Å leve med urininkontinens
Urininkontinens rammer 200 millioner mennesker på verdensbasis. Kvinner som utvikler inkontinens opplever urinlekkasje, manglende blærekontroll og hyppig trang til å urinere. Det rammer hovedsakelig eldre, gravide eller kvinner etter fødsel. Selv om mange kvinner velger å leve med ubehaget, kan urininkontinens ofte reverseres ved å forbedre livsstilen og inkludere regelmessige øvelser for bekkenbunnsmusklene.
Urininkontinens gir ubehag for mange kvinner. Siden det er et stigma knyttet til dette, velger noen kvinner å leve med tilstanden uten å motta riktig behandling. Likevel kan du, med riktig kosthold, livsstilsendringer og mosjonsrutiner, fjerne de fleste ubehagelige symptomene og forbedre livet ditt.
Hva er urininkontinens?
Urininkontinens innebærer tap av blærekontroll og urinlekkasjer. Det er ingen sykdom, men en tilstand som utvikler seg som følge av reproduktive hendelser, livsstilsendringer og helseproblemer. Tilstanden rammer kvinner i større grad enn menn, hovedsakelig på grunn av graviditet, fødsel og hormonelle endringer i overgangsalderen.
Hvis du lider av urininkontinens, kan du føle et sterkt behov for å urinere eller oppleve lekkasje når du ler, nyser eller hoster. Lekkasje oppstår når blæremusklene plutselig trekker seg sammen, og lukkemusklene ikke er sterke nok til å holde urinrøret lukket.
I følge National Association for Incontinence lider 25 millioner voksne amerikanere av inkontinens, hvorav 75–80% er kvinner. Selv om alder er en ledende indikator for inkontinens (rammer 40% av kvinner i alderen 60 til 79, og 50% av kvinner over 80 år), opplever mange kvinner urinlekkasjer uavhengig av alder.
Hvordan utvikler urininkontinens seg?
Kvinner er generelt mer utsatt for å utvikle urinproblemer på grunn av kvinnelige hormoner og reproduktive hendelser som graviditet, fødsel og overgangsalder. Hormonendringer, visse sportsgrener og livsstil kan også påvirke bekkenbunnsmusklene, urinrøret og blæren, noe som gjør det vanskeligere å kontrollere urineringen.
Urininkontinens deles inn i to kategorier:
- Stressinkontinens. Dette skjer når det legges trykk på bekkenbunnsmusklene eller blæren. Risikoen for stresslekkasje øker under graviditet, etter fødsel, ved anstrengende fysisk aktivitet, overvekt, eller ved kronisk hoste. Stressutløste urinlekkasjer er vanligere blant yngre pasienter, spesielt gravide og kvinner etter fødsel.
- Tranginkontinens. Denne typen gir plutselig, kraftig trang til å urinere og kan føre til ukontrollerte lekkasjer. Blærespasmer kan skyldes infeksjon eller sykdom i nervesystemet.
Behandlingsmetoder
Det er viktig å vite at urininkontinens verken er en naturlig del av å være kvinne eller et tegn på aldring du må akseptere. Det finnes mange tilnærminger som kan reversere symptomene og styrke bekkenbunnen.
Trene blæren
Lag et urineringstidsskjema for å trene opp blæren. Kroppen din vil etter hvert venne seg til å tømme blæren på bestemte tidspunkter gjennom dagen. Det anbefalte er å ta do-pauser omtrent hver 2. time mellom andre daglige aktiviteter. Når tiden er inne, ta en do-pause og prøv å urinere selv om du ikke føler behovet. Målet er gradvis å øke intervallet, slik at du legger til noen minutter før neste dobesøk, for å styrke blærekontrollen skånsomt. Etter hvert bør du føle mindre trang til å urinere ofte og bekymre deg mindre for lekkasjer mellom pauser.
Du kan også trene blæren ved å kontrollere trangen til å urinere. Ofte er behovet for å tisse psykologisk, og derfor kan oppmerksomhetsteknikker hjelpe deg å utsette dobesøk. For eksempel, noen føler behov for å gå på do etter at de har lagt seg, eller rett før de går hjemmefra. Dette betyr ikke nødvendigvis at blæren er full – det er en kroppslig respons på forbindelsen mellom en handling (som å gå ut) og urinering. Mange av disse vanene dannes i barndommen, der foreldre etablerer rutiner for å unngå å måtte lete etter do når de for eksempel handler med små barn. Ved å fylle tankene med andre tanker, kan trangen minske.
Bekkenbunnsøvelser
Øvelser for bekkenbunnsmusklene kan reversere inkontinens og også forbedre seksuell funksjon. Mer om dette nedenfor.
Medisiner
Visse medisiner kan hjelpe deg å få bedre kontroll over urinering:
- Lokal østrogen brukes for å forynge svekket vev i skjede og urinveier, og gir midlertidig lindring av inkontinens, spesielt hos kvinner i overgangsalderen.
- Antikolinergika brukes for å blokkere signalstoffet acetylkolin fra å sende beskjed til hjernen om at det er på tide å tisse igjen – brukes særlig mot overaktiv blære.
- Imipramin er et antidepressivum som får blæren til å slappe av, samtidig som lukkemuskulaturen trekker seg sammen og forhindrer lekkasje. Imipramin gjør deg trøtt, så det gis oftest om kvelden til de med blandet (stress og trang) inkontinens.
- Botulinumtoksin type A (botox) kan injiseres i blæremuskelen for å redusere overaktivitet, men brukes ofte dersom annen medisin ikke virker.
Medisinske hjelpemidler
Noen ganger kan mekaniske hjelpemidler gi løsning:
- Et urethralt innlegg er en liten, engangsinnretning, lik en tampong, som føres inn i urinrøret før fysisk anstrengelse – f.eks. tennis – for å hindre lekkasje. Tas ut før urinering.
- En pessar fungerer på lignende måte, men er laget for kvinner med livmorprolaps – det er en stiv ring som kan bæres hele dagen for å hindre at urinblæren presser på urinrøret.
- Elektriske nervestimulatorer av ulik type brukes mot både stress- og tranginkontinens; de sender svak strøm til de nervene og/eller blæren som er involvert i urineringen, men resultatene ser ut til å ligne effekten av ikke-invasive øvelser.
Kirurgi
Hvis ingen andre behandlinger hjelper, kan kirurgi være aktuelt. En metode er å legge inn et nett under blærehalsen for å avlaste trykk på urinrøret og stoppe lekkasjer. En annen er å løfte blærehalsen kirurgisk. Tredje alternativ er å operere inn en kunstig lukkemuskel som regulerer urinstrømmen fra blære til urinrør.
Mange kvinner blir kvitt inkontinensen uten kirurgi eller medisiner – de styrker bekkenbunnsmusklene og gjør enkle, positive livsstilsendringer. Den enkleste og ofte mest effektive måten å forbedre bekkenhelsen på, er noen små endringer i hverdagen og litt mosjon.
Hvordan kan jeg styrke mine bekkenbunnsmuskler?
Før du trener bekkenbunnen, vurder hvilke fysiske aktiviteter du allerede gjør. Noen av de mest krevende idrettene for bekkenregionen er tung styrketrening, hopping på trampoline, løping, mageøvelser og zumba. Disse aktivitetene utsetter bekkenmusklene for mye trykk, som på sikt kan svekke dem. Lag deg derfor en treningsrutine som ikke belaster bekkenet for mye.
Forskning viser at trening av bekkenmuskler hjelper mot urininkontinens, livmorprolaps og lekkasje. Det kan også gi bedre opplevelse av graviditet, lette fødselen og gi økt seksuell tilfredsstillelse.
Bekkenbunnsøvelser er også kjent som Kegel-øvelser. Du kan gjøre dem hvor som helst, da de ikke krever spesielle forberedelser. Første steg er å identifisere musklene du skal trene. En vanlig utfordring for nybegynnere er å finne rett muskulatur! Bekkenbunnsmusklene er de du bruker for å holde igjen en promp eller stoppe urinstrålen midt i strålen. Disse omgir urinrør og endetarm.
Du kan trene dem i hvilken som helst posisjon, men det er ofte lettest å starte liggende. Stram/trekk sammen bekkenbunnsmusklene og hold i tre sekunder, slapp så av i tre sekunder. Noen kvinner synes det hjelper å se for seg at de sitter på en klinkekule og strammer musklene for å «løfte» kulen opp i skjeden. For best effekt bør du kun stramme bekkenbunnen, ikke mage, sete eller lår. Pust normalt. Gjenta settet 10+ ganger daglig. Ofte merker kvinner effekt etter 4 til 6 uker med jevnlige Kegel-øvelser.
Det finnes også mange Kegel-apparater – fra vekter til innførbare elektriske stimulatorer. Har du spørsmål, snakk med legen eller gynekologen om hva som passer best for deg.
Nyttige livsstilsendringer
Et sunt kosthold
Et balansert kosthold er viktig for å holde bekkenbunnen sterk og redusere inkontinens. Mat med mye vitamin D styrker muskelvev og immunforsvar. Fet fisk, avokado, østers, eggeplomme kan styrke bekkenbunnen og gi bedre sexliv. For deg som er overvektig kan urininkontinensen forverres av ekstra belastning på bekkenområdet, blæren og urinrøret – å gå ned i vekt kan gi tydelig bedring.
En kostholdstilnærming for inkontinens innebærer lite sterkt krydret og surt mat, siden dette irriterer blæren. Unngå også drikker med vanndrivende effekt, som alkohol, kaffe og sterk te, da disse øker trangen. Selv om væskebalanse er viktig for kroppen, anbefales det ofte å begrense inntaket til ca. 1,5 liter per dag. Husk å øke væskeinntaket ved hard fysisk aktivitet.
Kutte ut røyk
Røyking har mange negative konsekvenser for helsen, også forverring av inkontinens. Skadelige stoffer i røyk svekker blodsirkulasjonen og reduserer oksygentilførselen til musklene, og dermed også bekkenbunnen. Kronisk hoste som ofte følger røyking, legger ekstra trykk på bekkenet og blæren.
Forebygging av forstoppelse
Tunge avføringer gir trykk på bekkenmusklene og forverrer lekkasje. Siden forstoppelse ofte er midlertidig, kan du motvirke det ved å spise mye fiber – grønnsaker, frukt, belgfrukter og frø.
Urininkontinens rammer mange kvinner – uansett alder – men altfor mange lider i stillhet. Med urinlekkasje, svak blærekontroll eller hyppig trang til å tisse, bør du snakke med legen din. Ingen skal måtte leve med urininkontinens – og symptomene kan ofte reverseres hvis du tar godt vare på kroppen din.
Du kan spore mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
