Varigheten av menstruasjonssyklusen
Det er stor variasjon i menstruasjonssyklusen. Gjennomsnittlig syklus er 28 dager, men alt fra 21 til 35 dager regnes som normalt. Å følge med på dine sykluser kan hjelpe deg å forstå hva som er normalt for deg. Det hjelper deg også å legge merke til uregelmessigheter, som for sen eller uteblitt menstruasjon, eller mellomblødninger.
Hva som regnes som en normal menstruasjonssyklus kan variere mye fra person til person, akkurat som én persons syklus kan variere fra måned til måned. Uregelmessigheter i menstruasjonen er vanlige og gir som oftest ingen grunn til bekymring. Av og til kan det likevel være tegn på helseproblemer eller store livsendringer, som graviditet eller starten på overgangsalderen.
Menstruasjonssyklusen er en serie av naturlige endringer, styrt av hormoner, som forbereder kroppen til en kvinne på muligheten for graviditet – utvikling og frigjøring av et egg og fortykkelse av livmorslimhinnen for å gi næring til egget dersom det blir befruktet. Om eggløsning skjer og egget ikke blir befruktet, støtes livmorslimhinnen ut gjennom skjeden som menstruasjon og varer vanligvis mellom to og sju dager.
Lengden på menstruasjonssyklusen regnes fra første dag med menstruasjon til første dag i neste menstruasjon. Selv om 28 dager sies å være gjennomsnittet, anses en syklus på 21 til 35 dager å være innenfor normalen.
Det er vanlig for unge kvinner å ha uregelmessige sykluser når de begynner å menstruere. Mange kvinner opplever at syklusen stabiliserer seg i løpet av to år, men noen har uregelmessig mens hele livet. Det er uvanlig at forskjellen mellom den korteste og lengste syklusen er mer enn 4 dager, men forskjeller på inntil 8 dager regnes fortsatt som regelmessig. Variasjoner på 8–20 dager regnes som uregelmessig, men ikke unormalt. Variasjoner på 21 dager eller mer regnes som svært uregelmessige.
Grunner til bekymring: blødningen varer i mer enn sju dager; blødningen er kraftigere enn normalt; blødning oppstår mellom menstruasjonene; du hadde regelmessig menstruasjon, men den har plutselig blitt uregelmessig; du er ikke gravid, men menstruasjonen uteblir i mer enn 90 dager; du får sterke smerter under menstruasjonen; du føler deg plutselig dårlig og får feber etter å ha brukt tamponger.
Hvis menstruasjonssyklusen ikke faller innenfor det normale, eller varigheten på syklusen er ustabil og variabel, bør du snakke med gynekologen din.
De fire fasene i en regelmessig syklus
Normal menstruasjon kalles eumenoré. Den første fasen er menstruasjonsfasen, der kroppen kvitter seg med det næringsrike endometriet som ble dannet i forrige syklus.
Neste fase er pre-ovulatorisk eller follikkelfasen, fra starten av menstruasjonen til eggløsning. Ved starten av syklusen øker to hormoner – follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Først stimulerer FSH 10–20 follikler eller eggsekker til å begynne utvikling. Rundt dag fem får LH dem til å modne og begynne å produsere østrogen. Gjennom samspillet mellom LH og østrogen fortsetter folliklene å modnes. Innen dag åtte har én follikkel blitt dominerende, mens de andre trekkes tilbake og absorberes. Østrogen stimulerer også oppbygging av en ny livmorslimhinne. Follikkelfasen er ferdig rundt dag tretten.
Dette etterfølges av eggsløsningsfasen. En topp i østrogen utløser en bølge av LH, som igjen utløser eggløsning innen 24–48 timer. Når et egg er frigjort er det levedyktig i ett døgn, mens sæd kan være levedyktig i tre til fire dager. Hvis en kvinne har regelmessig syklus og kroppen fungerer normalt, er dette det fruktbare vinduet hvor hun kan bli gravid.
Den siste fasen av syklusen er lutealfasen. I denne fasen er de stimulerte folliklene blitt absorbert og østrogennivåene faller. Den modne follikkelen som frigjorde egget er nå et corpus luteum og produserer et annet hormon – progesteron. Progesteron hjelper til med å «mate» og opprettholde livmorslimhinnen dersom egget blir befruktet og fester seg til livmorveggen. Skjer ikke dette, støtes slimhinnen ut og prosessen begynner på nytt.
Når syklusen er for kort
En forkortet syklus (mindre enn 21 dager) kalles polymenoré. En kort syklus kan skyldes en forkortelse av follikkelfasen (pre-ovulatorisk) eller lutealfasen (post-ovulatorisk).
En kort follikkelfase eller tidlig eggløsning er en av de vanligste årsakene til kvinnelig infertilitet. Stress eller store endringer i dagliglivet, som ekteskap, dødsfall, tap eller bytte av jobb og flytting, kan påvirke menstruasjonssyklusen og er ofte årsaken til uregelmessighet kvinner opplever.
Tidlig eggløsning kan tyde på dårlig eggekvalitet eller follikkelfunksjon. Mulige årsaker inkluderer polycystisk ovariesyndrom (PCOS) – en hormonell forstyrrelse som får eggstokkene til å utvikle mange små væskeansamlinger (follikler) og ikke regelmessig slippe ut egg, hyperprolaktinemi – et overskudd av hormonet prolaktin i kroppen, et fibrom eller godartet svulst, en overianforstyrrelse, eller en forstyrrelse i hypothalamus-hypofysekomplekset (hvor hormonene som regulerer syklusen produseres).
Noen ganger er lutealfasen for kort til at befruktning og implantasjon kan finne sted. Luteal insuffisiens kan skyldes mangel på progesteron. Progesteron er avgjørende for utviklingen av et næringsrikt endometrium som tillater korrekt implantasjon, som vanligvis skjer mellom dag 6 og 10 etter befruktning. Er lutealfasen for kort, rekker ikke egget å migrere til livmoren og feste seg før neste syklus starter.
Hormonell prevensjon kan bidra til å forlenge lutealfasen, men stopper også eggløsningen. Det betyr at de ikke hjelper kvinner som prøver å bli gravide. Fastlegen kan imidlertid foreskrive andre medisiner for å hjelpe kvinner med kort lutealfase å bli gravide.
Andre mulige grunner til en kortere menstruasjonssyklus:
- Naturlige hormonelle endringer knyttet til pubertet eller overgangsalder.
- Endometriose – når livmorlignende vev vokser utenfor livmoren. Endometriose er ofte smertefullt og kan også forårsake syklusforstyrrelser som korte sykluser eller blødning mellom menstruasjonene.
- Seksuelt overførbar infeksjon – gonoré og klamydia kan forkorte sykluslengden og gi uvanlige blødninger mellom menstruasjonene.
Når syklusen er for lang
Sjeldne menstruasjoner og/eller svært lite menstruasjonsblod kalles oligomenoré. Noe variasjon i menstruasjonen er normalt, men en kvinne i fertil alder som jevnlig går mer enn 35 dager uten menstruasjon kan få diagnosen oligomenoré.
Oligomenoré er ofte en bieffekt av hormonell prevensjon. Noen kvinner opplever stadig svakere mens de første tre til seks månedene etter oppstart av prevensjon. Av og til stopper menstruasjonen helt. Det motsatte kan også skje – hvis du nettopp har sluttet å bruke hormonell prevensjon eller fått fjernet spiral, kan syklusen bli lengre i noen måneder.
Andre årsaker inkluderer naturlig tilpasning i pubertet og perimenopause, hard trening, overvekt, spiseforstyrrelser som anorexia nervosa og bulimi, diabetes eller stoffskifteproblemer, og polycystisk ovariesyndrom (PCOS).
Hvis du verken har født, ammer eller nylig har sluttet med hormonell prevensjon, men likevel har sykluser på over 35–40 dager, bør du oppsøke gynekologen for å utelukke en mer alvorlig underliggende tilstand. Husk at både fysisk og psykisk helse påvirker menstruasjonssyklusen – å ta vare på seg selv er det beste forebyggende tiltaket mot uregelmessige sykluser.
Du kan følge med på menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
