App-er for menstruasjonssporing er praktiske, brukervennlige og et viktig hjelpemiddel mange kvinner er avhengige av for planlegging og beslutningstaking i hverdagen. For å utføre sine oppgaver samler disse appene inn intime brukerdata. Etter opphevelsen av Roe v Wade i USA og lignende dommer andre steder i verden, øker bekymringen for at innføring av strenge abortlover kan true sikkerheten til dataene våre i menstruasjonsapper.
Data om våre interesser og adferd samles inn ved hver elektroniske interaksjon. Alt fra lojalitetskort i butikkene til preferanser i sosiale medier gjør at hverdagen vår kan representeres i digitale datasett som bedrifter villig betaler mye penger for.
Hvis personlig informasjon samles inn, med eller uten brukerens viten, fra hele internett, hvem får egentlig tilgang til det og hva bruker de det til?
Siden opphevelsen av Roe v Wade har datasikkerhetsforkjempere påpekt at sammen med bankinformasjon, personnummer og annen sensitiv informasjon, har en ny type personlig informasjon blitt potensielt belastende—dataene som samles inn av menstruasjonssporingsappen din.
Enten du vet det eller ikke, så er hvert enkelt digitalt fotavtrykk vi legger igjen der ute i cyberspace betydelig. Hver nettside du besøker lagrer visse datapunkter om hva du gjorde der. Når noe først er lagt ut eller har skjedd på nettet, kan det være veldig vanskelig å fjerne senere, og da snakker vi ikke bare om pinlige bilder fra studietiden på Facebook.
Takket være et nyere regelverk, spesielt Europas GDPR (General Data Protection Regulation), er de fleste nettsider nå pålagt å be om «informasjonskapselpreferansene» dine. Det kan føles irriterende å måtte stoppe og trykke på flere knapper når du surfer, men det ligger mer bak og det kan være lurt å lese teksten.
Informasjonskapsler er små datasett med informasjon om aktiviteten din som nettsider lagrer for å «huske» deg når du kommer tilbake. De kan samle så lite som brukernavn og passord, varer i handlekurven din, tid brukt på nettsiden, og søkepreferanser, eller de kan lagre mer komplekse opplysninger som nettvanene dine, inkludert hvilke nettsteder du besøkte før du klikket «ja» her. Derfor får vi målrettede annonser om ting vi nettopp har tenkt på eller søkt opp én gang.
Informasjonskapsler lagres vanligvis på enheten din, men data knyttes også til profilene dine og nettsider på nettet.
Hver gang du godtar tredjeparts informasjonskapsler, gir du et nettsted grønt lys til å samle inn komplekse opplysninger om hva du gjør på nett.
Data om nettlesersøk, digitale abonnementer og nettkjøp er verdifulle og kan brukes til mange ulike formål. De fleste apper og nettsider tjener ekstra «gratis penger» ved å selge brukerdataene de samler inn til tredjeparter, vanligvis datameglere som videreselger dem til annonseselskap, kredittbyråer og kommersielle partnere.
Denne informasjonen er verdifull fordi den for eksempel kan brukes til å generere salg ved å identifisere de mest sannsynlige kundene for målrettede annonser, spare penger ved å hjelpe bedrifter med å forutse lagerbehov, eller forbedre produkter ved å analysere brukerpreferanser.
Og selvsagt kan myndighetene dine få tilgang til nettdata hvis de ber om det i forbindelse med sikkerhet. Her kommer den beryktede Roe v Wade-dommeringen inn.
Vi vet at politi og sikkerhetsmyndigheter beskytter offentligheten ved å overvåke mistenkelig nettrafikk for å identifisere og eliminere trusler. Men etter at USAs høyesterett opphevet kvinnenes femti år gamle rett til selvbestemt abort, er kvinner overalt blitt langt mer sårbare for angrep på sikkerheten og personvernet sitt, uansett om de har hatt eller vurdert abort, eller ikke.
Alle som kjenner til det grunnleggende i kvinnens reproduktive system, vet at menstruasjon ofte er uregelmessig, og at spontanaborter er svært vanlig, spesielt i de første ukene av svangerskapet før embryoet har utviklet seg til foster. Dette gjelder selv de friskeste kvinnene. Omtrent 1 av 5 registrerte svangerskap ender i spontanabort, men hvis vi inkluderer anslag på tidlige, uoppdagede aborter er tallet nærmere 1 av 3.
I jurisdiksjoner med en radikal tolkning av de nye abortlovene, blir alle spontanaborter, selv de tidlige, mistenkelige og kan brukes som grunnlag for legitime anklager om drap eller uaktsomt drap.
En rekke slike saker har allerede blitt registrert flere steder i verden. Dette kan være en ubeskrivelig traumatiserende opplevelse for en allerede sårbar kvinne. Mange uttrykker nå bekymring for at tilgang til data fra menstruasjonssporing kan muliggjøre en slags heksejakt ved å avsløre kvinner med «mistenkelig» logghistorikk.
Ikke bare vil en slik digital overvåkning krenke personvernet til alle brukere av menstruasjonsapper, men i jakten på å straffefølge kvinner som har hatt ulovlig abort, vil mistanke uunngåelig rettes mot alle med uklare data: kvinner med uregelmessige menstruasjoner, kvinner som har hatt spontanabort, og, ja, til og med oss som rett og slett har glemt å logge menstruasjonen en måned. Så urimelig det enn høres ut, kan en lokal myndighet som vil kontrollere kvinner, gjøre dette til ny virkelighet.
I områder der abort er strengt kriminalisert kan påtalemyndigheter kreve tilgang til relevante data uten rettskjennelse. Og uansett kan interesserte parter enkelt kjøpe data, slik som ethvert selskap ville gjort.
Derfor gikk alarmen sommeren 2022 etter den historiske Roe v Wade-dommen i USA, og noen har til og med tatt til orde for å kvitte seg med menstruasjonsapper helt.
Både ja og nei. På den ene siden regnes helseinformasjon som privat og sensitiv. Enhver helsearbeider ville risikere strenge konsekvenser for å dele slikt uten samtykke.
Men menstruasjonssporingsapper og andre helserelaterte digitale tjenester regnes ikke som helsepersonell, så de må ikke følge spesifikke regler eller lover om personvern, slik som amerikanske HIPAA (Health Insurance Portability and Accountability Act). Om en app velger å dele data, er helt opp til dem.
App-er for menstruasjonssporing inneholder informasjon om menstruasjonshistorikk, lengde på syklus og endringer, anslåtte eggløsningstidspunkt og fruktbare vinduer, og vanligvis en liste over symptomer du har følt, samt annen følsom informasjon, som logg over seksuell aktivitet og overvåking av graviditet. Alt dette bør være personlig.
Det er flere ting du kan gjøre for å sørge for at dataene dine ikke havner i gale hender.
Før du laster ned en ny app, les deg litt opp. Er appen troverdig og pålitelig? Er det ekte mennesker med et åpent rulleblad bak den? Søk opp firmanavnet og sjekk om det finnes nyere anmeldelser.
Hvis det virker lovende, les gjennom personvernerklæringen. Hvis den virker bevisst vag eller det mangler retningslinjer for personvern, bør alarmen gå. Noen apper sier rett ut «personvern ikke inkludert» i vilkårene sine, hvilket antyder at de kan bruke og selge data som de selv vil.
Se også på hvilken tilleggsinformasjon appen ber om:
Trenger helseappen din virkelig tilgang til kontaktlisten, kameraet og annen mulig sensitiv informasjon? Mest sannsynlig ikke. Kan du nekte tilgang og fortsatt bruke appen fullt ut? Hvis ikke – tenk deg grundig om før du laster ned.
Posisjonsinformasjon lagres ofte også i bildene du tar. Sjekk telefonens personverninnstillinger.
Før du gir nettsider personlig informasjon, sjekk innstillingene for informasjonskapsler. Du kan nekte alle ikke-nødvendige informasjonskapsler for hver nettside, samt tilpasse personvernet gjennom nettleseren på datamaskinen din.
Endelig: En annen måte å beskytte personvernet ditt på er å jobbe for sterkere personvernlovgivning, både lokalt og nasjonalt. Selv om vi jobber for å fjerne skammen rundt samtaler om menstruasjon, er alles opplevelser private. Sjefen din, ordføreren eller staten har ikke rett på helseinformasjonen din – det er helt opp til deg om du vil dele eller ikke.
Ta vare på deg selv og les det med liten skrift i informasjonskapsler og app-beskrivelser.
Last ned WomanLog nå: