Stressens effekter på kvinners seksuelle og reproduktive helse
Stress og angst påvirker både din fysiske og mentale helse. Ofte er de første symptomene å finne i det reproduktive systemet. Langvarig eller kronisk stress kan forvirre kroppen og dermed hormonproduksjonen, noe som fører til uregelmessige menstruasjoner, vanskeligheter med å bli gravid og lav sexlyst.
Stress er en naturlig del av livet vårt. Positivt stress hjelper oss å håndtere utfordringer og farer. Kroppen frigjør et rush av adrenalin, som øker hjerterytmen, blodtrykket og energinivået ditt. Men kronisk stress kan være utmattende, og påvirker ofte kvinnens kropp negativt, spesielt når det gjelder seksuell og reproduktiv helse. En sunn livsstil og god stresshåndtering er viktig for at alle kroppens systemer skal fungere optimalt.
Effektene av kronisk stress på kroppen
Stress er kroppens naturlige reaksjon på farlige eller utfordrende situasjoner. Stress hjelper oss å identifisere problemer og beskytte oss mot fare. Tidligere gjorde kamp- eller fluktresponsen det mulig for mennesker å overleve. I dag opplever vi ofte stress og angst, selv om de fleste av oss ikke står overfor livstruende hendelser. Presset bygger seg opp på jobben, i sosiale settinger og i familielivet. Når vi ikke får nok pauser fra stress, kan det utvikle seg til en kronisk tilstand.
Når vi føler oss stresset, frigjør hjernen et hormon kalt kortisol. Kortisol er ansvarlig for svette håndflater, hjertebank og kortpustethet. Kronisk stress holder kortisolnivåene høye, og kroppen forblir i en konstant tilstand av fysisk aktivering. Dette fører til en rekke ubehagelige symptomer, inkludert irritabilitet, hodepine, halsbrann, søvnløshet og utmattelse.
Hvis kronisk stress ikke bremser opp, kan det føre til problemer som:
- høyt blodtrykk og blodsukkernivå
- tarmproblemer
- økt risiko for depresjon
- hjerteinfarkt
- økt betennelse
- nedsatt fruktbarhet
Stress og menstruasjonssyklusen
Stresshormoner kan forstyrre de reproduktive hormonene kvinnekroppen produserer gjennom menstruasjonssyklusen. Hormonubalanse kan endre menstruasjonen på flere måter, og gjøre den lenger, kortere, uregelmessig eller utebli, noe som igjen kan gi økt stress.
Stress kan også forverre PMS-symptomer. Du kan oppleve sterkere kramper og mer intense humørsvingninger. Kortisol påvirker appetitten din. Stress kombinert med PMS kan føre til at du føler mer sult og sterkere cravings etter sukker- og fettrik mat.
Koronapandemien påvirker oss alle. Spredningen av dette nye og potensielt farlige viruset er en stressende hendelse. Mange kvinner har rapportert endringer i syklusen sin under pandemien.
Graviditet, amming og stress
I løpet av graviditeten skjer det mange forandringer i en kvinnes kropp, både fysisk og psykisk. Dette gir allerede noe stress, som kan bli forsterket når du skal følge opp hverdagslige oppgaver og forberede deg på å ønske et lite menneske velkommen til verden. Kroppen er rustet til å håndtere akutt, kortvarig stress, som vanligvis ikke påvirker graviditeten, men kronisk stress kan utløse for tidlig fødsel og i verste fall påvirke barnets utvikling negativt.
Fostervannet omgir og beskytter fosteret i livmoren. Vedvarende høye kortisolnivåer i fostervannet kan føre til for tidlig fødsel eller medfødte misdannelser. En studie fra Universitetet i Zürich viste at hvis en mor opplever kronisk stress under svangerskapet, har barnet hennes økt risiko for å utvikle ADHD og hjerte- og karsykdom senere i livet.
Stress er også knyttet til endring i morsmelkens sammensetning og redusert melkeproduksjon. Ammende spedbarn har vist seg å ha høyere nivåer av kortisol i blodet enn flaskematede barn. Dette tyder på at kortisol kan overføres gjennom morsmelken. Vedvarende høye kortisolnivåer hos spedbarn kan føre til økt stressrespons senere i livet, for eksempel høyt blodtrykk og rask puls.
Stress og seksualitet
Det er lett å la ansvar på jobb og hjemme overskygge livet. Når ting blir vanskelig, er sex ofte det første som ryker. Dette skyldes ikke bare stressrelatert utmattelse—tap av libido er en bivirkning av høye kortisolnivåer. Kvinner med mye stress er også mer utsatt for depresjon. Legemidler mot depresjon kan dessuten påvirke sexlysten.
Som nevnt over, skaper stress kaos i hormonbalansen. Angst spiser opp energien din, og gjør deg mindre interessert i sex. I tillegg gjør spenning det vanskelig å slappe av, og stress kan føre til at kvinner opplever tørrhet—noe som også reduserer nytelsen ved samleie.
Som med det meste som handler om sex, finnes det sjelden enkle løsninger. Å lette på noen av oppgavene dine og sørge for nok søvn, er gode steder å starte.
