Et besøk hos gynekologen
Å gå til gynekolog kan føles skummelt, spesielt hvis det er første gang eller du har hatt en tidligere negativ opplevelse. Ikke vær redd! Reproduktiv helse er en viktig del av helsen din, og du har kontroll over hvem du velger som lege og hva som skjer under timen.
En gynekolog er en medisinsk spesialist som har ekspertise innen kvinners reproduktive og seksuelle helse. Alle kvinner bør besøke gynekologen regelmessig for å undersøke mulige problemer knyttet til menstruasjonssyklusen og reproduktiv helse. Gynekologen din kan hjelpe deg å forstå mer om hvordan kroppen din fungerer, gi informasjon om seksuell helse, og diagnostisere eventuelle sykdommer slik at du kan få riktig behandling.
Gynekologen din bør være noen du stoler på og føler deg komfortabel med når du deler informasjon om disse intime delene av livet ditt. Det er lurt å bruke tid på å finne en som passer for deg. Undersøk hvilke leger som er tilgjengelige der du bor—les anmeldelser og avgjør hvilken gynekolog som passer best for deg. Du kan også spørre venninner og familiemedlemmer om anbefalinger. Vil du føle deg mer komfortabel med en kvinnelig eller mannlig gynekolog? Vil du ha en yngre eller mer erfaren lege? Virker klinikken innbydende og pålitelig?
Det anbefales generelt at unge jenter besøker gynekologen for første gang i tidlig tenårene: mellom 13 og 15 år. På denne alderen varer konsultasjonen vanligvis ikke mer enn 20–30 minutter og omfatter ofte en første introduksjon om hva gynekologen kan gjøre for deg, og om utstyret som brukes. Dette er en god anledning til å få svar på alle spørsmål om pubertet, kvinnelig anatomi og reproduktiv helse.
Gynekologen din vil gi deg informasjon om dine reproduktive organer, kjønnsorganer, kvinnelig hygiene og sex, og vil også vise deg hvordan du kan gjøre en egensjekk av brystene dine for å se etter tegn på brystkreft.
Selv om du er i slutten av tenårene eller tyveårene og ennå ikke har vært seksuelt aktiv, vil du trolig ikke bli bedt om å kle av deg, og den eneste undersøkelsen som eventuelt gjøres er en sjekk av brystene. Det er aldri for sent å begynne å gå til gynekolog hvis du aldri har vært der før.
Hvis du har vært seksuelt aktiv, vil legen sannsynligvis ønske å gjøre en underlivsundersøkelse og/eller en celleprøve (Pap smear), uavhengig av alder. Alderen for når den første celleprøven tas varierer fra land til land. I USA er det anbefalt fra 21 år.
Hvis du har komplikasjoner med menstruasjonssyklusen eller har andre bekymringer, kan gynekologen anbefale ytterligere undersøkelser.
Hvis du er gravid eller vurderer å få barn, bør du se etter en obstetriker/gynekolog (OB/GYN): en lege som er spesialist på kvinners reproduktive helse og har kompetanse på å følge opp gravide.
Vær ærlig med gynekologen om ditt seksualliv. Det er helt greit å være seksuelt aktiv, og det er helt greit å ikke være det. Hvis du fortsatt bor hjemme og syns det er vanskelig å snakke med foreldrene om sex, kan du gå til gynekologen alene eller sammen med en venninne. Husk at det bare er du og legen som trenger å være i rommet under timen.
Når bør du bestille time?
Hvis du ikke er seksuelt aktiv, handler besøket mest om å bli kjent med kroppen din, og du kan bestille time når som helst. Du bør sørge for å gå til gynekologen hvis:
- Du har blitt (eller planlegger å bli) seksuelt aktiv
- Du ikke har fått menstruasjon innen 16 eller 17 år
- Du har smertefulle menstruasjoner
- Menstruasjonen din er veldig kort eller veldig lang
- Du opplever smerter i underlivet eller vaginalområdet
- Du har vaginal blødning utenom menstruasjon
- Du oppdager endringer i brystene, eller brå endringer i menstruasjonssyklusen
- Du har andre bekymringer rundt reproduktiv helse
Hvordan forberede seg til timen?
Det er noen enkle ting du kan gjøre for å forberede deg før et besøk hos gynekologen.
Det er vanligvis best å avtale time uken etter menstruasjonen, men det er ikke avgjørende. Du kan fortsatt gå til gynekologen selv om du har mensen. Gynekologer er vant til å håndtere underlivsblødninger og utflod. Noen tester kan imidlertid bli påvirket av kraftige blødninger. Dersom du føler deg ukomfortabel kan du alltids endre timen.
Før du drar, skriv ned informasjon om menstruasjonssyklusen din. Når fikk du din første mens? Når hadde du sist menstruasjon? Hvor lang er syklusen din? Er den regelmessig? Har du symptomer som hodepine, forstoppelse eller store humørsvingninger under mensen?
Samle gjerne familiehistorikk om mulig. Har noen i nærmeste familie hatt sykdom knyttet til reproduktiv helse, som eggstokkreft, endometriose eller polycystisk ovariesyndrom? Denne informasjonen kan hjelpe gynekologen med å gi deg råd om forebyggende tiltak.
Du trenger ikke barbere eller stelle underlivet spesielt før timen. Det er ingen grunn til å barbere kjønnshår eller skylle skjeden. Vaginal skylling er unødvendig og kan faktisk være skadelig. Vask deg bare med lunkent vann og mild såpe kvelden før, og bruk rent undertøy.
Noen kvinner foretrekker å ha på kjole som enkelt kan løftes opp under undersøkelsen, men uansett hva du har på deg, vil gynekologen sørge for at du får privatliv når du skal kle av deg og gi deg en skjorte/kjole om nødvendig.
Underlivsundersøkelsen og celleprøven
Kanskje det mest skremmende under gynekologbesøk er underlivsundersøkelsen. Du har kanskje sett det på film. Undersøkelsen foregår med at du ligger bakover i en stol/seng som er spesielt utformet slik at legen enkelt kan undersøke underlivet ditt. Dette er rett og slett en vattert stol som kan heves og senkes, og med støtter der beina hviler i opphøyet stilling.
Du blir bedt om å kle av deg fra livet og ned og legge deg i stolen med beina i støtte. Det kan føles litt rart, men som profesjonell skal legen forklare hva som skjer, svare på spørsmål og få deg til å føle deg trygg.
Når du har lagt deg til rette, vil gynekologen først gjøre en visuell undersøkelse av det ytre kjønnsområdet—kjønnslepper, vulva, klitoris og anus—for tegn på infeksjon eller andre avvik. Noen gynekologer bruker et speil for å vise deg hva de ser og forklare hva de ser etter på de ulike kroppsdelene.
For neste del av undersøkelsen bruker gynekologen et instrument som heter spekulum. Dette er et redskap laget av plast eller rustfritt stål som ligner et andenebb. Det settes forsiktig inn i skjeden for å holde skjedeveggene åpne slik at legen kan undersøke lenger inn. Innføringen tar bare noen sekunder, men kan føles litt ubehagelig. Prøv å slappe av i bekkenmuskulaturen. Legen bruker vanligvis glidemiddel for å lette innføringen, og hvis spekulumet er av stål kan det varmes opp på forhånd. Ubehaget ved denne rutineundersøkelsen er verdt det fordi det gjør at gynekologen lettere kan sjekke skjeden og livmorhalsen.
Spekulumet er nå under videreutvikling for å gjøre undersøkelsen mindre ubehagelig. Forventede forbedringer inkluderer blant annet silikonbelegg som kan steriliseres, et ekstra 'blad' for bedre utsyn og mindre opplevelse av spredning, samt mindre lyd.
Hvis du skal ta celleprøve, vil det bli tatt en prøvetaking med en vattpinne fra livmorhalsen mens spekulum gir tilgang. Denne undersøkelsen kan være litt ubehagelig, men tar bare et øyeblikk.
Celleprøve er en test som avdekker tidlige tegn på livmorhalskreft. Leger anbefaler at alle kvinner mellom 21 og 65 år tar denne testen hvert tredje år. Hvis noe er unormalt i prøvesvaret, vil legen kontakte deg for oppfølging.
Til slutt gjøres en manuell undersøkelse. Legen setter forsiktig inn hanskekledde fingre i skjeden for å kjenne etter kuler eller andre forandringer i skjedevegger og livmor, mens hun samtidig kjenner nedre del av magen utenfra med den andre hånden.
Dette er en rutinemessig bekkenundersøkelse, designet for å innhente nødvendig informasjon på kortest mulig tid. Hvis du er usikker på noe som skjer under undersøkelsen, ikke nøl med å spørre gynekologen. Hun er der for å hjelpe deg.
Andre tester
Celleprøven sjekker kun for tegn på livmorhalskreft. Du kan også testes for HPV (humant papillomavirus) og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Les mer om HPV-testen her. HPV-vaksiner settes også hos gynekologen.
Hvis du trenger test for en bestemt kjønnssykdom, ta opp dette når du bestiller time.
Gynekologen kan også foreta en undersøkelse av endetarmen for å sjekke muskelhelsen og se etter eventuelle svulster. Det kan føles ukomfortabelt, men hun er helsepersonell og det gjøres utelukkende for å sikre din generelle helse.
Hun kan også bruke ultralyd for å undersøke de reproduktive organene, for eksempel for å se etter cyster eller følge opp svangerskap. Ultralyd bruker lydbølger til å vise innvendige organer og vev.
Legen vil også notere generelle målinger—høyde, vekt og blodtrykk—for å kunne følge med fra gang til gang.
Prevansjon og familieplanlegging
Hvis du er seksuelt aktiv men ikke ønsker å bli gravid, kan gynekologen hjelpe deg med å finne prevensjonsmetoden som passer best for deg og din livssituasjon. Du kan få resept på hormonell prevensjon for å unngå graviditet, eller for å regulere syklusen. Hvis du foretrekker ikke-hormonell prevensjon vil gynekologen anbefale alternativer. Velger du spiral (IUD) vil gynekologen sette den inn.
Hvis du ønsker å bli gravid, kan gynekologen gi deg råd om tiltak du kan ta for å øke sjansen for å lykkes.
Det er din time og din kropp
Gynekologer er leger som har spesialisert seg på kvinners seksuelle helse. Det er ingen grunn til å føle seg brydd, selv om det kan føles slik i starten. Din lege er profesjonell og ønsker det beste for deg. Dersom du føler at du ikke blir forstått, eller at du ikke kan være helt åpen med legen, bør du ikke være redd for å bytte til noen andre.
Ved å gå regelmessig til gynekolog lærer du mer om kroppen din, kan forebygge sykdom og ta bedre vare på helsen din.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
