Å håndtere rusavhengighet
Millioner av mennesker bruker reseptbelagte og illegale rusmidler av medisinske eller rekreasjonelle grunner. Når slike stoffer tas uten forsiktighet, kan de utvikle seg til en avhengighet. Rusavhengighet er farlig for den rammede og menneskene rundt henne.
Rusavhengighet er en kompleks lidelse som kan etterlate langvarige effekter på både fysisk og psykisk helse. Misbruk av illegale eller reseptbelagte rusmidler kan føre til atferdsendringer, fysiske lidelser og til og med død.
Hvordan virker rusmidler?
Selv om mange tenker på illegale stoffer når man snakker om avhengighet, er også lovlige stoffer som alkohol, nikotin og reseptbelagt medisin svært avhengighetsskapende. Misbruk av stoffer, enten de er lovlige eller ulovlige, kan føre til en rusmiddelbrukslidelse. Personer som bruker illegale stoffer eller misbruker reseptbelagte medisiner risikerer å skade sin fysiske og mentale helse.
Rusmidler deles inn i grupper:
- Cannabis og cannabinoider (marihuana, hasj)
- Sederende midler (barbiturater, benzodiazepiner, hypnotika)
- Stimulerende midler (kokain, metamfetamin, amfetamin)
- Partydop (MDMA, ketamin, ecstasy, GBH, Rohypnol)
- Hallusinogener (LSD, fleinsopp)
- Opioider (heroin, morfin, kodein, oksykodon, hydrokodon)
- Inhalanter (lim, bensin, rengjøringsmidler og aerosoler)
Hvor alvorlig et stoff påvirker en persons helse avhenger av hvilket stoff som brukes. Noen av disse stoffene er lovlige og brukes som medisiner, for eksempel Vicodin eller morfin. Uansett type deler de én felles egenskap – de er avhengighetsskapende. Reseptbelagte smertestillende som kodein eller oksykodon gir høy risiko for avhengighet og økt trang til å ta mer for å dempe smerte, eller gå over til sterkere stoffer.
Helsefarer ved rusbruk
Virkning på hjernen
Ulike rusmidler gir ulike effekter på den psykiske tilstanden. For eksempel gir LSD sterke hallusinasjoner, mens kokain gir energisk og oppjaget oppførsel. Rusmidler endrer hjernens kjemi. En som bruker rusmidler kan oppleve eufori, spenning, nytelse og utadvendthet, etterfulgt av intens paranoia, irrasjonell atferd og vold. De fleste rusmidler svekker evnen vår til å tenke klart og ta gode valg; de kan føre til hukommelsestap og på sikt også gi varig hjerneskade.
Virkning på fysisk helse
Som andre giftige stoffer filtreres rusmidler gjennom leveren. Dette utsetter leveren for stor påkjenning og kan gi organsvikt. Rusmidler kan også forårsake hjerteproblemer som hjerteinfarkt, hjerte- og karsykdommer og blodårebetennelse hvis en bruker injiserer stoffer. Andre vanlige fysiske bivirkninger er epileptiske anfall, lungesykdom og svekket immunforsvar. Personer som bruker rusmidler uforsiktig har i tillegg høyere risiko for seksuelt overførbare infeksjoner.
Atferdsendringer
Ved rusmisbruk kan hun svinge mellom oppstemt og uforutsigbar eller sløv og dempet. I noen tilfeller fører misbruk til langvarige personlighetsendringer som paranoid personlighetsforstyrrelse, utålmodighet, hallusinasjoner, vold, impulsivitet og vedvarende avhengighet.
Overdose
En overdose oppstår når kroppen blir overveldet av en giftig mengde av et stoff. Sederende midler og opioider påvirker sentralnervesystemet ved å senke hjerterytmen og pustefrekvensen, senke kroppstemperaturen og gjøre pupillene små. Hvis pusten går så mye ned at den stanser, får ikke hjernen oksygen, noe som kan føre til koma eller død. Stimulerende midler øker puls og blodtrykk, kroppstemperaturen stiger og pusten går raskere. En overdose kan føre til kramper, slag, hjerteinfarkt eller død. Mange dødelige overdoser skyldes blanding av flere rusmidler.
Hva fører til rusavhengighet?
Selv om hvem som helst kan bli rammet av rusmisbruk, finnes det noen faktorer som øker risikoen mer enn andre.
Er kvinner mer utsatt for å utvikle rusavhengighet?
Rusmisbruk er den viktigste årsaken til avhengighet, uavhengig av alder, kjønn eller status, men kvinner er mer sårbare for avhengighet. Forskning viser at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan gjøre kvinner mer følsomme for rusmidler. Kvinner utvikler oftere et misbruksmønster, får lettere overdose, og har høyere risiko for tilbakefall. De er også mer utsatt for leverskader, lungeskader og hjerte- og karsykdommer forårsaket av rusmidler.
Hvordan påvirker rusbruk graviditet og foster?
Akkurat som alkohol og tobakk utgjør også misbruk av illegale og reseptbelagte rusmidler fare for et voksende barn i magen og under amming. Giftige stoffer går gjennom morkaken til fosteret. Bruker moren rusmidler jevnlig i svangerskapet, har barnet høy risiko for å utvikle neonatal abstinenssyndrom (NAS). NAS er en abstinensfase spedbarnet gjennomgår kort tid etter fødselen. Syndromet sees oftest hvis moren har brukt opioider eller sentralstimulerende midler, men noen barn får abstinens fra alkohol, beroligende medisiner, nikotin og til og med koffein.
Hvordan kan du se om du eller noen du kjenner har et problem?
Selv om det ofte henger sammen, fører ikke nødvendigvis rusmisbruk til avhengighet. Noen misbruker giftige stoffer som alkohol, nikotin eller reseptmedisin uten å bli avhengige. Hovedforskjellen vises i atferdsmønsteret og hvor lett det er å slutte med stoffet.
Noen av de vanligste tegnene på avhengighet:
- Kraftig trang til å bruke rusmidler—den avhengige klarer ikke leve uten stoffet. Rusbruk gir henne følelsen av lettelse, velvære og ekstase. Etter hvert blir kroppen vant til stoffet, og effekten avtar, men bruken må likevel fortsette for å dempe abstinensplagene.
- Irritasjon når dosen uteblir—straks rusen gir seg, begynner den avhengige å bli urolig, irritert og fikserer på hvor og når neste dose kommer. Hun får abstinensplager som er fysisk og psykisk belastende.
- Irrasjonell og ofte voldelig atferd—trangen til rus kan bli så sterk at det gir irrasjonell og voldelig atferd for å få tak i stoffet. Den avhengige risikerer sitt eget eller andres liv for å få lindring.
- Stjeling eller skade på andre for å skaffe rusmidler—kvinner med avhengighet klarer sjelden å ta ansvar for dagligliv, jobb eller økonomi. Manglende penger til stoff gjør trangen enda større. Mange begynner å stjele fra familie eller fremmede, låner penger uten å betale tilbake eller selger verdifulle eiendeler for å kjøpe mer.
- Problemer i livet—når noen utvikler rusavhengighet, er hun som regel enten ruset eller opptatt av å skaffe neste dose. Dette kan føre til vold og mishandling hjemme, at hun mister kontakten med venner, mister jobb eller går glipp av viktige hendelser. Avhengighet gir ofte så store atferdsendringer at hun blir ugjenkjennelig for seg selv og sine nærmeste.
- Abstinenssymptomer—vanemessig bruk gjør kroppen avhengig av stoffet. Når det plutselig mangler, inntreffer abstinens. Hvor alvorlige symptomene blir avhenger av stoffet og hvor lenge hun har brukt det. Noen kommer seg gjennom abstinens på dager, andre bruker uker eller måneder. Abstinens er både fysisk og psykisk, med blant annet influensalignende symptomer, diaré, kvalme, oppkast, depresjon, paranoia, muskelverk, hallusinasjoner, angst, skjelvinger og kramper. En vanskelig abstinens gir økt risiko for tilbakefall. Avgiftning kan være farlig og føre til dehydrering, selvskading eller organsvikt. Derfor er det tryggest å gjennomføre avgiftning under medisinsk oppfølging.
Veien ut av avhengigheten
Rusavhengighet setter kvinner i fare for alvorlig helseskade, både fysisk og psykisk. Det er vanskelig å slutte – særlig med svært vanedannende stoffer som opioider. Den avhengige føler ofte redsel, usikkerhet og skam, og må overvinne dette for å innse problemet og starte arbeidet med å løse årsakene til misbruket.
Avhengighet er en sykdom som alle andre og skal ikke føre til skam eller stigmatisering. Første steg mot å bli fri fra avhengighet er å erkjenne at det er et problem. Finn noen du stoler på å snakke med. Selv om de fleste avhengighetsskapende rusmidler er ulovlige, finnes det vanligvis spesielle organisasjoner som hjelper ved rusproblemer og hvor en kan søke støtte. Gruppeterapi gjør det lettere å møte andre i samme situasjon som har valgt å slutte.
Neste steg er avgiftning og å komme seg gjennom abstinens. Dette er den tøffeste fasen og kan vare fra noen dager til flere uker eller måneder. Tilbakefall skjer oftest i denne perioden, og det sikreste er å få profesjonell hjelp under abstinens. Selv etter mange år uten rus er det fortsatt stor risiko for å få lyst til å bruke igjen.
Etter å ha kommet seg gjennom den vanskeligste og mest smertefulle delen, bør den tidligere brukeren fortsette å avstå fra andre rusmidler og skadelige stoffer som alkohol og tobakk, da disse kan øke faren for tilbakefall. Det er krevende å forbli rusfri, men støtte fra rådgiver eller støttegruppe kan hjelpe mye.
Du kan følge menstruasjonssyklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
