Å leve med vaginisme
Vaginisme rammer omtrent 0,5 % av alle kvinner. Det er en tilstand der musklene rundt skjedeåpningen ufrivillig trekker seg sammen, noe som gjør enhver form for penetrasjon svært smertefull.
Kvinner som lider av vaginisme kan ha utfordringer med å etablere seksuelle relasjoner. De kan føle seg utilstrekkelige eller at de ikke klarer å tilfredsstille partneren sin. Å vise aksept og støtte for disse kvinnene kan ha en betydelig positiv effekt, spesielt siden vaginisme har en sterk psykisk komponent.
Hvordan det kan påvirke livet ditt
Hvis du lever med vaginisme, vil penetrasjon forårsake betydelige smerter, enten det er under sex, innføring av tampong eller menskopp, eller ved masturbasjon med fingrene eller et sexleketøy.
Vaginisme klassifiseres som primær hvis man alltid har hatt tilstanden, og sekundær hvis penetrerende sex tidligere var mulig uten ubehag, men ikke lenger er det. Det er verdt å merke seg at vaginisme har mange manifestasjoner, og primær/sekundær-klassifiseringene kan derfor bli noe begrensende, men symptomene kan også indikere andre tilstander. Hvis du opplever smerter eller ubehag, kontakt lege.
Selv om det kan føles håpløst, er ikke vaginisme nødvendigvis slutten for seksualiteten. Problemer oppstår gjerne når forventninger ikke blir innfridd eller gjengjeldt, eller når tilstanden ikke er kommunisert grunnet usikkerhet eller frykt. Par kan omgå problemet ved å kommunisere og nyte seksuell stimulering uten penetrasjon, for eksempel oralsex.
Fysiske symptomer på vaginisme inkluderer brennende, sviende følelse og følelse av stramhet under sex; vedvarende smerter under sex uten synlig årsak; vedvarende ubehag eller smerter etter fødsel, sopp-/urinveisinfeksjoner, SOI, voldtekt, overgangsalder eller andre medisinske utfordringer; muskelkramper og opphørt pust.
Psykiske symptomer kan være skam, usikkerhet, frykt for og/eller unngåelse av sex, tap av seksuell interesse, følelsen av å måtte lyve til partneren om sex eller å føle seg ukomfortabel med temaer knyttet til all form for penetrering.
Farene ved å ignorere vaginisme
Det kan være skremmende å møte en slik utfordring. Å innrømme for seg selv at den finnes, betyr å erkjenne mulige konsekvenser, så noen kvinner lider i årevis uten å forsøke å finne ut hva som er galt. Dyspareuni blir oftere ubehandlet enn andre tilstander fordi det oppleves så personlig.
Forhold lider under ubehandlet vaginisme, spesielt dersom det holdes skjult. Mistillit kan oppstå, og det kan trekkes konklusjoner om væren av sex. Å bite tennene sammen og tvinge gjennom penetrering til tross for smerte kan føre til skade. Vaginisme er ikke en utfordring som kan ignoreres med vilje, og behandling krever tid og tålmodighet.
Å håndtere symptomene
Behandlingsprosessen for vaginisme kan være emosjonelt krevende, særlig for kvinner som har hatt negative erfaringer relatert til tilstanden. Traumer kan føre til psykiske barrierer som gjør det vanskelig å slappe av i situasjoner som utløser tilstanden.
Behandling innebærer vanligvis en kombinasjon av:
- Samtaleterapi. Du kan bli henvist til en sexolog for å jobbe med eventuelle underliggende psykiske utfordringer og bearbeide negative seksuelle forestillinger eller tanker.
- Å slappe av og utforske kroppen din i trygge omgivelser (alene eller med partner), for å bli komfortabel med kroppen og seksualiteten din, og praktisere intimitet uten store krav og forventninger.
- Muskeløvelser som hjelper deg å gjenvinne kontroll over kroppen, som bekkenbunnsøvelser eller progressiv avspenning—å spenne og slappe av musklene i en bestemt rekkefølge.
- Gradvis dilatasjon. Dette kan gjøres med fingre eller spesielle redskaper, som vaginaltrener—glatte kjegler i ulike størrelser som brukes gradvis for å venne seg til penetrasjon i eget tempo. Når dette fungerer bra, kan man prøve seg på samleie.
Hvis behandlingen utføres nøye og jevnlig, er full (og varig) bedring sannsynlig, uansett om du har hatt smerter i måneder, år eller tiår.
Du kan spore mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
