservietter, klær, mat, møbler, leker, bøker, helsehjelp, hårklipp, forsikringer, skole, fritidsaktiviteter, og så videre…
Noen vil også hevde at det allerede finnes for mange mennesker i verden — og et alarmerende antall barn som ikke har noen som tar seg av dem. Statistisk sett er adopsjon av et barn et bedre valg for planeten enn å få sitt eget. I tillegg er planeten i krise og framtiden for de unge er usikker, så det er kanskje ikke så rart at mange kvinner og menn tar et bevisst valg om ikke å få barn.
Noen ønsker rett og slett ikke barn.
Selv om barn er vidunderlige, magiske skapninger som bringer lys og glede inn i verden, har hver og en av oss rett til å velge om vi ønsker å ta på oss ansvaret for å oppdra et barn.
Du kan følge syklusen din og se prognoser for fertile dager med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
