Kvinner og ADHD: Det er vanligere enn vi trodde!
Prokrastinering, glemsomhet, irritabilitet og angst er vanlige deler av det menneskelige livet. For personer med ADHD er dette derimot noen av de mest vanlige utfordringene de møter hver eneste dag. For dem er det nesten umulig å “ta seg sammen” og “slutte å være lat”. Selv de enkleste oppgaver kan kreve uforholdsmessig stor innsats, noe som er vanskelig å forstå hvis du ikke har ADHD. Spesielt kvinner har ekstra stor utfordring med å få diagnosen og behandlingen de trenger for ADHD.
Oppmerksomhets-/hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er stigmatisert og sjelden snakket om, selv om mer enn 9 % av barn i alderen 3–17 år i USA har fått diagnosen. Det er fortsatt vanlig å forbinde ADHD med små gutter som er høyrøstede, rastløse og ukonsentrerte. Nå vet vi at det er mye mer enn som så. De siste årene har det vitenskapelige miljøet sakte, men sikkert kommet til enighet om at jenter og kvinner like gjerne kan ha denne tilstanden som menn, men at de er mindre enn halvparten så sannsynlig å bli diagnostisert.
ADHD eller oppmerksomhetsforstyrrelse/hyperaktivitet er en kronisk psykisk tilstand som påvirker flere prosesser i hjernen. Det har lenge vært antatt å være en nevro-utviklingsforstyrrelse hos barn som de vokser ifra, et problem som kun rammer hyperaktive barn, som regel gutter. Ny forskning viser at selv om utfordringene ved ADHD i barndommen kan avta over tid, kan symptomene vedvare inn i voksenlivet for begge kjønn—de ser bare litt annerledes ut.
ADHD vs ADD
Navnet på tilstanden har to deler—oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet; disse ble tidligere sett på som to ulike kategorier. Begrepet oppmerksomhetsforstyrrelse (ADD) er nå utdatert; det ble en gang brukt om det vi nå kjenner som den uoppmerksomme typen av ADHD.
Moderne medisin anerkjenner tre hovedtyper av ADHD:
- Hyperaktiv/impulsiv
- Uoppmerksom
- Kombinert
En person med ADHD vil ofte ha symptomer i begge ender av spekteret, men enten den hyperaktive eller uoppmerksomme typen vil ofte være mest fremtredende i hennes kognitive prosesser.
Den hyperaktive typen kjennetegnes av et konstant behov for aktivitet og fysisk bevegelse. Personer med denne typen ADHD er ofte impulsive, de kan avbryte samtaler, “fullføre” andres setninger eller snakke mer enn andre klarer å følge med på; de trenger ofte mye fysisk aktivitet for å føle seg bra, de fikler med ting og klarer ikke sitte stille. Dette er den mest synlige typen som mange forbinder med små gutter og menn.
De som sliter med den uoppmerksomme typen av ADHD har også store problemer med å fokusere, men for dem handler det om å ikke klare å få med seg innholdet i samtaler eller huske instrukser. De kan virke “fjern” og glemsomme, mister ofte ting, og strever med tidsstyring og rutiner—uansett om det gjelder daglige plikter eller viktige oppgaver. Denne typen opptrer hyppigere blant kvinner og jenter.
Utfallet er faktisk svært likt for begge typene: Vanskeligheter med å fokusere, holde samtaler gående, følge rutiner og utføre spesifikke oppgaver krever mye mer energi enn folk flest forstår.
Å skille mellom den hyperaktive og den uoppmerksomme typen handler om å kategorisere de ytre uttrykkene, noe som kan være viktig i behandling, men de underliggende kognitive prosessene er ofte ganske like.
Måten vi uttrykker tanker og følelser henger sammen både med vår individuelle personlighet, oppvekst og med kulturelle normer. Dette gjelder alle, også personer med ADHD.
En person kan velge å uttrykke irritasjon og sinne høyt og tydelig, mens en stille og reservert person kan føle seg minst like sint på innsiden. Snakkesalighet og impulsivitet kan også maskere glemsomhet og usikkerhet.
Hvordan arter ADHD seg hos kvinner?
Noen av de mest vanlige symptomene på ADHD hos kvinner inkluderer:
- Vansker med å konsentrere seg i samtaler
- Problemer med å fokusere på og fullføre oppgaver
- Problemer med tidsstyring og å følge rutiner
- Blir lett lei
- Blir lett distrahert
- Blir lett overveldet
- Glemsomhet
- Impulsivitet som fører til overforbruk eller forhastede avgjørelser
- Rotete hjemme- og arbeidsplass
- Vedvarende angst
- Hyperfokus på bestemte interesseområder
- Overtenking
- Vansker med å ta avgjørelser
- Tendens til å holde seg opptatt med småting
- Tendens til overarbeid, som kan føre til utbrenthet
Hva forårsaker ADHD?
Selv om den eksakte årsaken til ADHD fremdeles er ukjent, pågår det mye forskning. Det er veldokumentert at det finnes en genetisk komponent.
Dersom en av foreldrene viser tegn på ADHD, er sannsynligheten stor for at tilstanden går i arv til barna på et eller annet vis. De genetiske sporene kan føre til innsikt i begge retninger—mange som selv får diagnosen i voksen alder, spesielt kvinner, gjenkjenner først sine egne symptomer etter at et barn får ADHD-diagnose.
Hvis du er genetisk disponert for ADHD, kan ulike triggere forsterke symptomene, for eksempel:
- For tidlig fødsel
- Andre helseutfordringer som epilepsi
- Traumer og hjerneskader
- Kronisk stress
- Overstimuli
- Mangel på rutiner
- Dårlige matvaner
- Bruk av uhensiktsmessige medisiner eller stimulanter
- Hormonelle endringer, for eksempel i overgangsalderen
For personer med ADHD kan dårlige vaner skape en ond sirkel. Et rotete hjem, usunn mat og stress over å bryte tidsfrister kan forverre symptomene på ADHD, samtidig som det å faktisk gjøre noe med situasjonen blir ekstra utfordrende nettopp på grunn av ADHD.
Dette handler ikke om latskap. Det finnes strukturelle forskjeller i hjernen til folk med ADHD, hvilket betyr at de må operere ut fra et utgangspunkt som er annerledes enn hos nevrotypiske personer.
ADHD-hjernen
ADHD er en bred og variert tilstand. Selv om uttrykksformene kan være mange, har forskning vist noen fellestrekk.
Hjerneforskning på ADHD har vist at enkelte områder av hjernen kan utvikle seg raskere eller saktere enn hos nevrotypiske personer, og forbindelsene mellom områdene kan også være annerledes.
Signalstoffene som styrer “normal” hjernefunksjon er “dysregulert” hos personer med ADHD. Enkelt sagt: de signalene som sendes mellom ulike deler av hjernen blir ikke alltid videreformidlet på en effektiv måte.
De to viktigste signalstoffene som vanligvis er forstyrret i en ADHD-hjerne, er dopamin og noradrenalin. Begge er direkte knyttet til blant annet humør og motivasjon. Avhengig av nivåene som produseres og hvor effektivt hjernen bruker dem, kan en person bli hyperaktiv og hyperfokusert, eller mangle fullstendig motivasjon. Begge ytterpunktene er typiske “kjennetegn” på ADHD. Et tilleggssymptom er at tid blir opplevd på en helt annen måte enn for andre.
Hvorfor er det så vanskelig å få ADHD-diagnose?
Selv om det er åpenbart at ADHD-hjerner fungerer annerledes enn hos nevrotypiske personer, vet vi rett og slett ikke nok til å si nøyaktig hvorfor—enda.
For å stille ADHD-diagnose følger leger fortsatt retningslinjer som ble satt for nesten 40 år siden. Det brukes en sjekkliste for å skanne etter ADHD, men denne listen var opprinnelig laget ut fra hvite gutter med lignende sosial bakgrunn. Kriteriene blir tilpasset etter hvert som kunnskapen øker, men det skjer ikke fort nok.
Siden de viktigste symptomene på ADHD likner vanlige menneskelige trekk—glemsomhet, manglende motivasjon, utsettelse og så videre—får ikke mange henvisning til videre utredning. I stedet blir folk med ADHD ofte stemplet som late og upålitelige, og møter mye stigma både i skolen og på jobb.
Lenge har man trodd at ADHD først og fremst er en guttesykdom—en tanke som henger igjen fortsatt. I USA får omtrent 13 % av gutter, men bare 6 % av jenter, ADHD-diagnose. Nå vet vi at nesten like mange jenter og kvinner lever med ADHD som gutter og menn, men tegnene blir ofte oversett hos jenter og kvinner. Det er flere grunner til dette.
Hos kvinner opptrer ADHD mye oftere som den uoppmerksomme typen. Små jenter med ADHD dagdrømmer, har problemer med å huske informasjon og holde en tidsplan, men de “hopper ikke i taket” slik som sine mannlige jevnaldrende. Deres utfordringer er mindre forstyrrende for voksne, men det betyr ikke at de er mindre reelle.
Kvinner blir ofte sosialisert fra tidlig barndom til å ikke vise negative følelser utad. De fleste kvinner internaliserer i stedet sine utfordringer, fremfor å “oppføre seg dårlig”. Jenter får ofte mer kjeft for bråkete oppførsel, og blir derfor veldig gode på å skjule hvordan de egentlig har det.
Maskering er et begrep som handler om de strategiene kvinner bruker for å tilpasse seg omgivelsenes ønsker og forventninger. Kvinner oppmuntres sterkt til å “tilpasse seg”. De gjør det ofte så godt at ingen andre merker at de strever, selv ikke når de har alvorlige tilstander som ADHD.
Og kvinner står i en dobbelt felle. Selv om de forteller om sine opplevelser, er det fortsatt sjeldent at de blir henvist til videre utredning.
Trist nok regnes det som “normalt” at kvinner er uoppmerksomme, impulsive eller glemsomme. Slike utfordrende symptomer tilskrives ofte PMS—men de kan i realiteten skyldes en tilstand som kan behandles hvis den oppdages riktig.
Humørsvingninger og hjernetåke er en naturlig del av menneskelivet og kan skyldes hormoner, men kan også skyldes reelle tilstander som bør tas på alvor.
Kvinners negative følelser som sinne og frustrasjon blir også ofte bagatellisert sammenliknet med når en mann viser disse følelsene.
Angst og depresjon opptrer ofte sammen med ADHD hos kvinner og jenter, i likhet med relaterte tilstander som spise- og søvnforstyrrelser.
Hvordan leve med ADHD?
Selv om ADHD-hjernen anses som avvikende fra den “nevrotypiske” hjernen, vet vi nå at det ikke finnes noe som heter en “normal” menneskelig hjerne. I stedet for å presse oss inn i et perfekt ideal, kan vi bli bedre på å akseptere og verdsette våre forskjeller. Hvis du mistenker at du har ADHD, bør du oppsøke helsepersonell for utredning.
Det finnes flere tiltak som kan gjøre hverdagen lettere ved ADHD:
Forenkle og strukturere. Hvis daglige oppgaver tar for mye energi, bør du gjøre ting enklere og automatisere det du kan. Innfør rutiner for innkjøp og regningsbetaling, for eksempel ved å sette opp fast ukesbestilling på dagligvarer. Ha de tingene du bruker oftest lett tilgjengelig og legg dem tilbake på samme plass. Velg gjenstander som krever minst mulig vedlikehold—klær og sengetøy som ikke krøller, sukkulenter som tåler tørke, basisvarer som holder lenge og lett kan suppleres med ferske råvarer. Vurder å investere i husholdningsapparater som slowcooker eller robotstøvsuger for å lette på oppgavene.
Begrens distraksjoner både hjemme og på jobb. Skru av overflødige varsler på digitale enheter, avslutt abonnement på overveldende e-postlister, bruk hvit støy eller egne ADHD-lydspor for økt fokus mens du jobber.
Tren. Fysisk aktivitet er viktig både for å takle stress og å roe ned uro i hverdagen. Tjue til tretti minutter aktivitet kan være nok til å stimulere dopaminproduksjonen og gi deg flere timer med energi. Mange lærer seg å merke når de trenger en pause, og akkurat hvor lenge de må ut å gå for å få fart på dopaminet igjen.
Etabler gode mat- og livsstilsvaner som reduserer den negative påvirkningen ADHD har på livet ditt. Mange med ADHD drar nytte av et kosthold med lite karbohydrater og sukker, og kan dessuten ha problemer med å bryte ned gluten og/eller melkeproteinet kasein i fordøyelsessystemet.
Bruk en daglig planlegger til å holde oversikt over oppgaver, og sorter dem etter viktighetsgrad. Det kan hjelpe deg med å få gjort de viktigste tingene i tide. Noen ganger kan du gi deg selv en dopamin-boost ved å fjerne noen enkle, mindre presserende oppgaver fra listen. Å kunne krysse av på listen kan frigjøre hodet til å ta tak i noe mer krevende—men pass på å ikke havne i “travelhetsfellen”.
Del opp oppgaver i små bolker og fokuser på én bolk av gangen. Bestem deg for å brette klær i ti minutter. Bruk stoppeklokke. Ta deg tid til å anerkjenne at du faktisk fikk til noe! Selv om du ikke ble ferdig, har du gjort mer enn om du bare satt og grublet. Kanskje orker du ti minutter til—eller flytter fokus til en annen oppgave. Prøv gjerne “pomodoro-teknikken”.
Respekter dine begrensninger og ta vare på deg selv. Alle opplever tilbakeslag, men de definerer ikke hvem du er. Individuell eller gruppe-terapi kan hjelpe deg med å gjenkjenne mønstre og gi deg verktøy og perspektiv. Noen ganger kan en enkel pusteteknikk hjelpe deg å gjenfinne balansen og kjenne etter hva du trenger—å strekke på deg, drikke litt vann eller finne svar på et spørsmål som gjør at du kommer videre.
Reseptbelagte medisiner kan ofte gi god symptomlindring. Mange rapporterer at livet blir mye lettere med riktig medisinering. Både stimulerende og ikke-stimulerende medisiner kan skrives ut for å bedre fokus og motivasjon. Det kan også være aktuelt med antidepressiva mot eventuell depresjon og angst.
Livet endrer seg—det gjør også ADHD-symptomene, og du kan tilpasse rutinene underveis.
Selv om ADHD varer hele livet, er det mulig å tilpasse seg og til og med trives—særlig hvis du har en tydelig diagnose og støtte. Mange vellykkede entreprenører forteller at de har ADHD: det konstante behovet for endring og aversjon mot rutiner kan bli en sterk drivkraft for innovasjon.
Men, ADHD er ikke en “superkraft”. Det er en utfordrende tilstand som hindrer mange i å organisere livet sitt slik de ønsker, selv om alt kan se bra ut fra utsiden.
Det gode er at det nå er økende bevissthet om hvor mange som faktisk rammes av ADHD, og det finnes hjelp. Første steg er å erkjenne at du fortjener hjelp—hver eneste dag.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