Å håndtere stress
Stress behøver ikke å styre livet ditt. Det finnes enkle grep som kan hjelpe deg å føle deg bedre. Helse, inkludert seksuell helse, handler ikke bare om å unngå sykdom, men også om å ha det godt. Nedenfor finner du noen metoder du kan bruke for å håndtere stressende situasjoner.
Begrens stimuli
Finn et rolig sted og tenk gjennom hva som gjør deg stresset og hvorfor. Hva får hjertet ditt til å slå hurtigere og magen til å vrenge seg? Å tale offentlig? Sosiale sammenkomster? Dårlige nyheter om økonomien? Husk at du ikke kan kontrollere alt i verden rundt deg, men du kan ta grep for din egen trivsel. Å fjerne noen av dine stressutløsere kan ha umiddelbare, positive effekter.
For eksempel, om negative nyheter trigger deg, blokker nyhetsnettsteder eller sett av tid hver dag hvor du slår av alle digitale enheter. Det finnes mange aktiviteter du kan gjøre i stedet for å lese overskrifter eller scrolle på Facebook. Du har sikkert allerede noen ideer i tankene.
Hvis sosiale settinger stresser deg—sakt ned. Kvinner med sosial angst føler ofte at de blir sett og vurdert hele tiden, men folk er fleste mye mer opptatte av seg selv enn av deg. Å skrive dagbok kan hjelpe deg å identifisere situasjoner som stresser deg. Når du vet hva som utløser stress, kan du velge å unngå dem eller finne proaktive måter å håndtere dem på.
Etabler et sunt kosthold
Kortisol stimulerer appetitten, og det er derfor vi søker trøstemat. Etter en lang arbeidsdag frister gjerne ikke salat. Kvinner under press opplever ofte vektøkning og generell dårlig helse. Stress kan lede til økt bruk av alkohol, røyk eller rusmidler. Husk at både stimulanter og dempende midler kan føles lindrende i øyeblikket, men de gjør deg mindre rustet til å tåle stress på sikt.
Et sunt, næringsrikt kosthold gir deg bedre evne til å takle livets mange utfordringer. Mat som avhjelper stress inkluderer avokado, fet fisk, nøtter, sitrusfrukter og mørk sjokolade. Avokado og fet fisk, som laks, inneholder Omega-3-fettsyrer, som er kjent for å gi bedre humør og hormonbalanse. Sitrus er rikt på vitamin C, som understøtter immunforsvaret.
Beveg kroppen
Fysiske aktiviteter hjelper ikke bare med å klarne tankene, de virker også positivt på nervesystemet, samtidig som du blir sterkere og får mer energi. Når du er i bevegelse, frigjør hjernen dine «lykkehormoner» som serotonin og dopamin.
Kronisk høye kortisolnivåer tærer på den mentale helsen og øker risikoen for depresjon eller angstlidelser. Å gjøre aktiviteter som øker serotonin og dopamin i hjernen vil redusere kortisolnivåene og få deg til å føle deg bedre.
Ikke vær redd for å be om hjelp
Fysisk helse er bare én del av egenomsorgen. Om stresset tar overhånd og selv enkle oppgaver føles tunge, er det på tide å be om hjelp. Venner og familie kan være støttespillere, men det er heller ingen skam å søke profesjonell hjelp. Det er nettopp det de er der for.
Våre reaksjoner på visse stimuli har ofte rot i tidligere traumer. Ved å ta tak i de dypere årsakene kan du redusere stress og bygge sunnere vaner. Det er lettere sagt enn gjort, og – ja – det kan ta tid, men det er verdt innsatsen.
Unn deg en avslappende massasje
Om nakke og skuldre er stive etter mange timer foran PC-en, eller musklene dine verker etter tungt arbeid, unne deg litt spa-tid eller spør partneren din om en rolig massasje. I tillegg til å motvirke stress, bygger det nærhet. Selv en enkel ryggmassasje har vist seg å løse opp spenninger og senke kortisolnivåene.
Ha en stabil søvnrutine
Stress forårsaker ofte søvnløshet og andre søvnproblemer. Men søvn er helt avgjørende for å kunne håndtere stress. Gjør deg selv en tjeneste—innfør en fast søvnrutine, slik at kroppen din vet når den kan slappe av og hente seg inn igjen.
Prøv mindfulness-teknikker
Mindfulness, som meditasjon, pusteteknikker og yoga, kan gjøre underverker for stresshåndtering og emosjonell stabilitet. Selv en enkel 5-minutters pustesesjon kan hjelpe deg å takle hverdagen.
Mindfulness kan også hjelpe kroppen din å slappe av under sex, slik at du kan oppleve nytelse mer intenst. Tantrisk yoga gir flere øvelser for å forsterke seksuell lyst og glede.
Det skjer mer i verden enn én person kan forstå eller fordøye. Det er viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det som ligger utenfor vår kontroll. Vi må ta vare på oss selv før vi kan ta vare på andre, og vi trenger hverandre for å komme oss gjennom vanskelige tider.
Kvinners seksuelle og reproduktive helse er viktig – ikke bare for hver enkelt kvinne, men også for barns og familiers helse. Ta deg tid til å pleie det som gir deg styrke og glede – det er til glede for deg og verden rundt deg.
Du kan spore syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
