Vaginal utflod er en del av livet. Hver kvinne i menstruerende alder opplever det. Man kan si at utflod fra skjeden gjenspeiler kvinnens helse. Farge og kvalitet på utfloden indikerer hvor hun er i syklusen og kan være sensitiv for selv små endringer i kosthold og rutiner, hormonubalanse, vaginal pH og infeksjon.
Vaginal utflod består av væske/slim som skilles ut fra kjertler i livmorhalsen og skjeden, blandet med celler kroppen naturlig skiller ut. Disse sekretjonene renser, smører og beskytter skjeden, og hjelper også sædceller med å nå og befrukte et egg. I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike typer sunn og usunn utflod—hvordan de ser ut, hva de betyr—og hvordan du kan holde skjeden din sunn.
En sunn skjede opprettholder en fin balanse av mikrobiell flora, vanligvis laktobasiller og andre fermenterende bakterier som produserer melkesyre og skaper et moderat surt miljø. Normal vaginal pH er 3,8–4,5. Skjeden sin surhet beskytter både skjeden og forplantningsorganene mot skadelige bakterier, parasitter og sopp. Med alderen synker surheten litt og pH kan være nærmere 5,0.
Skjeden renser seg selv. Utfloden spiller en sentral rolle for å holde skjeden ren og sunn. Du kan se dette slimet/væsken på dopapir når du tørker deg, eller i undertøyet. Dersom det føles ubehagelig, kan du prøve tynne truseinnlegg som kan skiftes etter behov.
Sunn utflod er klar eller hvit i fargen og har ingen sterk lukt. Fargen og konsistensen endres gjennom menstruasjonssyklusen. Mange kvinner følger med på disse endringene for å vite når de er fruktbare—enten fordi de ønsker å bli gravide eller fordi de vil unngå det.
Starten av syklusen—menstruasjon. I denne perioden produserer livmorhalsen lite væske, og selv om den skulle gjøre det, ville du ikke merke det fordi du blør. Menstruasjonsblod kan variere i farge fra knallrødt til mørkebrunt. Vanligvis blir det mørkere mot slutten av mensen. Det er normalt å se noen blodklumper, siden livmorslimhinnen støtes ut sammen med et ubefruktet egg. Tegn på unormal blødning er lengre blødninger enn vanlig, kraftig blødning, eller at mensen stopper brått kort tid etter den starter.
Rett etter mensen—tørt, fravær av utflod. Produksjon av utflod henger sammen med østrogennivået. Etter menstruasjonen begynner østrogennivåene sakte å stige etterhvert som nestefollikkel i eggstokken forbereder seg på å slippe ut et egg. Det kommer ikke mye utflod før østrogennivåene har økt.
Uken før eggløsning—klebrig så kremet, hvit til gul utflod. Når egget modnes, øker østrogennivået og livmorhalsen begynner igjen å produsere væske. Den kan først føles klissete eller klebrig før den blir kremet, mer som en lotion. Fargen er vanligvis hvit, men kan også bli gul, spesielt når den tørker.
Rundt eggløsning—glatt, klar, tøyelig, våt utflod. Slimet fra livmorhalsen er mest rikelig rundt eggløsning. Skjeden vil føles mye våtere, siden vanninnholdet i utfloden også økes. Utfloden ligner rå eggehvite—glatt, tøyelig og gjennomsiktig. Slimet hjelper sædceller frem for å øke sannsynligheten for befruktning. Husk at «eggløsningsutflod» alene ikke er bevis for at eggløsning har skjedd.
Lutealfasen—klebrig, tørr utflod. Når egget er sluppet ut, blir restene av follikkelen til corpus luteum (det gule legemet). Hvis du blir gravid, produserer corpus luteum progesteron for å støtte svangerskapet. Hvis egget ikke ble befruktet, forsvinner corpus luteum og hormonnivåene synker. Livmorhalsen og skjedeveggen produserer mindre slim, og det som kommer, blir tørrere og mer klebrig. Dette varer resten av syklusen, frem til slimhinnen støtes ut ved ny menstruasjon.
Utfloden varierer gjennom syklusen, men kan også endre seg ved hormonelle svingninger, kostholdsendringer, nye medisiner eller prevensjon. Dette er som regel ikke grunn til bekymring.
Likevel kan endringer noen ganger være tegn på at noe er galt. Fargen på utfloden kan være til stor hjelp for diagnose. Følg med på endringer og eventuelle symptomer som irritasjon i skjede og ytre kjønnsorganer, sviende vannlating, kløe og vond lukt—dette kan hjelpe legen med å finne riktig behandling.
Lys gul utflod er sannsynligvis ufarlig, særlig om det skjer i takt med en endring i kosthold eller nye kosttilskudd, men mørkegul, gulgrønn eller grønn utflod er vanligvis et tegn på bakteriell infeksjon eller seksuelt overførbar infeksjon, spesielt om utfloden er klumpete og luktende. Andre symptomer varierer, men ved infeksjon vil skjeden og ytre kjønnsorganer kjennes irriterte og hovne, og du kan også oppleve smerte ved vannlating. Oppsøk lege så snart som mulig.
Tykk, hvit, klumpete utflod er typisk for en soppinfeksjon i skjeden. Andre symptomer er irritasjon og hevelse i ytre kjønnsorganer, moderat til kraftig kløe, og smerter ved samleie. Om du opplever slike symptomer og utfloden har konsistens som cottage cheese, men uten sterk eller ubehagelig lukt, har du sannsynligvis soppinfeksjon.
Soppinfeksjon skyldes overvekst av soppen Candida albicans, eller andre arter av Candida—en vanlig gjærsopp som finnes på og i kroppen. Den er vanligvis harmløs, men under visse omstendigheter kan den formere seg for mye og forårsake candidiasis. Selv om det ikke er en seksuelt overførbar infeksjon (SOI) kan candidiasis noen ganger overføres mellom partnere som har vaginalt samleie.
Grå utflod er ikke en sunn farge og er ofte ledsaget av andre symptomer som sterk, ubehagelig lukt (ofte beskrevet som fiskelukt) og kløe eller irritasjon i ytre kjønnsorganer. Den mest sannsynlige årsaken er bakteriell vaginose—en bakteriell infeksjon som oppstår når balansen i skjeden forstyrres og de naturlige bakteriene fortrenges av skadelige bakterier.
Det kan skje med alle, men visse vaner øker risikoen: å skylle skjeden, vaske med parfymerte eller medisinert såpe, vaske undertøyet i sterke vaskemidler, sex med ny eller flere partnere, bruk av parfymerte såpebobler eller røyking. Bakteriell vaginose kan ofte behandles med antibiotika. Noen ganger forsvinner det av seg selv, men ubehandlet kan det gi komplikasjoner, spesielt hos gravide. Mannlige partnere trenger ikke behandling, men de kan spre infeksjonen videre til kvinnelige partnere.
Rosa utflod i starten eller slutten av mensen er vanlig, da selv litt blod farger utfloden. Hvis du ser rosa utflod og det ikke er knyttet til mens, og du er seksuelt aktiv, kan det være såkalt spotting—blødning etter samleie på grunn av små rifter i slimhinnen, som kan skyldes intens sex eller tørr skjede. Dette bør bare vare i én til to timer.
Implantasjonsblødning forårsaket av befruktning av et egg kan vare noen timer eller dager. Noen ganger gir overgang til ny prevensjon rosa utflod i flere måneder, særlig om du bruker p-stav, spiral, eller har begynt på ny type p-piller.
Unormal blødning kan likevel bety noe mer alvorlig, som bekkeninfeksjon, livmorhalskreft eller SOI. Følg alltid med på symptomer og kontakt lege om du er usikker.
Les mer: Det er ikke mensen—hvorfor blør jeg?
Hvis du merker sterk lukt, eller om skjede/ytre kjønnsorganer føles irriterte, hovne, kløende eller vonde—kontakt gynekolog så snart som mulig. De aller fleste tilstandene her kan behandles med reseptfrie medisiner eller antibiotika. Dersom et problem oppdages tidlig, vil du som regel raskt føle deg bedre. Ubehandlede tilstander kan gi varige plager.
Uansett hvor flink du er til å ta vare på deg selv, får de fleste kvinner av og til soppinfeksjon eller bakteriell vaginose. Man kan ikke alltid unngå det helt, men det er flere forebyggende tiltak du kan ta.
Mindre er mer. Som nevnt tidligere renser skjeden seg selv. Det holder å skylle underlivet med lunkent vann. Hvis du må bruke såpe, velg et mildt produkt laget for intimhygiene. Parfymerte produkter og sterke såper kan forstyrre bakteriebalansen og gjøre deg mer utsatt for infeksjon. Ikke dusj skjeden innvendig; det fjerner de gode bakteriene som beskytter deg.
Hold det enkelt. Bruk undertøy laget av naturlige materialer. Undertøyet ditt bør være komfortabelt, ikke for stramt, og helst av bomull. Bomull lar huden puste og forstyrrer ikke hudens naturlige pH-balansen.
Praktiser sikker sex og test deg regelmessig. Om du har flere seksualpartnere bør du teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner minst én eller to ganger i året. En uoppdaget SOI kan gi unormal utflod og vond lukt. Men det er mange tilstander som kan forandre utfloden. For å stille riktig diagnose kan gynekologen ta en celleprøve, blodprøve og undersøke underlivet.
Utflod fra skjeden er normalt og spiller en viktig rolle for å holde skjeden og underlivet sunt og trygt. Å følge med på endringer hjelper deg å holde deg frisk. Skulle du få en infeksjon, er det ingenting å skamme seg over. De fleste kvinner opplever det én eller flere ganger. Jevnlig testing, god intimhygiene og sikker sex vil hjelpe deg å holde deg frisk og holde infeksjoner unna.
Du kan følge syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: