Tenåringsgraviditet
Å få barn er en livsendrende beslutning, selv for en fullt forberedt voksen. Å oppdage at du er gravid uten noen anelse om hvordan du skal håndtere situasjonen, er nok til å sende selv den mest jordnære tenåringsjente ut i panikk.
I denne artikkelen gir vi nyttig informasjon om valgene som ligger foran deg og trinnene du bør ta hvis du eller noen du er glad i står overfor en uventet graviditet.
Fysisk sett er det å bli gravid en ganske enkel prosess. Omstendighetene rundt, derimot, kan være uendelig kompliserte. Alle viktige faktorer bør tas med i betraktning når du står overfor beslutninger som får permanente konsekvenser.
HVA BØR DU GJØRE?
Så, du har nettopp oppdaget at du er gravid og vet ikke hva du skal gjøre. Først, ta et dypt pust. Du klarer lettere å fokusere når du er rolig. Denne artikkelen er her for å hjelpe deg. Les disse spørsmålene og tenk grundig gjennom dem.
Er du sikker på at du er gravid?
Det første du bør gjøre er å forsikre deg om at informasjonen din er pålitelig. Det finnes mange myter om sex og graviditet (blant både barn og voksne). Selv om du har hatt undervisning om sex og graviditet på skolen, er det kanskje fortsatt ting å lære.
Hvordan oppdaget du graviditeten, og finnes det andre mulige forklaringer?
«Jeg har fått mensen sent.»
Menstruasjonssyklusen din påvirkes av mange ulike aspekter ved livet ditt. Graviditet er én av grunnene til at mensen kan utebli (eller være veldig svak), men det er også andre forklaringer (som stress og store livsstilsendringer) du bør vurdere. Hvis mensen din var uregelmessig fra før, kan du finne nyttig informasjon i vår artikkel om uregelmessig menstruasjon.
«Jeg opplever symptomer på graviditet.»
Mange av symptomene på graviditet—hodepine, oppblåsthet, kvalme, trøtthet, ømme bryster, svimmelhet, urolig mage og mer—overlapper med symptomer knyttet til premenstruelt syndrom eller PMS. Det betyr ikke at du skal overse dem (særlig hvis du opplever kraftige symptomer for første gang), men det er heller ingen sikker diagnose. Enkelte symptomer, som oppblåst mage, kan tyde på graviditet, men kan også skyldes mange andre medisinske tilstander. Er du bekymret, går du til legen.
«Jeg tok en graviditetstest.»
Graviditetstester er stort sett gode, men ikke alltid 100% pålitelige. Falske positive og negative kan forekomme hvis testen tas til feil tidspunkt, hvis du bruker en spesiell medisin eller har en bestemt sykdom. Les om hvordan graviditetstester fungerer. Hvis du har gjort alt riktig og testen var positiv (eller hvis du bare vil være sikker), bør du teste deg hos lege.
«Jeg fikk diagnose fra lege.»
Å oppsøke en kvalifisert gynekolog (eller lege innen kvinnehelse) er egentlig den eneste sikre måten å fastslå at du venter barn. Testene legen tar, som gynekologisk undersøkelse, ultralyd, blodprøve og urinprøve, er mer følsomme og gir mye mer pålitelige resultater enn hjemmetester. Bekreftes graviditet kan du snakke med en spesialist, stille spørsmål, diskutere valgmuligheter og få time til oppfølging videre.
Hvor kan du få hjelp?
Snakk med noen du stoler på. Ikke prøv å løse alt alene. Alle trenger støtte.
Du bør nok fortelle det til foreldrene dine, en annen i familien eller en verge. Uansett hvordan relasjonen deres er, endrer graviditet alt—dette er noe de ville ønsket å vite. De er glad i deg. De vil at du skal være trygg. Og de kan bare hjelpe hvis de får vite hva som skjer.
Det var et sjokk for deg, så det vil være et sjokk for dem også. Ta deg tid til å tenke over hva du vil si. Om du synes det er vanskelig å ta opp temaet, kan du prøve å være så ærlig som mulig. Hvis du ikke klarer å si det høyt, kan du skrive en lapp (men lever den selv, ikke bare la dem finne den).
Foreldre er også mennesker, med ulike erfaringer og forventninger. Du kan bli overrasket over hvor støttende de faktisk er. Viser du dem at du tar situasjonen på alvor, hjelper det dem å fokusere på å finne løsninger, istedenfor å reagere følelsesmessig. Men hvis de reagerer negativt og leter etter noen å skylde på eller straffe, kan du rolig minne dem på at selv om følelsene deres er gyldige, så hjelper ikke sterke følelser akkurat nå. Prøv å holde følelsene dine i sjakk og gi dem litt tid hvis de trenger å roe seg ned.
Kanskje går det ikke så bra som du hadde håpet, eller kanskje du blir møtt med masse kjærlighet og støtte. Det viktigste er at de klarer å se hva som er best for deg og framtiden din.
Uheldigvis finnes det unntak. Hvis familien din er voldelig, eller du er sikker på at deres reaksjon bare vil være skadelig eller farlig, er det kanskje best å ikke fortelle dem alt. I så fall, vend deg til en voksen du kan stole på—en venninne eller lærer som forstår deg. Hvis ingen slike dukker opp i tankene dine, finnes det organisasjoner som hjelper folk i din situasjon. Finn et telefonnummer du kan ringe.
Er du på et trygt sted? Får du hjelpen du trenger?
Har du støttende foreldre, slipper du å bekymre deg for hvor du skal bo. Hvis ikke, må du kanskje bo hos en venninne eller et annet familiemedlem en stund. Du kan også søke hjelp fra en voksen med ansvar for å ta vare på eller hjelpe andre, for eksempel lærer, lege eller politi. Sjekk også på nett etter hjelpetelefoner. Kanskje finnes det en organisasjon i ditt område som tilbyr husly til folk i din situasjon.
Vær forsiktig, og stol på magefølelsen din. Hvis voksne rundt deg som skulle hjelpe, oppfører seg rart, aggressivt eller manipulerende, eller hvis noe føles feil, så må du ikke gjøre det de sier. Ikke la noen tvinge deg til noe du ikke vil. Føler du deg truet, bli ikke hos dem, spesielt om ingen andre er tilstede. Finn et trygt sted, søk noen du stoler på.
Hva med faren?
Vent til du er trygg og har støtte rundt deg før du tenker på farsrollen til barnet ditt.
Er du i et forhold til faren, har dere noen alvorlige samtaler i vente, spesielt hvis du ønsker at han skal være involvert. Husk at han kanskje ikke reagerer som du håper. Det å bli far er noe han kanskje ikke er klar for, men han må ta ansvar for sine handlinger og forstå konsekvensene. Føler du deg trygg på å snakke med ham, gjør det. Å være informert kan forhindre at han gjentar samme feil senere.
Han kan ha sterke meninger om hvorvidt du bør beholde barnet. Husk—det er du som har siste ordet. Det er din kropp, ikke hans. Du bestemmer hva som skjer nå. Sjekk også de juridiske konsekvensene av situasjonen. Kanskje har du rett på økonomisk hjelp.
Er graviditeten et resultat av en seksuell handling mot din vilje, skal du ikke kontakte faren. Snakk med politiet eller en kvinneorganisasjon som gir støtte, spesielt om du frykter at han kan true deg eller barnet. Hvis du er klar for å ta i bruk en voldtektskit (et sett til å samle bevis etter voldtekt), skal du unngå å dusje før du søker hjelp—DNA-spor kan ellers forsvinne.
FORELDRE, DENNE SEKSJONEN ER FOR DERE
Nyheten om en livsendrende, uplanlagt graviditet er en beskjed ingen forelder (besteforelder, søsken, verge, mentor) ønsker å få.
Det er greit å føle seg sjokkert, skuffet og sint, men husk—ikke la henne føle seg verre enn hun allerede gjør. Å gjøre dine følelser til hennes problem hjelper ikke. Uansett er det aldri riktig å straffe barnet for det som har skjedd.
Tenk på hva hun opplever—til tross for vonde følelser, frykt for dom og avvisning, valgte barnet ditt å be deg om hjelp. Uansett hvor mange krangler dere har hatt, eller hvor ofte dere misforstår hverandre, valgte hun å stole på deg og be om støtte. Ikke svik det, for da kan det bli vanskelig for henne å komme til deg en annen gang.
Du kan velge å være ekstra støttende, gjøre ditt aller beste som forelder. Snakk med henne om hva som faktisk skjedde, og vis at det er greit å være ærlig. Kanskje er det ting datteren din ikke har fortalt ennå—det kan hende hun er blitt presset, manipulert eller misbrukt. Sørg for å vite hva du snakker om før du beskylder noen (men husk, skyldspørsmål skal ikke være hovedfokus nå).
La henne få vite at hun er akseptert og støttet, og hjelp henne å få den informasjonen hun trenger for å bestemme seg for hva hun vil gjøre. Diskuter alternativer nøye, veie fordeler og ulemper for hver. Hjelp henne å ta et valg hvis hun spør deg, men ikke bestem for henne.
BØR DU BEHOLDE BARNET?
Å oppdra et barn er både givende og utfordrende. Å bli mor i ung alder krever at du setter barnet ditt først, mens du selv fortsatt utvikler deg. Du bør forberede deg så godt du kan på utfordringene som ligger foran deg. Her er noen spørsmål du kan vurdere:
- Er du villig til å snu livet ditt på hodet? Velger du å beholde barnet, vil ingenting være som før. Du får ansvar for et helt menneske. Det betyr å ofre tid, energi, søvn og sosialt liv i overskuelig fremtid. Ønsker du å fortsette utdanning, blir det mye vanskeligere. Dette er tiden for å avgjøre om du er forberedt på slike ofre.
- Har du den støtten du trenger? Et støttenettverk er avgjørende ved livsendrende beslutninger. Har du folk rundt deg som hjelper deg under graviditeten? Kan de dele ansvaret for å oppdra barnet?
- Har du økonomi til å ta vare på deg selv nå (eller er noen som støtter deg)? Er du økonomisk trygg? Kan du dekke utgifter til helsehjelp, sunn mat, bleier, babytøy? Har du et sted å bo under svangerskapet, etter fødselen og til du står på egne ben? Hvis du er avhengig av noen nå, har du en realistisk plan for å bli selvstendig senere?
Det er også svært viktig å vurdere om du er økonomisk, mentalt, følelsesmessig og fysisk i stand til å ta vare på barnet ditt på lang sikt. Det er én ting å klare seg selv, en helt annen å ha ansvar for to.
Hvor skal pengene komme fra? Hvordan skal du holde både deg og barnet friske fysisk og psykisk? Vil du kunne unngå typiske foreldrefeil som fører til bitterhet?
Det er like viktig å forstå hva slags støttenett du faktisk har før du bestemmer deg. Blir det bare ditt ansvar å oppdra barnet, eller har du noen som kan hjelpe? De første årene vil barnet kreve deg døgnet rundt. Selv om du føler du klarer alt alene, vil du trenge pauser innimellom. Enten det er barnefar, familie, foresatte eller gode venninner, så er det gull verdt å ha noen som kan stille opp når energien din er brukt opp.
Velger du å beholde barnet, påvirker det dine muligheter til å fortsette utdanning og/eller jobbe. Minimum vil det kreve permisjon de siste månedene av graviditeten og den første tiden etter fødselen. Realistisk sett kan det ta mye lenger tid. Hvor lenge avhenger også av økonomien din og hvor mye hjelp du får. Noen skoler/arbeidsgivere vil kanskje ikke ta deg tilbake. Alt dette vil påvirke fremtiden din, så finn ut mest mulig på forhånd.
Vær klar over at graviditet kan påvirke helsen din. Selv et «friskt» svangerskap tærer på kroppen.
De vanligste problemene er blodmangel, høyt blodtrykk, svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel, spontanabort og ulike infeksjoner. Om mulig bør du få oppfølging under hele graviditeten—for både din og barnets skyld.
Du bør også sette deg inn i risikoene ved fødsel i ung alder. At kroppen din kan bli gravid betyr ikke at den er klar for å gjennomgå en fødsel. Alt etter hvor raskt kroppen din har modnet, kan det hende du bør ta keisersnitt for å minske risikoen for deg og barnet.
Hvis du bestemmer deg for å beholde babyen, er det viktig med faste kontroller for å forsikre deg om at alt går som det skal. Lag en sunn kostholdsplan, og sørg for at du får i deg alle viktige næringsstoffer—et daglig tilskudd av gravidvitaminer dekker ofte behovene om du ikke får det gjennom maten. Uvane som røyking eller alkohol bør legges bort for barnets skyld.
Fødselkurs og støttegrupper hjelper deg å forberede deg både fysisk og psykisk. Det betyr mye å se at du ikke er alene. Andre kvinner deler gjerne erfaringer og gir tips om rutiner, amming m.m. Noen fødselsforberedende kurs har også treningsøkter, men uansett bør du holde deg i moderat aktivitet. Har du underliggende sykdom, rådfør deg med lege eller fagperson om hvilken type og mengde aktivitet som passer deg nå.
