Angst og menstruasjonssyklusen
Angst er en normal del av livene våre. Den kommer i perioder med stress og når vi møter noe nytt og ukjent. Angst kan vise seg som alt fra milde ubehagelige følelser til sterk uro—vanskelig å puste, økt puls, og angstanfall.
Det er helt normalt å føle stress og nervøsitet når du står overfor utfordringer, men for noen av oss slår angsten ofte og hardt ut og bør tas på alvor. Men hva skal du gjøre når du kun blir engstelig en uke eller noen dager før mensen? Det kan tyde på hormonelle ubalanser og reproduktive helseproblemer.
Hva er angst?
Angst er en normal del av livet vårt som mennesker. Mange faktorer kan føre til at vi føler stress—på jobb, privat eller sosialt. Angst viser seg som uro, frykt, grubling og tvangstanker. Det kan også gi fysiske symptomer som skjelving, svette i hendene, høy hjerterytme, overfladisk pust, kvalme og svimmelhet.
Angst kan variere fra mild til alvorlig. Mild angst er en naturlig reaksjon på stress som farlige eller ukjente situasjoner. Alvorlig angst eller angstlidelse kan påvirke livet så mye at daglige gjøremål og sosial omgang blir utfordrende. Når noen sliter med angst blir de lettere irriterte, og det er vanlig å oppleve depresjon i tillegg. En person med alvorlig angst kan få angstanfall med rask puls, pustevansker, kvalme og svimmelhet.
Det kan være tøft å leve med denne tilstanden. Mange mestrer angst gjennom terapi og/eller medisiner.
Noen opplever derimot perioder med økt angst uten å ha en traumatisk bakgrunn eller fobier. Noen ganger kan dette kobles til hormonelle svingninger i kroppen og menstruasjonssyklusen.
Menstruasjonssyklusen og hormonelle svingninger
En menstruasjonssyklus varer normalt 28–35 dager. I løpet av denne tiden gjør kroppen seg klar til å bli gravid. Blir det ingen befruktning i den fruktbare perioden, støtes livmorslimhinnen ut og syklusen begynner på nytt. Selv om de fleste kvinner kun legger merke til selve mensen, påvirker de hormonelle svingningene gjennom hele syklusen vår reproduktive helse og helse generelt.
Hormonene våre fungerer som signaler for ulike systemer i kroppen. De kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron påvirker hud, lever, organer, stoffskifte og hjernefunksjon, noe som gjør at mange kvinner merker humørsvingninger. La oss se nærmere på dette.
Menstruasjonssyklusen (eller eggløsningssyklusen) består av tre faser: follikkelfasen (10 til 17 dager med menstruasjon), eggløsningsfasen (24 til 48 timer), og lutealfasen (ca. 14 dager). Hver fase styres av ulike hormoner som påvirker både syklusen, humøret og energinivået. Vi markerer vanligvis starten og slutten på syklusen med den synlige blødningen—menstruasjonen.
Follikkelfasen begynner på første dag av mensen, som også er første dag i hele syklusen. Østrogen- og progesteronnivåene er lave de 4 til 7 dagene du har menstruasjon. I dagene etter mensen stiger østrogenet, og du kan føle deg mer energisk. En viktig oppgave for østrogen er å utløse FSH (follikkelstimulerende hormon), som aktiverer flere follikler i eggstokkene til å modne eggene sine, der ett blir dominerende. Når østrogennivået er på topp, føler mange seg utadvendt, leken og attraktiv.
Eggløsningsfasen skjer midt i syklusen, når et toppnivå av østrogen gir en kortvarig bølge av LH (luteiniserende hormon), som får egget til å løsne fra den ledende follikkelen og inn i egglederen, der det kan befruktes hvis sædceller er til stede. Sædceller lever i tre dager, mens egget bare kan befruktes innen ett døgn. Derfor er dagene før eggløsning de mest fruktbare. Eggløsning kan forutsies med flere tegn. Les mer i artikkelen vår Slik påvirker hormonene deg gjennom syklusen
En annen viktig funksjon for østrogen er å stimulere veksten av livmorslimhinnen. Etter eggløsning begynner lutealfasen. Da synker østrogenet, og progesteron blir det dominerende hormonet. Hovedfunksjonen er å opprettholde livmorslimhinnen for et mulig befruktet egg. Corpus luteum (det gule legemet, restene av follikkelen som slapp ut egget) sørger for økt progesteronproduksjon. Dette hormonet når sitt høydepunkt en uke etter eggløsning, som er da et befruktet egg normalt ville festet seg til livmorveggen. Blir ikke egget befruktet, brytes corpus luteum ned, progesteronet synker, livmorslimhinnen støtes ut som blod, og kroppen forbereder seg på ny syklus. Mange kvinner kjenner milde til moderate humørendringer i lutealfasen, inkludert angst, irritasjon og depresjon.
Hvorfor føler du deg engstelig i syklusen?
Hormonelt utløst angst er vanligst på slutten av syklusen, en uke eller to før mensen begynner. Det skjer oftest sammen med andre PMS-symptomer eller, hos omtrent 5% av kvinner, premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) som oppblåsthet, hodepine, irritasjon, humørsvingninger, søvnløshet, tretthet, ømme bryster, forstoppelse eller diaré. PMDD er mer alvorlig enn PMS og kan gå ut over dagliglivet.
En annen tilstand er premenstruell forverring (PME). Den ligner på PMDD, men gir forverring av psykiske lidelser som angst, depresjon og overspising.
Denne forverringen i lutealfasen har en ukjent årsak, men mye tyder på at progesteronnivåene spiller inn.
Progesteron kalles ofte graviditetshormonet fordi det dominerer etter befruktning. Men fordelene strekker seg langt forbi en sunn graviditet. Progesteron har nemlig positiv effekt på hjernefunksjonen og stoffskiftet. I motsetning til østrogen, er det vanskelig å tilføre progesteron utenfra—kroppen må produsere det selv.
Selv om du får mensen regelmessig betyr ikke det nødvendigvis at du lager nok progesteron. Målet med menstruasjonssyklusen er eggløsning. Hvis kroppen mangler ressursene den trenger for å skape et godt miljø for eggløsning, blir det heller ikke produsert nok progesteron, noe som kan forverre PMS eller PMDD. Kvinner med østrogendominans og lavt progesteron opplever oftere sterke PMS-symptomer, kraftige blødninger, myomer, hormonell migrene, humørsvingninger, angst og depresjon.
Selv ved eggløsning er det ikke alltid kroppen produserer nok progesteron gjennom hele syklusen. Hormonverdier kan måles i blod (på laboratoriet), spytt og urin (med hjemmetest). Vil du måle progesteron er det best rett etter eggløsning.
Kjenn igjen problemet
Oftest skyldes angst traumer, fobier eller et dårlig miljø. Hormonelle svingninger kan gjøre det verre, men er sjelden hovedårsaken. Hvis trauma er angstsårsaken, bør du snakke med en spesialist for best mulig behandling. Men føler du deg bra det meste av syklusen, og kun verre mot slutten, kan hormonene være skyldige.
Ofte følger psykiske plager i lutealfasen fysiske symptomer som kramper, magesmerter, ømme bryster, hodepine, kviser, tretthet og fordøyelsesbesvær. Dette kan hjelpe deg å forstå årsaken. Uansett kan det å sjekke hormonverdiene gi deg nyttig informasjon. Kombiner gjerne behandling med gode daglige vaner som reduserer stress og gjør kroppen klar for eggløsning.
Slik kan du bedre hormonbalansen din
En viktig årsak til hormonubalanse og psykiske plager er fysiske og psykiske stressfaktorer. I dag har vi lært oss å gjenkjenne psykisk stress, men fysisk stress er ofte vanskeligere å oppdage.
Noen lever i årevis uten å merke effektene av fysisk stress, inntil håret tynnes, syklusen blir uregelmessig eller forsvinner, man eldes raskt, eller utvikler psykiske eller autoimmune sykdommer. Kvinner sliter ofte med angst på grunn av fysisk stress som for mye trening, strenge dietter, dårlig søvn eller andre restriksjoner. Heldigvis finnes det enkle grep for å redusere stress i hverdagen.
Kvalitetssøvn
God søvn er avgjørende for helsen vår. Om natten restituerer kroppen seg etter dagens små traumer og fornyes, noe som gir bedre helbredelse og mindre stress. De fleste trenger rundt 8 timer god søvn per natt for å føle seg vel. Hvis du sover dårlig, kan en liten lur på dagtid hjelpe.
Lett trening
Trening øker stress. Hemmeligheten bak å trene over tid er å ta pauser så du får ned puls og pust. Du bør ikke trene tung kondisjon mer enn 30–40 minutter av gangen noen ganger i uken, da det øker kortisol (stresshormonet) og kan forstyrre hormonproduksjonen. Mange leger anbefaler at kvinner tar pause fra hard trening i lutealfasen. Moderat trening, som gange, yoga eller pilates, reduserer stress og gir økt blodtilførsel til underlivet.
Variert, næringsrik kost
Kroppen trenger nok energi, mineraler og vitaminer for å mestre de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Sult eller dårlig kost gir mer stress og tar fra kroppen viktige næringsstoffer. Frisk, variert og næringstett mat gir deg det du trenger for å føle deg bra og fungere optimalt. Unngå strenge dietter, særlig i lutealfasen. Velg små, hyppige måltider med protein, karbohydrater og fett.
Avspenningsteknikker
Meditasjon, pusteøvelser og et varmt bad på kvelden hjelper deg å løsne spenninger og være til stede i øyeblikket. Gi deg selv tid til å slappe av og koble ut bekymringer nå og da. Kroppen din vil takke deg. Avspenning er ekstra viktig i andre halvdel av syklusen, når kroppen er mer følsom for stress. Bare noen minutter mindfulness daglig kan gi deg mer ro.
Dagslys
Mennesker er dagaktive—we har det best når vi er våkne og får litt dagslys og varme. Gi kroppen det den trenger ved å gå tur i solen. Minst 30 minutters dagslys øker serotoninet (hormonet som stabiliserer humøret og støtter nervesystemet) og øker vitamin D-produksjonen (bra for hjernen).
Det du opplever i menstruasjonssyklusen din speiler den generelle helsen din. Hvis du har angst eller andre ubehagelige psykiske plager, kan en hormonubalanse være årsaken. Støtt kroppen din gjennom syklusen og du vil sannsynligvis merke bedre fysisk og psykisk helse.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
