Høysnue og allergier
Atsjo! Mystisk nysing, rennende nese, kløende, rennende øyne og generell kløe og ubehag … Kjenner du deg igjen? Allergier kan være irriterende og vise seg på mange måter, men det er mulig å håndtere dem.
Selv om høysnue og allergier er vanlige problemer, blir de ofte underdiagnostisert, og vi har fortsatt mange misoppfatninger om dem. Noen tror at allergier — spesielt «milde» sesongallergier — ikke er viktige nok til å gi oppmerksomhet, men sannheten er at alle allergiske reaksjoner påvirker kroppen din og bør tas på alvor.
Hva er en allergi?
Nesten hvilket som helst stoff, uansett hvor ufarlig det egentlig er, kan forårsake en allergisk reaksjon hvis kroppen utvikler følsomhet for det. Da oppfatter kroppen din dette ufarlige stoffet som en trussel og aktiverer sitt kraftige immunforsvar for å beskytte seg. Omtrent 20 % av mennesker opplever allergier i løpet av livet, og du vet aldri når det kan ramme!
Når du kommer i kontakt med et allergen som immunforsvaret ditt oppfatter som en trussel, reagerer kroppen ved å frigjøre histaminer og andre inflammatoriske stoffer for å motvirke trusselen. Det er denne immunresponsen som gir de karakteristiske symptomene på en allergisk reaksjon.
Vanlige allergener inkluderer:
- pollen
- husstøvmidd
- dyreflass
- visse matvarer, som peanøtter, skalldyr eller egg
- insektgift, som bistikk eller myggstikk
- visse medisiner, som penicillin eller aspirin
- ulike stoffer som ofte finnes innendørs, som muggsporer
Allergier kan påvirke ulike deler av kroppen og for eksempel gi allergisk rhinitt i luftveiene, elveblest eller eksem i huden, eller mage-tarmsymptomer i fordøyelsessystemet. Symptomene varierer ut fra hvilket allergen det gjelder og hvor følsom den enkelte er. Milde til moderate allergiske reaksjoner inkluderer nysing, rennende eller tett nese, hoste eller piping i brystet, kløende og rennende øyne, kløende hud og utslett, kvalme og oppkast, og diaré.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi, som er livstruende og krever umiddelbar legehjelp. Symptomer inkluderer hevelse i svelg eller tunge, pustevansker, rask puls, svimmelhet og bevisstløshet. Hovedbehandlingen er en injeksjon med hormonet adrenalin. Mange som er utsatt for allergier bærer en autoinjektor med adrenalin — en epipen — i tilfelle nødsituasjoner. Likevel anbefales det på det sterkeste å få videre vurdering og behandling med intravenøse væsker og eventuelt også antihistaminer eller steroider. Opptil 2 % av alle mennesker vil oppleve minst én slik episode i løpet av livet, men de fleste overlever hvis behandlingen settes i gang raskt.
Hva er høysnue?
Høysnue, også kjent som allergisk rhinitt, er en vanlig tilstand som påvirker nesegangene og bihulene. Den kjennetegnes av irritasjon og betennelse i slimhinnene i nese og øyne, noe som gir nysing, rennende eller tett nese, samt kløende, rennende øyne.
Høysnue utløses vanligvis av eksponering for pollen fra trær eller gress, eller andre små partikler i luften.
Er høysnue en allergi?
Ja, høysnue er en type allergi som spesielt rammer nese og øyne. Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad og være sesongbaserte eller helårlige, avhengig av egen følsomhet og hvilket allergen det gjelder. Høysnue er ofte mild, men plagsom og vedvarende, og minner om symptomene ved en vanlig forkjølelse. Personer med luftveissykdommer som astma er spesielt utsatt for høysnue.
Hvilke allergener gir høysnue?
Høysnue utløses vanligvis av små partikler i luften.
Pollen fra trær og gress er den vanligste årsaken til sesongrelatert høysnue, og det er pollen som har gitt tilstanden sitt navn. Forskjellige typer pollen dominerer på ulike tider av året — trær pollinerer vanligvis om våren, gress om sommeren (når høy lages), og burot er en hovedårsak til pollenallergi på høsten.
Noen av de vanligste allergenene som kan gi vedvarende, helårlig høysnue, er:
Mikroskopiske husstøvmidd som lever i sengetøy, møbler, tepper og andre deler av hjemmet vårt. Avføring og kroppsdeler fra disse kan utløse allergi hos enkelte.
Muggsporer kan finnes både innendørs og utendørs, særlig i fuktige miljøer.
Dyreflass, små hud- og hårflak fra katter og hunder (og andre dyr) sammen med proteiner fra spytt og andre væsker, kan utløse en allergisk reaksjon. Papegøyer er svært allergifremkallende dyr.
Høysnue kan også skyldes ulike andre allergener som ikke er nevnt her.
(Overdreven) hygienehypotese
Det finnes en hypotese blant fagfolk om at tidlig eksponering for smuss og bakterier, mikroorganismer og parasitter i barndommen «trener» immunforsvaret og dermed beskytter mot allergier. Forekomsten av allergi og autoimmun sykdom har økt kraftig de siste hundre årene og er mye høyere i industrialiserte land. Selv om dette ikke er allment akseptert, og det finnes konkurrerende teorier, er det mye som tyder på at personlig hygiene er viktig for helsa, men at et altfor sterilt miljø kan være skadelig.
Hvordan bli kvitt høysnue?
Det finnes dessverre ingen kjent kur for høysnue. Den enkleste måten å forebygge høysnue på vil være å unngå triggere. Men i motsetning til matallergier, som kan oppdages og elimineres fra kosten, er det nærmest umulig å unngå alle miljøbaserte utløsere. Det finnes likevel ulike tiltak du kan prøve for å redusere symptomene og bedre livskvaliteten din.
Selv om det kan være urealistisk å unngå allergener helt, kan å minimere eksponering hjelpe mot symptomene på høysnue.
For deg som reagerer på pollen, kan det bety å holde seg innendørs mest mulig i pollensesongen, særlig om morgenen og på vindfulle dager. Noen værmeldinger har også oversikt over pollennivå. Hold vinduer lukket og bruk HEPA-filter i air condition-enheten eller luftfukteren for å redusere allergener innendørs. Personer med allergi mot husstøvmidd kan redusere eksponeringen ved å vaske sengetøy regelmessig, støvsuge tepper og møbler ofte og ellers begrense støv og dyreflass hjemme. Vurder å investere i gode luftfiltre eller en støvsuger med HEPA-filter. Husk at sterke rengjøringsmidler, parfymerte produkter og tørr luft også kan forverre allergisymptomer.
Allergimedisiner
For noen vil medisiner være en effektiv måte å lindre allergisymptomer på. Tilgang og foretrukket behandling kan være ulik i ulike land. De vanligste medisinene mot allergisymptomer er:
Antihistaminer
Antihistaminer brukes ofte for raskt å lindre symptomer som nysing, kløe, rennende nese og kløende øyne. Hormonet histamin er involvert i kroppens immunforsvar og gjør kapillærveggene mer gjennomtrengelige for hvite blodceller slik at de raskt kan bekjempe fremmede stoffer. Samme mekanisme fører også til at væske lekker ut av kapillærene, noe som gir de klassiske allergisymptomene rennende nese og tårer.
Førstegenerasjons antihistaminer, som difenhydramin (Benadryl), klorfeniramin (Chlor-Trimeton) og hydroksyzin (Atarax), er effektive mot allergisymptomer, men gir ofte tretthet og søvnighet. Disse midlene krysser blod-hjerne-barrieren og påvirker histaminets rolle som signalstoff i hjernen der det regulerer søvn-våken-rytmen. Det er derfor Benadryl gjør deg søvnig.
Nyere, såkalte andregenerasjons antihistaminer, som cetirizin (Zyrtec), loratadin (Claritin), feksofenadin (Allegra) og desloratadin (Clarinex), krysser ikke blod-hjerne-barrieren og foretrekkes derfor på dagtid fordi de vanligvis ikke gir døsighet.
Nesekortikosteroider
Nesekortikosteroider er betennelsesdempende nesesprayer som reduserer betennelse i nesen og lindrer symptomer som tett og rennende nese og nysing ved regelmessig bruk. De finnes på resept og kan være svært effektive mot høysnue. Enkelte merker kan også være tilgjengelige reseptfritt.
I motsetning til antihistaminer og slimhinneavsvellende midler tar det timer til dager før nesekortikosteroider virker, og full effekt oppnås ofte etter flere ukers bruk. Hvis du plages av sesongbasert høysnue, er det lurt å starte en til to uker før pollennivået for din trigger blir høyt.
Fordi effekten er forsinket, er det større risiko for overforbruk hos utålmodige allergikere. Bivirkningene inkluderer mild irritasjon i nesen, nysing, sår hals, hodepine og neseblødning.
Den farligste bivirkningen ved overdreven bruk av nesekortikosteroider er hull på neseskilleveggen, så behandlingen bør stoppes ved blødning før alvorlig skade skjer. Nesekortikosteroider kan være svært effektive, men fordi de har flere kontraindikasjoner bør du rådføre deg med legen før du begynner med dem.
Avsvellende midler
Avsvellende midler brukes i nesespray eller som tabletter for rask, midlertidig lindring av tett nese og trykk i ørene ved å trekke sammen blodårer og redusere hevelse. De fleste tåler disse midlene godt, men de bør brukes i anbefalt dose og ikke over flere dager sammenhengende, siden langvarig bruk kan gi «rebound-effekt», altså at neseslimhinnene blir mer hovne enn før.
Det finnes ulike avsvellende midler med ulike virkestoffer, for eksempel oksymetazolin, fenylefrin eller pseudoefedrin. Mange selges reseptfritt, mens noen krever resept. Slike medisiner skal ikke gis til små barn, og vær ekstra forsiktig hvis du er gravid — rådfør deg alltid med lege først.
Andre behandlinger mot allergier og høysnue
Noen foretrekker alternative behandlingsformer for å håndtere allergiene sine.
Immunterapi
Ved alvorlig høysnue som ikke responderer godt på andre tiltak, kan immunterapi mot allergi (allergivaksine) vurderes. Dette innebærer jevnlige injeksjoner med små mengder av allergenet over tid, slik at immunforsvaret gradvis avvennes og symptomene blir mindre. Allergivaksinasjon foreskrives og gis vanligvis av allergolog. Effekten tar tid, men behandlingen kan gi varig lindring.
Probiotika
Det snakkes mye om probiotika for tiden. Mange mikroorganismer lever rundt oss, på planter og dyr, i maten vi spiser og ikke minst i tarmene våre, hvor de samspiller med kroppen og spiller en viktig rolle for immunforsvaret. Hver kvinne har sitt eget tarmmikrobiom med ulike organismer. Noen av disse er gunstige, andre kan skape ubalanse, såkalt dysbiose, i fordøyelsen.
Noen studier viser at visse bakteriestammer, som Lactobacillus og Bifidobacterium (ofte funnet i yoghurt og kombucha), kan dempe betennelse og overreaksjon på visse allergener, inkludert de som gir rhinitt. Vi er alle forskjellige og det finnes ingen universell løsning, men det kan være verdt å prøve.
Det er viktig å rådføre seg med lege eller allergolog for å vurdere symptomene og utføre nødvendig allergitesting. Når du har fått riktig diagnose, kan dere sammen legge en plan for best mulig håndtering av høysnue.
Kan du få høysnue som voksen?
Selv om det ofte starter i barndommen eller tenårene, er det mulig å utvikle høysnue som voksen. Sent debuterende høysnue skyldes trolig én eller flere av disse faktorene:
- svekket immunrespons kombinert med økt følsomhet
- miljøforandringer
- yrkeseksponering
- hormonelle endringer
Langvarig eksponering for vanlige allergener som støv, mugg, pollen og små partikler kan forårsake høysnue også hos ellers friske personer.
Er dette høysnue eller forkjølelse?
Selv om symptomene på høysnue likner mange forkjølelsessymptomer, skyldes høysnue allergener, mens forkjølelse kommer av virus. Denne forskjellen er viktig fordi behandlingen er helt forskjellig. Du kan skille mellom forkjølelse og høysnue med tre ting: hvordan det starter, forløp, og det særegne symptomet.
Start. Forkjølelse utvikler seg gradvis etter smitte, mens høysnue starter raskt etter kontakt med allergenet. Utvikling. Forkjølelsessymptomer går som regel over på 10 dager, mens høysnue varer så lenge det finnes triggere i omgivelsene. Særtrekk. Feber er vanlig under forkjølelse men sjelden ved høysnue, mens kløe er vanlig ved høysnue og ikke ved forkjølelse.
Du fortjener å være fri fra høysnue, så langt det er mulig
Selv om høysnue vanligvis ikke er farlig, kan det påvirke livskvaliteten merkbart. Symptomene er plagsomme og kan forstyrre søvn, jobb og studier. Å leve med allergisymptomer tapper deg etter hvert for energi. Vedvarende allergier øker også risikoen for astmaanfall og andre mer alvorlige luftveisplager.
Om du sliter med allergier eller høysnue, er det bedre å ta affære enn å «bite tennene sammen». Finn ut hva du reagerer på og ta grep for å lindre symptomene dine og gjøre deg selv mer komfortabel. Du vil takke deg selv!
Last ned WomanLog nå:
