Svetting er en naturlig kroppslig funksjon—alle svetter uansett alder, kjønn eller intensitet av fysisk aktivitet. Noen ganger legger vi merke til endringer i hvor mye vi svetter eller hvordan svetten lukter. Det finnes ulike årsaker til disse endringene.
Svetting, eller perspirering, er kroppens naturlige kjølemekanisme: kroppstemperaturen synker når svettedråper dukker opp på huden og fordamper.
Svetting er også én måte kroppen renser seg for giftstoffer. Hvor mye vi svetter og hvordan svetten vår lukter, kan gi oss ledetråder om hva kroppen vår gjennomgår.
Vi begynner å merke at vi svetter når væsketapet overstiger en halv liter. Dette er spesielt merkbart i høy varme, i badstuen eller under fysisk aktivitet. Ved trening produserer musklene mye varme, noe som får kroppen til å begynne å svette.
Utenom varme er en annen vanlig årsak til svette stress. Vi svetter i stressende situasjoner, og visse kroppsdeler svetter mer enn andre—ansikt, håndflater, nakke, armhuler, håndledd og føtter.
Prosessen for svette styres av sympatisk og parasympatisk nervesystem. Svette skilles ut fra to typer kjertler: ekkrine og apokrine kjertler.
Svette som har vært på huden en stund får en ubehagelig lukt fordi den kommer i kontakt med bakterier som allerede lever på huden. Jo lengre svetten blir værende, desto sterkere lukter du.
Noen ganger kan svetten din lukte sterkere enn vanlig. Dette kan skyldes flere ting, men mat er ofte den vanligste årsaken. Jo kraftigere maten er (krydder, løk, hvitløk osv.), desto kraftigere blir svettelukten.
Fuktigheten i svetten kommer fra blodplasma—en fargeløs væske hvor røde og hvite blodlegemer, salt og andre stoffer befinner seg. Hvis maten vi spiser inneholder vannløselige, aromatiske stoffer, tas disse også opp i kroppsvæskene våre. Mesteparten av væsken forlater kroppen via nyrene som urin, resten skilles ut som svette gjennom huden.
Noen kilder tyder på at inntak av kjøtt og andre former for animalsk protein gir sterkere svettelukt. Andre matvarer som påvirker svettelukten inkluderer kål, ost, kaffe, sjokolade, sitroner og alkohol. Alkohol endrer ikke bare lukten på svetten—det øker også hvor mye vi svetter. Enkelte medisiner gir en medisinsk lukt på svetten din, men dette forsvinner når du slutter å bruke dem.
Utover mat og medisiner spiller også vitaminer en rolle for svettelukt. B-vitaminet kolin kan gi en fiskeaktig lukt, mens et overskudd av B-1, tiamin, kan gi sterk lukt både på svette og urin. Én av de vanligste bivirkningene av overdosering av selen-tilskudd er hvitløkslukt på ånde og svette; en person med så høye selenverdier trenger umiddelbar medisinsk hjelp.
Kvinner har ofte økt svette rundt overgangsalderen. Når kroppen ikke lenger trenger å regulere eggløsning og menstruasjon, synker østrogen- og progesteronnivåene naturlig. Disse hormonene påvirker andre hormoner som regulerer kroppstemperaturen. Enkelte kvinner opplever hetetokter og kraftige svettetokter i denne perioden. Det positive er at disse symptomene forsvinner når kroppen har gjennomført overgangen.
Å være overvektig bidrar til økt svetting. Mer vekt gjør at kroppen må jobbe hardere, selv ved enkle oppgaver. Mer arbeid gir mer varme, som igjen gir økt svetting.
En annen årsak til overdreven svette kan være overbelastning av nervesystemet. Stress kan skyldes mange faktorer, og hvis vi opplever vedvarende stress til daglig, vil nervesystemet lide. Å redusere arbeidsmengden er den beste løsningen på overbelastning, men hvis det ikke lar seg gjøre, finn sunne strategier for å takle stress—begynn med en sport, en hobby eller meditasjon, eller snakk med en terapeut for å få bedre perspektiv.
Hvis svettingen plutselig øker, for eksempel hvis du våkner gjennomvåt av svette flere netter på rad, kan det skyldes en underliggende helsetilstand som trenger oppfølging.
De fleste av disse tilstandene utvikler seg sakte. Vær oppmerksom på endringer i kroppen din. Om du er usikker på hva som forårsaker dem, bør du oppsøke lege.
Noen kvinner som ellers er helt friske, svetter likevel unormalt mye. Dette kalles primær fokal hyperhidrose og rammer cirka 1–3 % av befolkningen, og begynner vanligvis i barne- eller ungdomsalder.
Tilstanden kalles fokal (eller lokal) fordi den kun påvirker bestemte deler av kroppen, som armhuler, lyske, hode, ansikt, hender eller føtter. Symptomene opptrer som regel på begge sider av kroppen samtidig.
Vi vet fortsatt ikke årsaken til primær fokal hyperhidrose, men det ser ut til å skyldes en mindre feil i nervesystemet. Noe tyder på at det kan være arvelig.
Tilstanden er ikke farlig, men kan virke skjemmende og føre til sosial isolasjon. Å finne måter å håndtere problemet på, kan utgjøre en stor forskjell for den psykiske helsen din.
Du kan holde oversikt over menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: