Akne er en utbredt hudtilstand, ofte kjent som et tenåringsproblem, selv om den også rammer voksne. Det kan være fristende å dekke det til (med sminke eller på andre måter), men dette er i beste fall en midlertidig løsning – og det er mer sannsynlig at det forverrer problemet.
Forskjellige typer akne krever ulike behandlinger, og enhver løsning du velger bør tilpasses din hudtype. Gutter opplever akne annerledes enn jenter, og ungdom regner seg med andre utfordringer enn voksne.
Talgkjertler finnes i hele midtre lag av huden (dermis). Noen av kjertlene er festet til hårsekker, andre ikke. De produserer talg – et voksaktig, oljete stoff som er nødvendig for å opprettholde hudens og hårets helse. Akne oppstår når porene i huden din blir tette med overflødig talg og døde hudceller.
Innesperret talg gir grobunn for bakterier som normalt finnes i huden, særlig bakterien Propionibacterium acnes, som er ansvarlig for inflammatoriske lesjoner:
Når tette hårsekker utvider seg for mye, blir de til retensjonslesjoner:
Akne rammer typisk ansikt, bryst, øvre del av rygg og skuldre.
Sliter du med akne, er det ca. 80 % genetisk bestemt. Erfaringene til foreldrene dine er ofte et godt tegn på hva som venter deg. Andre faktorer er mindre konsistente fra person til person. Det betyr ikke at de ikke har betydning, men de avhenger mer av individet og hvordan kroppen reagerer på ulike påvirkninger.
Hormoner har en stor rolle i utviklingen av akne, spesielt for tenåringer. Unge er mer utsatt for akne på grunn av økning i androgener i kroppen under puberteten, noe som igjen øker produksjonen av talg. Den viktigste skyldige her er testosteron. Selv om det vanligvis betraktes som et mannlig hormon, produserer vi alle det til en viss grad.
Disse endringene påvirker ikke alle like mye. Noen tenåringsjenter har vanligvis ren hud og får bare noen få små utbrudd, mens andre sliter med alvorlig og vedvarende akne.
Voksenakne hos kvinner kan være knyttet til bruk av hormonprevensjon, men også hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen og graviditet.
Det finnes mange andre faktorer som potensielt bidrar til akne, og variasjonen er stor fra person til person. Stress kan påvirke akne – for noen gjelder dette stress i spesielle sammenhenger. Å spise mat med høy glykemisk belastning – slik mat øker blodsukkernivået raskt – kan også ha negativ effekt på hudhelsen. Fet mat har derimot ikke vist seg å bidra til kviser. Balansen av bakterier som lever på huden din, altså ditt kutane mikrobiom, har direkte innvirkning på hudens helse og funksjon.
Visse infeksjoner og medisiner kan bidra til utvikling av akne, eller forverre allerede eksisterende akne. Det samme gjelder alt som regelmessig er i kontakt med ansiktet ditt – egne hender, hår, skjerf, hakestropper eller munnbind. Selvsagt kan vi ikke unngå dette helt (spesielt når det handler om å ta vare på hverandre under en pandemi), men om vi husker å ta minst mulig i ansiktet, kan det hjelpe noe.
Personlig hygiene bør tas hensyn til når du håndterer akne. Selv om akne ikke skyldes dårlig hygiene, kan hudpleie påvirke utfallet.
Noe du bør tenke på:
Akne kan også skyldes feil valg av hudpleieprodukter. Når du setter sammen en hudpleierutine, vurder hva produktet er ment for – og til hvilken hudtype. Jo bedre du kjenner hudtypen din, desto enklere er det å velge riktige produkter. Vær forberedt på litt prøving og feiling, for folk reagerer ulikt på kjemiske ingredienser.
Når du har fått diagnose, kan en hudlege eller estetiker anbefale medisiner eller behandlinger skreddersydd til din situasjon.
Selv om sminke er en fin måte å skjule kviser og styrke selvtilliten på, påvirker den huden din. Enkelte sminkeprodukter kan tørke ut huden, tette porene og forårsake utbrudd. Ikke stol blindt på alt som reklameres for innen sminke – for eksempel kan enkelte tonere, særlig de med alkohol, tørke ut huden, i stedet for å tilføre fukt slik de lover.
Når du velger sminke og hudpleieprodukter, sats heller på noen få gode produkter av god kvalitet. Sjekk ut produktene du vurderer å bruke, og vær obs på ingrediensene. Bytt til andre produkter om de ikke passer til din hud. Er du seriøs rundt huden din, kan det lønne seg å snakke med en hudlege.
Vi har alle stått foran speilet og kjempet mot lysten til å klemme en kvise.
Hudleger og estetikere advarer mot å klemme kviser. Å klemme et allerede betent område kan forverre betennelsen og presse restene dypere inn i huden, noe som kan føre til nye utbrudd. Du kan til og med forårsake at hårsekken sprekker og at infeksjonen går til dypere lag av huden, hvor det tar lengre tid å gro. Selv når det ser ut som du har fått ut alt, er det sannsynligvis ikke tilfellet.
Å klemme kviser kan også føre til arr. Hver gang du skader huden, er det fare for at vev mangler når huden gror. Jo mer vev som går tapt, desto større sannsynlighet for aknearr. Disse arrene kan heles med tiden, men det tar ofte et par år. I tillegg til arr kan noen utvikle mørkere flekker i huden (postinflammatorisk hyperpigmentering).
Noen former for akne krever mer omsorg enn andre, og hver person og hudtype har ulike behov – men det finnes noen universelle råd for å bevare sunn hud.
For å forhindre talgopphopning som kan bidra til akne, vask ansiktet én til to ganger daglig med en mild rens og lunkent vann.
Ikke gni ansiktet med klut (eller andre ting); det hjelper ikke mot akne – det kan faktisk gjøre det verre ved å irritere huden.
Når du vasker ansiktet, sørg for å fjerne all sminke slik at den ikke tetter porene.
Bruker du fuktighetskrem, toner, concealer, håroljer eller parfymer, sørg for at ingrediensene er sunne og ikke fører til hudtilstander du vil unngå. Husk at «dyrere» ikke alltid betyr «bedre». Gjør litt research selv eller snakk med noen som har erfaring.
I tillegg til vanlige hudpleieprodukter finnes det flere reseptfrie produkter spesielt utviklet mot akne og kviser. Ett produkt virker ikke likt for alle – du må kanskje prøve flere for å finne det som fungerer for deg. Bruk produktene som anbefalt, og ikke bruk flere samtidig uten å rådføre deg med helsepersonell.
Sukker, meieriprodukter og annen mat kan bidra til betennelse og forverre kviser. Prøv å kutte ut enkelte matgrupper for å se om det har effekt, men sørg for et balansert kosthold så du får nok essensielle næringsstoffer. Mangel på viktige næringsstoffer kan påvirke helsen negativt.
Noen tilfeller av akne kan være frustrerende vedvarende til tross for god innsats. En lege eller hudlege kan hjelpe deg med å finne de mest effektive terapiene og eventuelt skrive ut medisiner. Ofte må flere metoder kombineres for å behandle akne og arr effektivt.
Mulige behandlingsmetoder for huden inkluderer:
Ulike lysbaserte terapier har vist seg å gi gode resultater. De fleste krever flere konsultasjoner på klinikk.
Kjemisk peeling kan brukes mot mild akne. Dette innebærer flere påføringer av en kjemisk løsning som fjerner hudens ytre lag slik at ny, sunn hud kan vokse frem. Hudtypen og typen akne bestemmer om denne behandlingen passer, hvor mange behandlinger du trenger, og hvilken etterbehandling som anbefales.
Dette brukes oftest som siste utvei. Utklemming er en av flere små kirurgiske prosedyrer for å fjerne urenheter. Slike inngrep kan gi små arr, så diskuter alltid med legen om det er riktig alternativ for deg.
Dette brukes vanligvis mot ømme, hovne knuter eller gjenstridige cyster. Fortynnet kortikosteroid injiseres i cysten for å redusere rødhet, hevelse og smerte. Det er en korttidsbehandling som kan gjentas, men den har noen mulige bivirkninger, blant annet tynning av huden og fargeforandringer i det behandlede området.
Du kan enkelt spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: