Insulin og hormonelle svingninger i menstruasjonssyklusen
Noen dager før du får mensen, opplever du matlyst og kroppsbehov etter mat? Rumler magen allerede noen timer etter et måltid? Føler du deg ofte småirritert av sult? Alle disse symptomene kan forklares med redusert insulinfølsomhet før menstruasjonen starter. I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom insulinnivåer og menstruasjonssyklus.
Hvis du noen gang har hatt mensen, vet du at det ofte følger med en rekke symptomer. I motsetning til de glade kvinnene i hvite bukser i reklamer for menstruasjonsprodukter, opplever mange som menstruerer mindre gledelige plager. Fra oppblåsthet, tretthet og hjernetåke til sterke kramper og mageproblemer — mensen kan påvirke helsen i stor grad. Først nylig har forskere gransket nærmere hvordan syklusen påvirker kvinners insulinfølsomhet og den gjensidige forbindelsen mellom de to.
Hva er insulinfølsomhet?
Bukspyttkjertelen din produserer et hormon kalt insulin. Det flytter glukosemolekyler til cellene dine slik at du får energi. Men dette livsviktige hormonet gjør mer enn det. Det regulerer også sultsignaler, forbrenning, blodsukker og til og med hjernefunksjon.
Insulinfølsomhet viser til hvor følsomme cellene dine er for dette hormonet. Når følsomheten er høy, kan insulin transportere glukose mer effektivt og omdanne det til energi raskere og på et jevnere nivå. Når insulinfølsomheten er høy, føler du deg mett etter måltider, har mer energi, bedre konsentrasjon, og kan gå lengre mellom måltidene.
Når insulinfølsomheten er lav, tar ikke cellene opp glukose like effektivt, noe som gir høyere nivåer av glukose i blodet. Dette kan etter hvert føre til insulinresistens, hvor kroppen må produsere mer insulin for å få samme effekt på blodsukkernivået.
Når insulinfølsomheten svekkes, kan du føle deg sulten hele tiden og få lyst på søt mat og kaloririke retter. Dette er kroppens måte å prøve å dekke det manglende energibehovet på. Du kan også føle deg trøtt og uklar i hodet. Hjernen er et av de organene som bruker mest energi, og trenger derfor mye fra glukose.
Fordi cellene ikke tar til seg glukose effektivt, forblir blodsukkeret høyt. Denne tilstanden, kjent som hyperglykemi, kan gi mange helseproblemer over tid. I ubehandlede tilfeller kan det utvikle seg til type 2-diabetes.
Hvordan endres insulinfølsomheten gjennom menstruasjonssyklusen?
I lang tid ble studier som analyserte menneskers insulinnivåer ved ulike triggere, nesten utelukkende gjort på menn — slik som med de fleste humane studier. Derfor ble ikke mange kvinner overrasket da nyere forskning viste at menstruasjonssyklusen også påvirker insulinnivået. Likevel er denne informasjonen avgjørende for å forstå egen forbrenning og for å hjelpe personer som har type 1- og type 2-diabetes å håndtere sykdommen og leve sunt.
Studien analyserte hvordan hjernen reagerer på insulin og hvordan insulinfølsomheten endrer seg gjennom syklusen. Forskerne fant at i follikkelfasen, altså før eggløsning, har friske, slanke kvinner høyest insulinfølsomhet. Det antas å oppstå for å dekke energibehovet til livmorslimhinnen og forberedelsen til eggløsning, noe som styres av hjernen. Når syklusen går over i lutealfasen, synker insulinfølsomheten.
Studien konkluderte: “Perifer insulinfølsomhet endrer seg gjennom menstruasjonssyklusen, med relativ perifer insulinresistens i lutealfasen sammenlignet med follikkelfasen. Resultatene våre tyder på at endringer i hjernens insulinrespons kan være én mekanisme som bidrar til dette fenomenet. At hjernens insulin ikke utøver effekt på perifer insulinfølsomhet i lutealfasen, skyldes sannsynligvis relativ hypotalamisk insulinresistens i denne fasen.”
Hvordan føles lavere insulinfølsomhet på slutten av syklusen?
Selv om ny forskning har gjort et viktig funn, er det få personer som har vært med, og kvinner med allerede eksisterende metabolsk sykdom som type 1 eller type 2-diabetes er ikke inkludert. I tillegg påvirkes insulinfølsomheten av livsstil, genetikk og vaner, og den kan endre seg over tid. Kanskje merker du knapt disse små variasjonene gjennom syklusen. Likevel kan det å være oppmerksom på svingninger i insulinnivåene hjelpe deg å forstå kroppen bedre og håndtere helsen, spesielt ved metabolske tilstander.
Når insulinfølsomheten er lav, kan du oppleve:
- Tretthet selv etter en god natts søvn, fordi cellene ikke bruker glukose effektivt til energi.
- Økt sult og cravings, særlig etter søtsaker eller mat med mye karbohydrater.
- Vektøkning eller vansker med å gå ned i vekt, spesielt rundt magen.
- Hjernetåke, konsentrasjonsproblemer og hukommelsessvikt.
- Økt tørste og vannlating, da insulinresistens gir høyere blodsukker. Da forsøker kroppen å kvitte seg med overflødig glukose gjennom økt vanninntak og urinering.
- Hudforandringer, som acanthosis nigricans, kjennetegnet av mørke, fløyelsaktige hudpartier, ofte på hals, armhuler og lyske.
- Høyt blodtrykk.
Kan lav insulinfølsomhet utvikle seg til type 2-diabetes?
Det er normalt at insulinfølsomheten svinger, ikke bare gjennom syklusen, men også ved livshendelser. Kronisk stress og stressende situasjoner kan for eksempel svekke glukoseopptaket fordi stresshormoner som kortisol og adrenalin forstyrrer normal insulinproduksjon og -effekt. Men selv om insulinnivået ditt er forhøyet i perioder, betyr ikke det nødvendigvis at du får type 2-diabetes.
Dersom du har insulinresistens uten å gjøre noe med det, kan risikoen for metabolsk sykdom på sikt øke.
Når cellene ikke tar opp glukose, sirkulerer det mer i blodet, noe som øker blodsukkeret. Bukspyttkjertelen produserer enda mer insulin i forsøk på å balansere dette. Over tid kan den begynne å slite med å opprettholde økt insulinproduksjon.
Betacellene i bukspyttkjertelen, som produserer insulin, kan også bli utmattet. En overarbeidet bukspyttkjertel slutter kanskje etter hvert å produsere nok insulin til kroppens behov.
Når kombinasjonen av insulinresistens og dårlig fungerende betaceller når et visst nivå, forårsaker det type 2-diabetes. Type 2-diabetes gir kronisk høyt blodsukker. Ubehandlet diabetes gir symptomer som hyppig vannlating, ekstrem tørste, tretthet, uklart syn, hjerte- og karsykdom og varig skade på celler og nerver.
Det er mange aspekter som påvirker insulinfølsomhet. Noen har genetisk økt risiko for insulinresistens. Likevel har kosthold, fysisk aktivitet, livsstil, uvaner og stress mye å si for hvordan kroppen din responderer på insulin.
Går det an å regulere insulinnivåene gjennom syklusen?
Hvis du har type 1- eller type 2-diabetes, eller er i risikogruppen, kan endringer i syklusen gjøre det vanskeligere å balansere sykdommen. Men hvis du er frisk uten økt risiko for type 2-diabetes, er det sannsynlig at de vanlige svingningene i insulinfølsomhet i løpet av menstruasjonssyklusen ikke er farlige for deg. Slik tar du vare på helsa gjennom syklusen:
Balansér måltidene
Kostholdet er en nøkkelfaktor for stoffskifte. På slutten av syklusen øker gjerne lysten på søtsaker. Spiser du mye sukker og kaloririk mat, stiger blodsukkeret og det kan bidra til problemer med insulinfølsomheten.
Forsøk derfor å redusere disse matvarene — og balansere glukoseinntaket med annen mat. Spiser du for eksempel noe søtt, prøv å ta det sammen med noe fiberrikt eller proteinrikt. Slike næringsstoffer senker opptaket av glukose og gjør deg mer mett etter måltidet, uten at du får raske svingninger i blodsukkeret.
I lutealfasen bør du ikke kutte ned på mat, snarere spise jevnere og mer balanserte måltider. Tilsett magert protein, fiber og komplekse karbohydrater (fullkorn, grønnsaker), da de absorberes saktere. Slik får kroppen energi, men opptaket og forbrenningen går saktere enn om du spiser sjokolade, pizza eller lignende mat med raske karbohydrater.
Beveg deg daglig
Fysisk aktivitet og insulinfølsomhet henger tett sammen. Tallrike studier viser at personer som trener regelmessig har bedre insulinfølsomhet og kan ofte reversere insulinresistens. Det viktigste er at kroppen får jevn bevegelse – hvilken trening du gjør har mindre å si, så lenge du har regelmessig aktivitet hver dag.
De beste resultatene ses hos dem som mosjonerer med moderat intensitet i minst 150 til 170 minutter per uke – altså under en halvtime daglig. Moderat intensitet tilsvarer cirka 50-70 % av makspulsen. Hvis makspulsen din er 190 slag per minutt, bør du sikte på sone 95-130 slag. Fine aktiviteter for stoffskiftet er styrketrening, gåturer, sykling og ballidretter som tennis, padel eller basketball.
Få inn gode søvnvaner
Studier viser at mindre enn seks timers søvn i over seks uker øker insulinresistensen med nesten 15 %. Søvn er avgjørende for både kropp og sinn. Under søvn repareres celler, og prosesser som insulinnivå og glukoseopptak reguleres.
Sikt alltid på minst sju timers sammenhengende søvn hver natt. Enda bedre er det om du får åtte-ni timer, avhengig av behovet ditt. På tampen av menstruasjonssyklusen kan kroppen trenge ekstra hvile for å reservere energi og forberede seg på mensen.
Håndter kronisk stress
Stressresponsen frigjør adrenalin og kortisol i kroppen. De to hormonene øker insulinresistensen. Mens en stressreaksjon innimellom er normalt, er problemet når stressnivået er konstant forhøyet — da holdes insulinet også høyt.
Vi vet at langvarig stress ikke er lett å håndtere, og ofte krever profesjonell hjelp eller livsstilsendringer. Men du kan starte med å roe ned før leggetid. Er du stresset rett før du skal sove, reduseres søvnkvaliteten og det påvirker hele neste dag. Prøv hver kveld å koble av og slappe av – legg telefonen bort, unngå engasjerende eller skumle serier og filmer, demp lyset og gjør det koselig og avslappende i miljøet. Da kan kroppen nullstille seg i løpet av natten og du håndterer stress bedre dagen etter.
Vær oppmerksom på underliggende sykdommer
Hormonforstyrrelser som polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kan gjøre deg insulinresistent. Personer med PCOS har ofte hyperinsulinemi, det vil si et høyt nivå av insulin i blodet, selv om blodsukkeret er normalt. Dette kommer av at cellene reagerer dårligere på hormonet.
Høye insulinnivåer bidrar til mange PCOS-symptomer, som uregelmessig syklus, infertilitet og økt produksjon av mannlige hormoner (androgener) som testosteron. Fordi insulinresistens er sentralt ved PCOS, øker også risikoen for å utvikle type 2-diabetes senere i livet.
Et annet problem med PCOS er at det er en av de mest oversette tilstandene. Skjevhet i helsevesenet, diffuse symptomer og mangelfulle retningslinjer gjør at mange kvinner ikke blir diagnostisert eller undervurderes. Men mistenker du PCOS, bør du få medisinsk oppfølging for å håndtere symptomene og unngå videre komplikasjoner.
Når bør du kontakte legen?
Hvis du mistenker at du har insulinresistens eller opplever relaterte plager i forbindelse med menstruasjonen, ta kontakt med helsepersonell. De vurderer risiko, følger opp og lager en plan for å håndtere insulinresistens. Friske voksne anbefales blodprøve minst én gang i året. En rutinesjekk bør inkludere måling av blodsukkernivå.
Syklusen din og insulinfølsomhet
Kvinner blir fortsatt langt oftere feildiagnostisert og avfeid i helsevesenet. Derfor er det viktig å forstå kroppen sin og stå opp for egne behov. Vi håper at denne artikkelen har gitt deg bedre innsikt i hvordan kroppen endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen, hvilke symptomer du bør være bevisst på, og hvordan du kan håndtere insulinet for å ha best mulig helse.
Last ned WomanLog nå:
