En guide til kvinnekroppen
En visuell sammenligning av menneskets mannskropp og kvinnekropp avslører mange likheter, men forskjellene er umiddelbart synlige. De reproduktive organene er den mest åpenbare forskjellen – den fysiske manifestasjonen av kromosomene som avgjør biologisk kjønn.
Anatomi som er spesifikk for kvinner gjelder seksuell funksjon, reproduksjon og hormonregulering, og inkluderer de ytre kjønnsorganene – vulva – og de indre reproduktive organene – eggstokkene og livmoren.
Brystene regnes som ‘tilleggs’ reproduktive organer, ettersom deres hovedfunksjon er å laktere – gi melk til en nyfødt baby.
Vår begynnelse i livmoren
Seksualanatomien til menn og kvinner er forskjellig, men alle kjønnsorganer utvikles fra samme celletyper. Under fosterutviklingen differensierer disse cellene seg etter det spesifikke hormonelle miljøet de befinner seg i.
En babys biologiske kjønn bestemmes i det øyeblikket farens sædcelle møter morens eggcelle. Dette muliggjøres av våre gener og kromosomene som bærer dem.
Av de 23 kromosomparene som inneholder all genetisk informasjon nødvendig for menneskelig reproduksjon, er det bare ett par som bestemmer kjønn – et X-kromosom levert av morens egg, og enten et X- eller Y-kromosom levert av farens sæd.
Kjønnskromosomene inneholder genene som er ansvarlige for kjønnsdifferensiering. SRY-genet (Sex-determining Region på Y-kromosomet) er spesielt viktig fordi det produserer et spesifikt kjønnsspesifikt protein som får et foster til å utvikle mannlige gonader (testikler). Uten et funksjonelt SRY-gen blir embryoet per default til en jente.
Kort tid etter at testiklene er dannet begynner de å utskille testosteron. Eksponering for dette hormonet gjør at udifferensiert vev utvikler seg til glans penis. Uten testosteron utvikler det samme vevet seg til en klitoris.
De andre reproduktive organene utvikler seg på lignende måte. Under påvirkning av hormoner utvikler pungen, testiklene, bitestikkelen, sædlederen, prostata, sædblærene, urinrøret og penis seg for menn, mens eggstokkene, egglederne, livmoren, livmorhalsen, skjeden, Bartholin-kjertlene, vagina, klitoris og klitorishodet utvikler seg for kvinner. Kjønnsorganene man er født med kalles primære kjønnskarakteristika.
Videre seksuell utvikling skjer lenge etter fødselen, i puberteten. Under påvirkning av kjønnshormoner modnes kroppen, og sekundære kjønnskarakteristika vises hos begge kjønn.
Hos kvinner:
- brystene vokser
- kroppshår vokser under armene og i underlivet
- hoftene blir bredere
- de indre leppene – labia minora – kan bli mer fremtredende og mørkere i fargen
Hos menn:
- kroppshår vokser under armene, på brystet og magen, og i underlivet
- ansiktshår begynner å vokse
- strupen, eller adamseplet, blir større
- stemmen blir dypere
Ytre kvinnelige kjønnsorganer – også kalt vulva
De ytre kjønnsorganene inkluderer venusberget, de ytre kjønnsleppene, de indre kjønnsleppene, vaginalåpningen/vestibylen, klitoris og perineum.
Sammen kalles de vulva (fra latin for dekke eller innpakning).
De ytre kjønnsorganene har tre hovedroller:
- gjøre det mulig for sædceller å komme inn i kroppen
- beskytte de indre reproduktive organene mot infeksjon
- spille en rolle i seksuell nytelse
Venusberget (mons pubis, mons veneris) er et avrundet, kjøttfullt område dannet av fettvev som dekker pubisbenet, og som fra puberteten dekkes av hår. Selv om kjønnshårene har en funksjon – å redusere friksjon under sex og hindre overføring av bakterier og andre patogener – velger noen kvinner å trimme, barbere eller vokse bort håret. Hva du velger, er selvfølgelig opp til deg.
Hårsekkene i armhulene og underlivet henger også sammen med apokrine svettekjertler; disse kjertlene skiller ut feromoner, som antas å spille en rolle i seksuell tiltrekning, men mange spørsmål er fortsatt ubesvarte.
Ytre kjønnslepper (labia majora) – de kjøttfulle, ytre leppene på hver side av vaginalåpningen. De omslutter og beskytter de andre ytre kjønnsorganene og har svette- og talgkjertler som produserer smørende sekreter. Etter pubertet er yttersiden pigmentert og dekket av hår, mens innsiden er glatt og rosa.
Indre kjønnslepper (labia minora) – de indre leppene, som ligger innenfor labia majora, er glatte og rosa og varierer i størrelse. Hos noen kvinner strekker de indre leppene seg forbi de ytre, hos andre er de ganske små.
Et rikt nettverk av blodårer gir labia minora sin rosa farge. Blodårene fylles med blod under seksuell stimulering, noe som gjør at de svulmer opp og blir svært følsomme.
Klitoris
Labia minora møtes øverst og omringer klitorishodet, som vanligvis er på størrelsen med en ert, men dette varierer fra person til person. Faktisk er bare tuppen av klitoris synlig – den har to skaft som strekker seg innover kroppen opptil 12–13 centimeter. Klitoris har mange nerveender, så den reagerer på berøring ved å hovne opp, noe som bidrar til seksuell opphisselse hos kvinner.
Klitorishud
Klitorishuden eller forhud er hudfolden som omringer klitorishodet. Den beskytter klitoris mot friksjon.
Labia majora, labia minora og klitoris består av erektilt vev som svulmer opp med blod når de stimuleres.
Vaginal vestibyle
Innenfor labia minora ligger den vaginale vestibylen, der de indre kvinnelige kjønnsorganene befinner seg:
- Urinrørsåpningen (urinmeatus). Åpningen til urinrøret sitter rett over skjedeåpningen; urinrøret er røret som fører urin fra blæren.
- Vaginalåpning. Vagina er en muskuløs kanal, dekket av slimhinne, som strekker seg fra vulva til livmoren.
Vaginaen kan variere i størrelse, men gjennomsnittslengden er ca. 7 centimeter. Den utvides under opphisselse.
Hvis du stikker en finger inn i vaginaen, er det helt normalt å kjenne folder og rynker – det skal ikke være glatt. Disse ujevnhetene kalles rugae. Akkurat som trekkspill eller folder i et skjørt, kan rugae strekkes og trekkes sammen for å romme alt fra en finger eller tampong til babyer på 3,5 kg – eller større.
Hymen
Hymen er en vevshinne som dekker den ytre skjedeåpningen. Ikke alle kvinner har hymen, og de som har det, har som regel en delvis hymen – ofte uten å vite om det.
Hymen kan revne som følge av bekken-skade, idrettsaktivitet, bekkenundersøkelse, samleie eller fødsel. Fravær av hymen betyr ikke at en kvinne har hatt sex.
Bartholinske kjertler
Disse ligger på hver side av skjedeåpningen og skiller ut en tykk væske som smører vagina under samleie.
Lenger inne i skjeden finner du:
Livmorhalsen er en omtrent 2–3 cm rund, utbuktende struktur nederst i den vaginale kanalen – her begynner livmoren. I midten er det en liten åpning som forbinder livmorhalsen med vaginaen. Livmorhalsen endrer form og posisjon gjennom kvinnens liv under påvirkning av hormoner og under menstruasjon og graviditet.
Under fødselen utvider livmorhalsen seg til 10 cm og lar babyen passere fra livmoren, gjennom vaginaen, og ut i verden.
Livmoren er den muskulære sekken som holder fosteret under graviditeten. Den ligger midt i bekkenhulen.
I løpet av kvinnens månedlige menstruasjonssyklus blir livmorslimhinnen tykkere med blod for å forberede eggløsning fra en av eggstokkene – dette for å gjøre livmoren næringsrik dersom graviditet oppstår.
Hvis det ikke blir graviditet, støtes livmorslimhinnen ut gjennom vaginaen. Dette kalles menstruasjon. Den varer 5–7 dager og gjentar seg omtrent hver 28. dag. Lengden på syklusen varierer fra kvinne til kvinne og fra syklus til syklus.
De to livmorledningene eller egglederne går ut fra øvre del av livmoren, og forbinder eggstokkene med livmoren.
Eggstokkene er små, mandelformede organer som ligger på hver sin side av livmoren. De er festet med leddbånd til egglederne og livmorveggen.
Ved fødsel inneholder eggstokken omtrent 1 million oocytter eller eggceller. Når en kvinne kommer i puberteten, begynner eggcellene å modnes – vanligvis én av gangen (selv om noen ganger flere kan modne samtidig) og frigjøres fra eggstokken til egglederen, hvor den går mot livmoren for eventuell befruktning. Denne prosessen kalles eggløsning. Bare rundt 500 egg eggløses i løpet av kvinnens liv – resten går til spille.
Eggstokkene produserer også hormoner – østrogen og progesteron. Disse hormonene spiller en avgjørende rolle i reguleringen av reproduksjonssystemet og menstruasjonssyklusen.
Normalt vil et befruktet egg bevege seg gjennom egglederen inn i livmoren, hvor det fester seg til livmorveggen for videre utvikling. Når et befruktet egg feilaktig fester seg i egglederen, kalles det en ektopisk graviditet.
Perineum
Området mellom skjedeåpningen og anus kalles perineum.
Brystene
Etter fødsel gir kvinnens bryster melk til barnet sitt.
- Brystvorte. Brystvorten er den opphøyde, avrundede delen på brystets overflate der tuppen av melkegangene ender. Brystvorter har mange nerveender, og kan derfor også være et område for seksuell stimulering. Brystvorter stikker ikke alltid ut – noen kvinner har innadvendte eller flate brystvorter.
- Areola. Areola er det sirkulære pigmenterte området som omgir brystvorten. Størrelsen varierer fra person til person. Areolaen har små kjertler, kalt Montgomery-kjertler, som skiller ut smøremiddel for å hindre at brystvorten tørker ut, særlig ved amming.
- Bryst. Selve brystet består av fett, muskelvev og leddbånd, samt et intrikat nettverk av blodårer og kjertler. Hos kvinner er disse strukturene spesialisert for amming.
Bryster består hovedsakelig av fett; mengden fett (kombinasjon av kroppssammensetning og genetikk) avgjør bryststørrelsen. Men størrelsen på brystene har ingen innvirkning på hvor mye melk kvinnen kan produsere.
Kvinnelig brystvev er følsomt for hormonelle svingninger gjennom syklusen, og for de fleste kvinner endrer brystene seg med alderen.
Inni hvert bryst finnes det seksjoner, eller lobi, som forgrener seg ut fra brystvorten. Hver av dem inneholder mange små hulrom, eller alveoler, der melken produseres. Alveolene er koblet sammen av et nettverk av små, tynne rør, eller ganger. Når en kvinne ammer, frakter disse gangene melk fra alveolene mot areola, hvor de samler seg til større ganger som munner ut i brystvorten. Når en baby suger på brystvorten, stimuleres produksjonen av prolaktin i blodet, som igjen øker melkeproduksjonen i alveolene.
Brystene er ikke bare dekorative, de er også praktiske – faktisk er det nærmest magisk!
Obs! Alle kvinner bør sjekke brystene sine regelmessig for å oppdage eventuelle forandringer som kan være tidlige symptomer på kreft. Din lege eller gynekolog kan lære deg hvordan du gjør en selvundersøkelse av brystene, slik at du kan gjøre dette til en del av din helserutine!
Du kan følge menstruasjonssyklusen og sexlivet ditt med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
