Mange av oss sliter jevnlig med ulike former for smerte eller ubehag, fra vanlige menstruasjonskramper til alvorlige medisinske tilstander. Isjias er et begrep som ofte brukes om smerte, svakhet eller nummenhet langs isjiasnervens bane, som går fra korsryggen nedover hvert bein til foten. Selv om de fleste som rammes er middelaldrende eller eldre, og isjias er vanligere hos menn, kan også graviditet noen ganger føre til isjiassmerter.
Smerte er et komplekst fenomen. Hvis en årsak ikke enkelt kan fastslås, kan diagnose og behandling bli mer vanskelig etter hvert. Smerte som stråler fra korsryggen og ned i beinet—vanligvis kun på én side—kan skyldes ulike tilstander som klemmer eller irriterer isjiasnerven. Les videre for å lære mer om isjiassmerter, mulige årsaker og hvordan du kan få lindring.
Isjias, eller isjiasnevritt, er en vanlig tilstand som rammer minst 40% av mennesker på et tidspunkt i livet, med høyest forekomst mellom 30 og 50 års alder. Begrepet “isjias” refererer til hvor og hvordan smerten oppleves, og ikke en spesifikk medisinsk diagnose, da det finnes mange mulige årsaker.
Alt i kroppen henger sammen. Helsen til korsryggen påvirker direkte beina og andre kroppsdeler. Dette la allerede antikkens grekere merke til. Man antar faktisk at det var Hippokrates som innførte begrepet isjias for å beskrive smerte i korsrygg og bein, fra det greske ordet ‘ischios’, som betyr hofte. Vi vet nå mer om anatomien og hovednerven som opererer i dette området.
Høyre og venstre isjiasnerver stammer fra fem punkter, eller nerverøtter, i korsryggen— to i lumbalregionen og tre i sakrum— som går sammen til én nerve som går nedover baksiden av hvert bein til foten, med grener til ulike muskler underveis. På sitt bredeste er isjiasnerven omtrent like tykk som tommelen din.
Isjiasnerven overfører både motoriske og sensoriske signaler; den lar deg kjenne følelser i korsrygg og bein, og hjelper deg å gå, stå og løpe. Siden den har blandede funksjoner, kan skade føre til både ubehag og bevegelighetsproblemer.
Isjiassmerter er vanligst hos personer med fysisk krevende jobber, spesielt de som løfter tungt og vrir mye, samt de som lever en stillesittende livsstil. Andre risikofaktorer inkluderer røyking og diabetes. Gravide kvinner og løpere har også økt risiko for å utvikle isjias.
For mye trykk, irritasjon eller betennelse i nerven, på et hvilket som helst punkt langs løypa, kan gi smerter, nummenhet, prikking og andre følelser i de innerverte områdene. På grunn av nervens størrelse kan trykk eller avklemming hvor som helst gi smerter oppover eller nedover. Skade eller feilstilling i korsryggen er den vanligste årsaken til smerter i korsrygg og bein. Skader og ryggdeformiteter blir også vanligere med alderen, ettersom bein blir svakere og bevegelsesmønstre mer fastlåste.
En av de vanligste årsakene til isjias er en skiveprolaps. Mellom hver virvel i ryggraden har vi bruskputer. Disse intervertebrale skivene består av konsentriske lag med kollagenfibre, med en myk, gelaktig kjerne (nucleus) og en hard ytre ring (annulus). De holder ryggvirvlene sammen, fungerer som støtdempere og gir ryggraden bevegelighet.
Når en skive får prolaps, vanligvis i korsryggen, presses den myke kjernen ut gjennom en rift i annulus og klemmer på en av de fem isjiasrøttene. Dette gir skarp smerte som stråler nedover beinet, og kan forverres ved langvarig sitting eller ståing. Ytre traumer eller plutselig feil løft med dårlig holdning kan umiddelbart forårsake prolaps.
Noen andre tilstander som kan gi isjiassmerter er:
Degenerativ skivesykdom innebærer at mellomvirvelskivene slites ned over tid. Etter hvert som skivene blir tørrere og tynnere, mister de evnen til å kompensere for trykk og bevegelser. Dette kan gi for mye trykk på nerver i ryggmargskanalen, inkludert isjiasnerven, og føre til mye smerte.
Spinal stenose oppstår når plassen i ryggsøylen blir trangere, slik at nervene får for lite plass. Stenose skyldes ofte artrose, benpåleiringer, degenerativ skivesykdom eller forkalkede leddbånd— alt mer vanlig med økende alder og kan gi isjias samt andre symptomer.
Piriformissyndrom skjer når den lille, flate, pæreformede piriformismuskelen—en av de seks ytre rotatormusklene i hoften/låret—blir stram eller betent slik at den klemmer på isjiasnerven. Løping, tungt løft, trappeklatring eller lange bilturer kan utløse eller forverre slik smerte.
Spondylolistese innebærer at en ryggvirvel glir ut av posisjon, vanligvis i lumbalregionen. Dette innsnevrer ryggmargskanalen, klemmer nerver og gir smerter i korsryggen.
Overvekt kan også øke risikoen for isjiassmerter, fordi ekstra vekt gir økt trykk på ryggraden og påvirker isjiasnerven.
Opplevelsen av isjiassmerter varierer fra person til person, men de fleste beskriver det som en skarp, stikkende smerte som starter i korsrygg eller setet og går nedover beinet. Smerten kan være konstant eller komme og gå, og variere fra verkende til lammende, så det blir vanskelig å stå, gå eller sitte.
Noen opplever også prikking, brennende følelse, nummenhet eller svakhet i det berørte beinet. De kan ha problemer med å bøye eller vri ryggen, og oppleve redusert reflekser eller tap av bevegelighet i bein eller fot.
Mange med isjias opplever at visse aktiviteter forverrer smerten, slik som å sitte eller stå lenge, hoste, nyse, eller bøye seg. Noen får midlertidig lindring ved å bytte stilling ofte, bruke varme eller kuldebehandling eller ta reseptfrie smertestillende.
Akutt isjias går ofte over av seg selv i løpet av en uke eller to, men noen ganger kan det bli kronisk. Det finnes flere ulike tilnærminger for smertelindring. Det er viktig å finne den underliggende årsaken for å velge riktig behandling for akkurat deg. Rådfør deg raskt med lege for å få svar. De med alvorlige symptomer vil være motiverte for å oppsøke hjelp, men du bør ikke vente hvis det ikke er nødvendig.
En av de beste metodene for å håndtere isjiassmerter, er fysioterapi. En terapeut vurderer styrker og svakheter hos deg og lager øvelser og tøyninger tilpasset dine behov. Å følge et fysioterapiprogram over uker eller måneder styrker og øker bevegeligheten i muskler og nerver, og reduserer smerter.
Både yoga og pilates er skånsomme treningsformer for kjernemuskulatur med øvelser som kan avlaste nervene og muskulaturen som gir isjiassmerter.
Varme- eller kuldebehandling på det vonde området kan redusere inflammasjon og lindre smerten. Bruk varmepakning eller ta et langt, varmt bad.
En annen måte å minske trykket på isjiasnerven, er hvile. Men hvile må alltid balanseres med skånsom bevegelse for å unngå stivhet og muskelsvakhet, særlig under smerteepisoder.
En massasjeterapeut eller noen som driver med myofascial release kan gjøre mye for å gi deg umiddelbar smertelindring, i hvert fall for en stund.
Milde til moderate isjiassmerter kan håndteres med reseptfrie smertestillende som ibuprofen, paracetamol eller naproksen. Ved sterke smerter kan legen skrive ut muskelavslappende eller opioider for å lindre smerten. Slike medikamenter bør benyttes med forsiktighet og kun som foreskrevet. Kjemisk smertelindring maskerer kun symptomene og fjerner ikke årsaken, så bruk helst bare kortvarig ved nye symptomer og forverrelser samtidig som du arbeider for å lege kroppen.
Skoene vi bruker påvirker holdningen og helsen vår. Riktig fottøy er spesielt viktig for deg som lever med isjias, da kroppsholdningen og plasseringen av kroppen påvirker både nerver og smerte.
Hvilke sko er best for å lindre isjiassmerter? Sko som passer godt, gir god fotbue-støtte, og har lav eller ingen hæl.
Selv om sko i seg selv ikke korrigerer kroppsholdning eller bevegelighet, kan de hjelpe mot isjiassmerter ved å støtte bedre holdning og fordeling av vekten, samt dempe støt og redusere trykket på korsryggen.
Vi former kroppen med måten vi beveger oss og står på hver dag. For deg med isjias bør høye hæler unngås, da disse tipper bekkenet fremover og øker presset mot korsryggen. Sko med lav hæl eller helt flat såle—zero drop—er optimalt for holdning og linjering, men sko uten demping (som flip-flops) beskytter lite mot støt. De fleste av oss går på asfalt, og ikke på jord og gress, og slike harde underlag gir ekstra støt som påvirker anklene, knærne og ryggraden. Det samme gjelder for barføtt gange—vei fordeler mot ulemper nøye.
Ved sterke smerter kan legen vurdere en injeksjon med kortikosteroider eller bedøvelse direkte inn i det berørte området for å dempe betennelse og smerte.
I sjeldne tilfeller kan operasjon være aktuelt for å fjerne trykker på isjiasnerven. Diskuter alltid nøye fordeler og risiko med helsetjenesten før kirurgisk inngrep.
Kroppen gjennomgår mange endringer under graviditet, og noen kan føre til større enn normalt trykk på isjiasnerven og smertefulle symptomer. Det kan oppstå når som helst, men er mest rapportert i andre og tredje trimester.
Mulige årsaker til isjias i graviditeten er:
Vektøkning og endringer i kroppsholdning. Når barnet vokser, flytter mors tyngdepunkt seg fremover og korsryggen krummes mer. Livmoren vokser også og tar mer plass. Disse endringene påvirker også hvordan indre organer plasseres og hvor mye trykk de har på nerven i ulike stillinger.
Hormonelle endringer. Under graviditet produserer kroppen et hormon kalt relaksin, som gjør leddbånd i bekkenområdet mer tøyelige før fødsel. Dette kan også føre til at bekkenet endrer posisjon, og avhengig av kroppsjustering kan det klemme på eller gi trykk på isjiasnerven, noe som gir smerte i korsrygg og bein.
Øvelser som styrker kjernen og øker bevegeligheten kan lindre isjiassmerter effektivt. Sørg for at korsryggen og nakken er godt støttet, og stopp med en gang hvis du skulle få plutselige eller vedvarende smerter under treningen.
Noen øvelser som kan bidra mot isjias er: gåturer, tøyning av hamstrings, katt-ku-tøyningen fra yoga, og glutebro.
Gåturer forbedrer blodsirkulasjonen, reduserer betennelse og styrker muskler i bein og rygg. Om du er stillesittende, begynn med korte turer og øk gradvis etter hvert som formen og smerten tillater det. Gåturer gir mange fordeler uten utstyr, så lenge man har gode sko.
Stramme hamstringmuskler kan trekke i korsryggen og forverre smerten. Den tryggeste måten å tøye hamstrings på er å ligge på ryggen med strake ben. Løft sakte ett bein rett opp mot taket til du kjenner at det strekker bak i låret. Hold og pust i 30 sekunder—bytt deretter side. Bruk gjerne et bånd eller skjerf rundt foten hvis du vil slippe å bruke rygg og armer til løftet. Når beinet er høyt nok, bruk båndet til å holde det i posisjon mens du slapper av i ben og rygg.
Katt-ku-tøyning er en skånsom yogaposisjon som er svært populær for å øke bevegeligheten i ryggen og frigjøre overflødig trykk. Gå ned på alle fire med hender og knær i skulder- og hoftebredde. Pust ut og krum ryggen opp mot taket, så pust inn og senk ryggen ned, mens magen slippes ned mot gulvet. Gjenta 5 til 10 ganger.
Glutebro styrker hoftene og korsryggen. Ligg på ryggen med beina bøyd og føttene flatt mot underlaget. Løft hoftene oppover mens du kniper setemuskulaturen. Hold noen sekunder og slipp ned. Fokuser på riktig teknikk og pust heller enn å løfte så høyt som mulig.
Alle øvelser må gjøres med forsiktighet. Har du alvorlig eller kronisk isjias – rådfør deg med helsepersonell før du starter nye aktiviteter. Enkelte øvelser kan forverre smerter. Ta kontakt med fysioterapeut eller lege for et tilpasset behandlingsopplegg.
Ubehandlet isjiassmerte kan bli kronisk og vanskelig å bli kvitt. For å forebygge eller unngå forverring av isjias:
Følg med på helsen din og søk hjelp hos helsepersonell ved behov.
Last ned WomanLog nå: