Fakta og myter om å forutsi kjønnet til barnet ditt. Forferdelig morgenkvalme? Da blir det helt sikkert en jente! Ingen humørsvingninger? Må være en gutt… Det finnes dusinvis av tegn som sies å indikere om babyen blir gutt eller jente, men de fleste av disse bygger på folketro og ikke vitenskap. Men hvis disse mytene lever videre, har de ikke noe for seg? Denne artikkelen belyser åtte av de vanligste overbevisningene.
En babys kjønn bestemmes i det øyeblikket egget befruktes. En ultralydundersøkelse etter 20 uker av svangerskapet er den mest pålitelige måten å finne ut kjønnet på fosteret, men et lite mindretall av kommende foreldre velger å holde kjønnet hemmelig til fødselen. Hvorfor ønsker vi å vite det? Og hvorfor er det slik at noen bare må vite det med én gang? Hva ligger egentlig bak ønsket vårt om å vite eller ikke vite kjønnet til barnet på forhånd?
Hyppigheten av kvalme hos en gravid kvinne kan forutsi barnets kjønn. Ifølge folketroen, hvis en kvinne ikke har morgenkvalme i første trimester, bør hun gjøre seg klar for å få en gutt. Men hvis morgenkvalmen er alvorlig, er det sannsynlig at det er en jente på vei.
Nyere forskning antyder faktisk at det å føle seg dårlig under svangerskapet kan henge sammen med barnets kjønn. En studie viste at kvinner som bar jenter, hadde mer betennelse i kroppen når immunsystemet reagerte på bakterier, sammenlignet med kvinner som bar gutter. Denne forskjellen kan påvirke hvordan kvinner opplever morgenkvalme. Gravide med jentefoster kan føle seg mer uvel enn de som bærer gutter. Det kreves likevel mer forskning for å forstå fullt ut om det er en betydelig sammenheng mellom morgenkvalme og barnets kjønn.
Hvis fosterets hjerte slår over 140 slag i minuttet, blir det en jente. Hvis det slår saktere, blir det en gutt.
Forskere har målt hjerterytmen hos hundrevis av babyer i livmoren. Forskning viser at det ikke er noen betydelige kjønnsforskjeller i noen målbar del av fosterets hjerteratevariasjon.
Hormonelle endringer i svangerskapet kan ofte forårsake humørsvingninger. Noen mener at kvinner som bærer jenter har mer østrogen og derfor flere humørsvingninger.
Det finnes vitenskapelig belegg for at hormonkonsentrasjoner i svangerskapet kan variere etter fosterets kjønn allerede tre uker etter befruktning.
Studier har vist at hCG (human choriongonadotropin, hormonet som graviditetstester reagerer på) er høyere hos kvinner med jentefoster, og holder seg forhøyet gjennom hele graviditeten.
Symptomene på høye hCG-nivåer er såkalt graviditetsglød (hormonet gjør huden mer oljete) og morgenkvalme i første trimester. Human choriongonadotropin utløser også økt produksjon av østrogen og progesteron. Likevel finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon for at nivået av østrogen, som kan lage humørsvingninger, er høyere hos gravide med jenter. Østrogennivået stiger ved graviditet og faller etter fødsel uansett om barnet er gutt eller jente.
Mange tror den månefasen du er i når du blir gravid påvirker barnets kjønn. Å vite månefasen under eggløsning eller unnfangelse er nok for å fastslå kjønnet:
Selv om denne metoden høres ut som eventyrmagi, har den faktisk blitt undersøkt vitenskapelig, og det er funnet en viss sammenheng. Månefasene påvirker kvinnens vaginal pH, noe som gjør at sjansen for å få en gutt øker hvis eggløsning og befruktning skjer under fullmåne, og sjansen for å få en jente øker hvis barnet lages ved nymåne.
Hvis en kvinne legger på seg rundt midjen under svangerskapet, får hun en jente, men legger hun på seg bare foran, blir det en gutt.
Vitenskapelig bevis støtter ikke denne teorien. Hvor kvinnen legger på seg i svangerskapet avhenger av hennes egen kroppstype.
Hvis magen til den gravide er høy og spiss, skjuler den garantert en liten gutt. Men er den rund, bred og lavt på magen, blir det en jente.
Formen på magen til en gravid kvinne bestemmes av barnets størrelse, fosterets stilling og hvor mange svangerskap hun har hatt.
Det er sant at gutter i gjennomsnitt veier mer ved fødselen enn jenter, og en større baby kan gjøre magen litt større. Men denne vektforskjellen er så liten at den ikke forandrer selve magens form.
Fosterets posisjon i livmoren har større betydning for magens form. Ligger babyens rygg mot mors mage, blir magen mer spiss. Ligger babyens rygg parallelt med mors rygg, ser magen flatere ut. Posituren babyen inntar har ingen sammenheng med kjønnet.
I tillegg vil graviditeten tøye ut magemusklene, og de holder seg mer fleksible også etterpå. Kvinner som har vært gravide før kan merke at magen vokser raskere og tidligere enn første gang.
Mange gravide opplever matcravings. Noen tror at lyst på søtt betyr en jente, mens lyst på salt mat peker på en gutt.
Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at gravide kvinner kan forutsi barnets kjønn ut fra cravings.
Etter gammelt sies det at jenter stjeler sin mors skjønnhet. Men dersom en kvinne blir stadig vakrere under svangerskapet, kan hun takke gutten i magen for det.
Det er ikke belegg for dette! Den samme kvinnen kan se forskjellig ut i ulike faser av graviditeten—glødende vakker den ene dagen, sliten og utmattet den neste.
Kjønnet fastsettes allerede ved unnfangelsen—når sædcellen bærer med seg et Y-kromosom, blir det en gutt; hvis det er et X-kromosom, blir det en jente.
Etter ni uker begynner kjønnsorganet å utvikle seg til klitoris eller penis. Det er likevel ikke mulig å se tydelige forskjeller før i uke 14 eller 15.
Fra rundt uke 12 kan ultralyd gi en indikasjon på barnets kjønn ut fra vinkel på kjønnsorganet, såkalt “nub theory”. Her ser sonografen om knoppen peker opp mot hodet (gutt), eller om den ligger flatt (jente).
Ultralydundersøkelse er primært til for å følge svangerskapet og barnets utvikling, ikke for å finne ut kjønn, men selv sagt kan ultralyd brukes til å si noe om kjønnet ganske presist. Kjønn blir riktig forutsagt i omtrent 90 % av tilfellene.
Selv om det er mulig å bestemme kjønn allerede fra uke 12, kan flere faktorer spille inn: Babyen må ligge i en posisjon som gjør undersøkelsen mulig, sonografen har kanskje ikke tid til å vente til babyen snur seg, og bildekvaliteten og den som tolker bildene er også avgjørende.
Den eneste måten å være helt sikker på kjønnet på, er å vente til barnet er født.
Ønsket om å vite barnets kjønn handler om følelser, og følelser engasjerer oss. Å vite om man venter en gutt eller en jente kan gjøre svangerskapet mer personlig. Foreldre kan lettere forestille seg personen som skal komme, og kanskje føler seg bedre forberedt: de kan velge navn (ofte kjønnsbestemt) og handle inn til den de ser for seg i familien.
De som velger å ikke vite kjønnet under graviditeten, understreker at det viktigste er å få et friskt barn og ikke nødvendigvis forberede seg på en gutt eller jente. Mange tenker også at denne fasen er spesiell fordi barnet blir elsket betingelsesløst uansett kjønn.
For noen kan jakten på svaret ta bort en overraskelse som er verdt å vente på.
Noen ganger henger ønsket om å vite kjønnet sammen med preferanse for et bestemt kjønn.
Dette er også et etisk kontroversielt tema, for med moderne medisin er det i dag mulig å få barnet i ønsket kjønn eller forhindre fødsel av et uønsket kjønn.
Erfaring fra mange land har vist at kjønnspreferanse i familieplanlegging kan gi uforutsigbare konsekvenser, som store mannsoverskudd i deler av Asia og Afrika. Tidligere ble det ansett som viktig å få sønner, men nå er det så mange gutter at mange ikke finner en kvinne å leve med. Dette gir lav selvfølelse, psykologiske problemer og kan føre til vold og aggresjon. Kjønnsbalanse er løsningen.
Du kan følge mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå: