En ung jentes første menstruasjon er en viktig hendelse som markerer starten på puberteten og inngangen til kvinnevoksenlivet. For noen oppfattes dette som en normal del av å vokse opp, mens andre må kjempe mot skadelige holdninger dypt innebygd i kulturen de lever i. I denne artikkelen får du innsikt i noen av de vanligste mytene og praksisene knyttet til menstruasjon, og hvorfor kulturell skam rundt denne naturlige og uunngåelige biologiske prosessen kan være farlig for unge kvinner.
Halvparten av verdens befolkning menstruerer. Det er krevende nok å håndtere kramper, søvnløshet, hormonelle migrene og andre premenstruelle symptomer, men skadelige forestillinger og sosiale normer som begrenser hva en menstruerende kan gjøre, påvirker også vår psykiske helse negativt. I noen kulturer er det ubehagelig å snakke åpent om menstruasjon, mens i andre blir menstruerende kvinner utestengt fra hverdagslige aktiviteter—de får ikke gå på skole eller jobb, og holdes unna sosiale sammenkomster. Selv i land hvor folk ser på seg selv som moderne og rasjonelle, føler mange kvinner og jenter fortsatt skam over denne naturlige kroppslige prosessen.
Menstruasjonsskam oppstår når en person som har menstruasjon blir ført til å føle skam eller blir ydmyket på grunn av kulturelle eller samfunnsmessige holdninger til menstruasjon. Virkningen av menstruasjonsskam stopper likevel ikke ved følelser av skam og forlegenhet; mange steder i verden går kvinner glipp av utdannings- og jobbmuligheter fordi de har menstruasjon.
Det føles kanskje merkelig at dette temaet fortsatt ofte oppfattes som tabu, selv i det 21. århundre—noe man kun bør snakke om privat. Vi må normalisere det å dele våre erfaringer med menstruasjon, for skammen rundt en helt naturlig kroppslig funksjon som menneskeheten er avhengig av, hindrer ikke bare kvinner og jenter fra å utvikle sitt fulle potensial, men skader også deres forhold til seg selv. Kvinner i utviklingsland og fattige samfunn rammes hardest.
Når en jente får sin første menstruasjon, er hun ofte kun halvveis i sin grunnutdanning. I fattige samfunn har familiene ofte ikke midler til bind eller annet menstruasjonsutstyr, eller til å sikre god hygiene utenfor hjemmet, derfor blir løsningen å holde jentene hjemme fra skolen. Men fattigdom er bare én del av problemet. Mange jenter forteller at gutter på skolen, og til og med noen lærere, kommer med støtende kommentarer om menstruasjon, noe som skaper et diskriminerende miljø som gjør at de stanser skolegangen.
I følge UNESCO går omtrent 131 millioner skolejenter verden over ikke på skolen. Det betyr at de har mindre sjanse for å ta utdanning og sikre seg stabil inntekt, noe som gjør dem avhengige av familien eller ektefelle og hindrer selvstendige valg. Avhengighet øker risikoen for vold i nære relasjoner—både fysisk og psykisk. Kvinner med slike livsvilkår har også større risiko for å leve under fattigdomsgrensen som pensjonister, fordi de ikke har mulighet til å bygge egen økonomisk trygghet.
Manglende midler til å kjøpe bind og sosiale tabuer rundt menstruasjon utsetter kvinner og jenter for risikoen ved dårlig hygiene. Når menstruasjonsblod forlater kroppen, blir det raskt grobunn for mange typer bakterier. Derfor er det viktig å bytte bind, tamponger og andre produkter hver tredje til fjerde time for å unngå infeksjon. Jenter uten tilgang til riktige produkter, eller som skammer seg for å håndtere dette på offentlige toaletter, har større risiko for å få infeksjoner og sykdommer. Dårlig menstruasjonshygiene er også ansvarlig for de fleste tilfeller av toksisk sjokksyndrom, som kan være livstruende.
Fortsatt får ikke menstruerende kvinner i noen kulturer delta på religiøse eller sosiale samlinger når de blør. Enkelte steder er det forbudt for kvinner å lage mat til familien eller sove med partneren under menstruasjonen. I århundrer har folk i Nepal praktisert Chhaupadi—det vil si å sende menstruerende kvinner og jenter bort fra hjemmet, ofte til et skur eller en gårdsplass. Selv om praksisen nå er forbudt, finnes den fortsatt i mer rurale og konservative strøk. Slike praksiser forsterker ikke bare menstruasjonsskam, men devaluerer kvinner ytterligere og øker deres sosiale sårbarhet.
I mange land regnes en jentes første menstruasjon som et tegn på at hun er klar for ekteskap og familieliv. Jenter så unge som 12 år kan bli tvunget inn i ekteskap etter å ha fått menstruasjon. Selv om kroppen teoretisk kan bære fram barn, innebærer graviditet i tenårene mye høyere risiko for alvorlige komplikasjoner, langvarig fødsel, alvorlig blodmangel, forgiftning og uførhet. Kulturer som opprettholder menstruasjonsskam har også flere uønskede tenåringsgraviditeter, fordi de begrenser informasjon for både jenter og gutter om seksuell og reproduktiv helse. Å bli mor i ung alder, særlig når du ikke får velge selv, kan gi livslange sosiale og økonomiske ulemper.
De fleste moderne religioner har ikke spesielle ritualer eller forbud mot menstruerende kvinner, men i mer konservative områder lever slike tradisjoner i beste velgående.
Noen kristne retninger forbyr kvinner å delta i nattverd under menstruasjonen. I islam slipper kvinner å faste, men ifølge gamle skrifter skal de ikke ha samleie med partneren i denne perioden. I jødedommen lærer kvinner å avstå fra samleie under menstruasjon og å gjennomføre rituelle bad etterpå.
I mange hinduistiske samfunn feires første menstruasjon, men kvinner får likevel ikke komme inn i templer eller delta på religiøse seremonier under blødningen. I mer ortodokse miljøer får de verken gå inn i huset eller hjelpe til med husarbeid. I buddhistiske samfunn regnes som regel menstruasjon som en naturlig funksjon, men i mer konservative områder utestenges kvinner likevel fra ritualer og templer.
Selv om noen av disse ritualene kan virke uskyldige, forsterker de synet på menstruasjon som noe hemmelig og urent, og at kvinner er mindre verdt enn menn.
Myter og tabuer om menstruasjon lever fortsatt i mange kulturer. Bare 2 % av kvinnene i Kina bruker tamponger, mye på grunn av en lenge utbredt oppfatning om at tampongbruk kan skade jomfruhinnen, som feilaktig har vært sett på som bevis på jomfruelighet. Selv om seksuell avholdenhet før ekteskapet ikke lenger er like viktig i moderne Kina, lever troen på at tamponger skader en ung kropp videre.
Menstruasjonsskam er også utbredt i rike land med høy utdanning. I England har nesten to millioner jenter i alderen 14–21 år gått glipp av hele eller deler av skoledager på grunn av menstruasjon, og i USA beskattes menstruasjonsprodukter som luksusvarer, noe som gir ekstra kostnader for dem som menstruerer.
Selv i dag, når internett gir oss lett tilgang til informasjon, spres fortsatt negative holdninger om menstruasjon. En undersøkelse gjort i Nederland, Uganda, Brasil og Indonesia av Plan International viste at mange gutter og unge menn mener menstruasjon skal være usynlig i det offentlige rom. Mer enn halvparten mente menstruasjon er «skittent», og 38 % mente at menstruasjon er «ekkelt». Over halvparten var også enige i at kvinner ikke burde gå på skole eller jobb når de menstruerer.
Mangel på korrekt informasjon og kulturelle tradisjoner gjør det vanskeligere å bryte stigmaet. Så lenge mange gutter og menn tenker at menstruasjon er en god grunn til å utestenge kvinner fra grunnleggende rettigheter, vil skadelig skam og diskriminering bli værende.
Selv om mange skadelige myter om menstruasjon stammer fra tradisjonelle kulturer, finnes det samfunn der første menstruasjon blir feiret som en viktig overgang for kvinner.
I Sør-India samler familien seg til en egen seremoni for å feire at en tamilsk jente får sin første menstruasjon. Hun får gaver, familien lager et spesielt måltid, og de eldre kvinnene gir henne et rituelt bad. I Brasil feires dette viktige livssteget av storfamilien, og lignende feiringer finnes i enkelte sør-afrikanske samfunn.
Hos Apache-nasjonen i USA arrangeres en storslått feiring når en jente når puberteten og får sin første menstruasjon. Kvinner i hennes nærmeste krets holder en fire dager lang fest med mat, drikke og dans til ære for «Forandringskvinnen»—slik markeres starten på en ny fase i livet. I den amerikanske Hupa-stammen har man gjeninnført Blomsterdansen, et ritual for unge kvinners overgangsseremoni for å hjelpe dem inn i voksenlivet. Andre urfolk i Nord-Amerika og Sør-Stillehavet hedrer menstruasjon gjennom perioder med ettertanke og spesielle renselser. Selv om menstruerende kvinner praktiserer isolasjon under disse ritualene, er det et eget valg for å være sammen med andre kvinner og feire sin kvinnelighet.
En ung jentes første menstruasjon markerer et stort vendepunkt i hennes liv—det er inngangsporten til voksenlivet og begynnelsen på muligheten til å få barn. Dessverre kan dette for mange også bety slutten på likeverd og muligheter. Negative myter og tabuer rundt menstruasjon fremmer skadelige praksiser og holdninger og opprettholder et diskriminerende mønster som holder unge kvinner nede og til syvende og sist rammer oss alle. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi kan starte med å snakke åpent sammen om våre erfaringer. Vi kan presse myndigheter til å gjøre menstruasjonsprodukter tilgjengelige for alle, og oppfordre skoler til å gi korrekt informasjon om menstruasjon og reproduktiv helse, både til jenter og gutter.
Last ned WomanLog nå: