New! Sign in to manage your account, view your records, download reports (PDF/CSV), and view your backups. Sign in here!
Share this article:

Blæretrykk: Interstitiell Cystitt vs Urinveisinfeksjon

Det er ingen overdrivelse å si at menneskets urinveissystem er fascinerende. De fleste av oss tenker ikke særlig på det før vi opplever problemer, men urinveissystemet har en avgjørende rolle i kroppen vår. Det renser blodet, fjerner giftstoffer og regulerer både blodvolum og innholdet i blodet vårt. Likevel er det vanlig å oppleve problemer med urinveiene. Mange starter med blæretrykk og økt behov for vannlating. I denne artikkelen diskuterer vi de vanligste årsakene til blæretrykk og sammenligner dem for å hjelpe deg med å gjenkjenne ulike symptomer.

Tilstander: Blæretrykk, Interstitiell cystitt, Urinveisinfeksjon

Vi har alle vært der—ingen toalett i sikte, og du må på do NÅ! Ubehaget vi vanligvis kjenner da er trykket mot blæren fordi den er full av urin. Kvinner kan holde på ca. 500 ml urin, menn rundt 700 ml.

Kroppen vår er ganske smart. Vanligvis får du trang til å tisse når blæren er fylt med 200–350 ml. Da gir nervene i blæreveggen signal til hjernen om at det er på tide å gå på do. Jo lenger du venter, jo vanskeligere blir det å ignorere signalene. Når du lader blæren, forsvinner trykket og du kan slappe av. Normalt tisser vi mellom 4 og 10 ganger per dag, avhengig av hvor mye vi drikker, hvor mye vi svetter og andre faktorer.

Men for personer som lider av blæretrykk, forsvinner ikke smerten etter vannlating og kan til og med øke. Ofte handler det om en kronisk tilstand kalt interstitiell cystitt (IC). Urinveisinfeksjoner (UVI) er også en vanlig årsak til intens blæreubehag og krever som regel behandling for å bli bra. La oss sammenligne disse to for å gjenkjenne forskjellene og vite hva vi bør være obs på.

Interstitiell cystitt vs. urinveisinfeksjon

Tabellen under sammenligner de to vanligste årsakene til blæretrykk. Hvis du kjenner faresignalene, vet du når det er på tide å oppsøke lege. Det finnes flere grunner til blæretrykk, men disse to har svært tydelige symptomer, og begge kan gi langvarige komplikasjoner—spesielt hvis de forblir ubehandlet.

Sammenligning: Interstitiell Cystitt vs. Urinveisinfeksjon


Interstitiell cystitt

IC, også kalt blæresmertesyndrom, er en tilstand hvor blæren blir overfølsom og overaktiv. IC gjør at du må tisse mye oftere enn normalt—opptil 60 ganger om dagen—selv når blæren er tom. Tilstanden er smertefull, og både vannlating og samleie kan oppleves ekstremt ubehagelig.

Hva forårsaker interstitiell cystitt?

Interstitiell cystitt er ikke en infeksjon, og årsaken er fortsatt ukjent. Faktorer som kan utløse eller forverre IC omfatter:

  • allergier
  • vaskulære problemer
  • autoimmun respons
  • problemer med blæreveggen
  • visse infeksjoner som gjør blæren overfølsom
  • genetikk

Kvinner har langt høyere risiko for å utvikle interstitiell cystitt enn menn.

Symptomer på interstitiell cystitt

De viktigste symptomene på IC er blæretrykk og blæresmerte. Andre tegn å være obs på:

  • stadig trang til å tisse (opptil 60 ganger daglig)
  • små mengder ved vannlating
  • bekkensmerter
  • smerter under samleie

Symptomene kan forsvinne i perioder og så komme tilbake.

Utvikling av sykdommen

De fleste som utvikler interstitiell cystitt er i 30-årene. Du kan merke symptomer selv om du tidligere har vært frisk og ikke hatt blæreproblemer. Det finnes ingen kur mot IC, men det er viktig å søke medisinsk hjelp. Uten livsstilsendringer og behandling kan tilstanden forverres og føre til:

  • mindre blærekapasitet og vanskeligere å holde på urin
  • bekkensmerter og hyppig vannlating, som kan gi søvnproblemer og føre til utmattelse
  • smerter under samleie kan påvirke forhold

Smertetype

Smertegrad og -type varierer fra person til person. Vanligvis starter det med trykk i bekken og mage. Smertene kan utvikles fra milde til kraftige og vare over tid.

Advertisement


Behandling av interstitiell cystitt

For å få behandling, må legen diagnostisere deg med IC. Det kan være utfordrende, fordi symptomene ligner mange andre blærelidelser. Legen utfører ofte en gynekologisk undersøkelse og ulike tester som urinanalyse, cystoskopi (et lite rør føres inn i urinrøret), biopsi eller urincytologi for å utelukke andre sykdommer.

Når diagnosen er bekreftet, vil legen anbefale behandlingsformer som:

  • fysioterapi for å styrke bekkenbunnsmuskulaturen
  • reseptbelagte medisiner, f.eks. pentosanpolysulfatnatrium (Elmiron), godkjent for IC, eller trisykliske antidepressiva for å lindre blæretrykk og redusere vannlatingstrang
  • antihistaminer kan anbefales dersom IC er relatert til allergi

Hvis standardbehandlingen ikke hjelper, finnes det mer avanserte alternativer:

  • tøyning av blæren med væskefylling
  • nervestimulering av blærenerver
  • blæreinstillasjoner, det vil si å sette inn én eller flere medisiner direkte i blæren, som dimetylsulfoksid (DMSO), steroider, heparin, natriumbikarbonat eller hyaluronsyre.

Livsstilsendringer kan hjelpe. Å kutte ut mat og drikke som alkohol, sitrusfrukter, kunstige søtstoffer, sterk mat, koffein, syltede matvarer, tomater og andre sure matvarer kan lindre plager.

Å slutte å røyke anbefales, da tobakkens giftstoffer forverrer IC.

Kan man forebygge?

IC verken kan forebygges eller kureres siden årsaken ikke er kjent, men riktige tiltak lindrer ubehaget og gir bedre livskvalitet.

Urinveisinfeksjon

UVI er vanlige infeksjoner som kan ramme hele urinveiene. Infeksjonen starter ofte i urinrøret og kan spre seg opp til nyrene.

Hva forårsaker UVI?

E. coli-bakterier står for omtrent 90% av alle UVI. Disse bakteriene finnes naturlig i tarmen og ved anus, og kan flytte seg til urinrøret ved feil tørking etter dobesøk, under samleie eller onani, på grunn av dårlig hygiene, eller ved bruk av kateter.

Kvinner er mer utsatt for å få UVI. Minst 20 % av kvinner får en eller flere UVI gjennom livet. Dette skyldes anatomiske forskjeller: Mannens urinrør er omtrent 20 cm langt, mens kvinnens kun er 5 cm, noe som gjør det lettere for bakterier å komme seg oppover i urinveiene før de skylles ut med urin.

Noen tror at kulde kan gi urinveisinfeksjon. Temperaturer alene gir ikke infeksjon, men kaldt vær øker risikoen fordi kroppen trenger å filtrere mer blod for å beskytte de indre organene. Det øker behovet for væske. Hvis du ikke får i deg nok, kan urinen bli lenge i urinveiene og gi bakteriene bedre vekstforhold.

Symptomer på UVI

UVI gir ofte mange ubehagelige symptomer, som:

  • sterk trang til å tisse som ikke går over etter vannlating
  • brennende følelse ved vannlating
  • hyppig vannlating, ofte små mengder hver gang
  • uklar urin
  • blod i urinen—blodflekker på papiret eller brunlig, mørk urin
  • sterk lukt på urinen
  • bekkensmerter
  • ryggsmerter—hvis infeksjonen sprer seg oppover
  • feber
  • frysninger
  • følelse av sykdom og utmattelse

Noen ganger gir ikke UVI symptomer, noe som gjør dem ekstra farlige. Da kan bakteriene spre seg til de øvre urinveiene uten at du merker det, og gi alvorlige komplikasjoner.

Utvikling

UVI starter oftest nederst i urinveiene, men kan ramme hele systemet og utvikle seg dersom den ikke behandles.

Komplikasjonene kan være alvorlige. Den verste er permanent nyreskade.

Andre mulige komplikasjoner er:

  • blodforgiftning (sepsis) hvis bakteriene går over i blodet
  • gjentatte UVI
  • trange urinrør, spesielt hos menn
  • økt risiko for lav fødselsvekt dersom infeksjonen oppstår under graviditet.

Smertetype

Smerter fra UVI starter ofte som svie i urinrørsåpningen når du tisser. Når infeksjonen utvikler seg, får du murrende smerter i bekken og mage, som kan spre seg til korsryggen hvis nyrene rammes.

Behandling

Noen ganger forsvinner UVI av seg selv. Men ofte trengs antibiotika, spesielt ved sterke smerter, feber eller kvalme, eller hvis plagene varer mer enn 5–7 dager.

Legen vil ta urinprøve og dyrke bakterier for å finne ut av årsak og infeksjonstype. Vanlig brukte antibiotika mot UVI er:

  • nitrofurantoin
  • sulfonamider
  • amoxicillin
  • cefalosporiner
  • doxycyklin
  • fosfomycin
  • kinoloner

Kan du forebygge UVI?

UVI kan ofte forebygges, og det finnes mange hygieneråd du kan følge for å redusere risikoen. Men ikke føl deg skyldig om du får en infeksjon—selv de mest nøye får det innimellom.

For å redusere risiko:

  • Drikk rikelig, spesielt vann—da tisser du mer, og bakterier skylles ut.
  • Tiss alltid rett etter sex og onani. Mye hudkontakt og friksjon gir bakterier lettere adgang til urinrøret.
  • Tørk alltid forfra og bakover: Slik unngår du å dra med bakterier fra anus til urinrøret.
  • Bruk alltid beskyttelse ved seksuell aktivitet: Bruk kondom, og bytt alltid til nytt kondom hvis du bytter mellom analsex og vaginalsex.
  • Velg prevensjon andre enn pessar og kondomer med sæddrepende middel, da disse kan øke risikoen for UVI.
  • Bruk luftige truser av naturmateriale for å la huden puste og svette fordampe lettere.

Avsluttende ord

Å leve med en kronisk tilstand som interstitiell cystitt, eller å måtte tåle de smertefulle symptomene på en UVI, kan ha stor negativ innvirkning på velvære og livskvalitet. Vi håper at denne informasjonen gir deg bedre innsikt i disse tilstandene og gjør deg oppmerksom på symptomene, slik at du vet når du skal oppsøke helsehjelp og behandling.

Last ned WomanLog nå:

Last ned i App Store

Last ned i Google Play

Share this article:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK279384/
https://www.kidney.org/atoz/content/interstitial
https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/urinary-tract-infection/symptoms-causes/syc-20353447
https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/9135-urinary-tract-infections
https://www.nia.nih.gov/health/15-tips-keep-your-bladder-healthy
Advertisement


Oral helse er en avgjørende, men ofte oversett del av vår generelle velvære. Mange går kun til tannlegen når de har vondt, men bruksisme sliter gradvis ned tennene dine og kan være vanskelig å oppdage. I denne artikkelen lærer du hvordan du kan beskytte deg mot de skadelige effektene av tanngnissing.
Akne er en utbredt hudtilstand, ofte kjent som et tenåringsproblem, selv om den også rammer voksne. Det kan være fristende å dekke det til (med sminke eller på andre måter), men dette er i beste fall en midlertidig løsning – og det er mer sannsynlig at det forverrer problemet.
Vi har alle dager hvor vi ikke føler oss helt hjemme i egen kropp. Samfunnets skjønnhetsidealer, press fra media og reklamer fra trenings- og skjønnhetsindustrien kan til tider svekke selvtilliten vår. Den mest intense manifestasjonen av negativt kroppsbilde kalles kroppsdysmorfisk lidelse, eller BDD. Uansett hvordan vi føler om kroppen vår, er det mulig å forbedre denne relasjonen. Det er mulig å komme seg etter BDD.