Du kan føle at livet ditt raser sammen, men egentlig er det bare i endring. Den eneste konstanten i livet er forandring. Å få barn betyr ikke at du må gi opp drømmene dine, det kan bare ta lenger tid å nå dem enn du trodde.
ABORT
Velger du å ikke beholde barnet, bør du sette deg inn i muligheten for å avslutte graviditeten. Dersom du velger dette, krever det også emosjonell forberedelse. Kanskje kan du spørre en venninne eller et familiemedlem om å bli med til klinikken—det føles tryggere å ha noen du stoler på med deg. Du kan også trenge skyss hjem etter inngrepet hvis du føler deg sliten.
Det finnes to måter å ta abort på—en medisinsk abort og en kirurgisk abort. Begge er like vellykkede.
Kirurgisk abort er det mest vanlige. Inngrepet kan gjennomføres i første trimester (opp til 14 uker) med lav risiko for komplikasjoner, og i noen tilfeller i andre trimester (hvilken uke varierer i ulike land), men jo lenger du venter, jo mer komplisert blir det. Selve inngrepet tar vanligvis rundt 10 minutter, men fra innsjekk til du kan dra hjem, går 4 til 5 timer.
Bivirkninger etter kirurgisk abort deles i tre grupper:
Forventede symptomer, eller vanlige plager, inkluderer magesmerter, kramper, kvalme, diaré, småblødninger eller blødning.
Mulige symptomer, eller plager som kan oppstå hvis noe går galt: kraftig eller vedvarende blødning, infeksjon (blodforgiftning), skade på livmorhalsen, arrdannelse i livmoren, hull i livmorveggen eller skade på andre organer.
Alvorlige symptomer, eller de verste tilfellene: smerter i magen og ryggen som hindrer deg i å sitte eller stå, illeluktende utflod, høy feber og fortsatt graviditetssymptomer.
Minimer risikoen ved å velge en seriøs klinikk. Sørg for at du blir godt ivaretatt. Legen skal informere deg om prosedyren og mulige komplikasjoner før aborten.
Medisinsk abort er et ikke-kirurgisk inngrep. Dette er ikke aktuelt hvis:
- Du er mer enn 9 uker på vei
- Du har blødningsforstyrrelse eller bruker blodfortynnende medisiner
- Du har problemer med binyrene
- Du bruker kortison-preparater
- Du har spiral
- Du har svangerskap utenfor livmoren
- Du er allergisk mot medisinen som brukes til aborten
En medisinsk abort utføres ved å ta to ulike medikamenter. Dette kan gjøres på klinikk eller hjemme med oppfølging hos lege. Det gir et alternativ til jenter som ikke har tilgang på abortklinikk. Første medisinen gis av lege eller tas hjemme. Dette er en antihormonell tablett som blokkerer hormonene nødvendig for å opprettholde graviditeten. Andre medisin åpner livmorhalsen og hjelper livmoren med å utstøte graviditeten. Den tas vanligvis etter 24 til 48 timer og inntas ved å la tabletten(e) løses opp i kinnet innen du svelger resten med vann.
En medisinsk abort gir vanlige symptomer som blødning og kramper. Dette starter ofte noen timer etter den andre tabletten og varer i snitt 10–13 dager. Hvor mye og hvor sterke symptomene blir, varierer. Andre plager er kvalme, oppkast, diaré, frysninger og feber, men disse går som regel raskt over. Verste tilfeller omfatter kraftig og langvarig blødning, infeksjon, feber, mageplager, ufullstendig abort og en graviditet som ikke avsluttes.
Søk abortpiller fra seriøse kilder. Gi deg selv best sjanse for et vellykket inngrep. Etter at symptomene gir seg, kan du fortsette livet ditt som før.
ADOPSJON
Hvis du har bestemt deg for å ikke ta abort, men ikke er klar for å bli mor, kan du vurdere adopsjon. Mange ønsker seg egne barn, men kan ikke få, eller ønsker å gi et barn et hjem. Ta kontakt med et adopsjonsbyrå i nærheten, de kan hjelpe deg gjennom prosessen for å finne det som passer best for deg og barnet.
Du kan velge åpen adopsjon eller lukket adopsjon.
Åpen adopsjon betyr at adoptivforeldrene møter deg og holder kontakten, slik at du kan følge med på barnets oppvekst. Hvor tett kontakt du ønsker, kan dere bli enige om.
Lukket adopsjon betyr at du ikke vet hvem adoptivforeldrene er, og de vet ingenting om deg. Noen ganger er det best å leve helt adskilt.
Å gi barnet ditt til noen andre kan (men må ikke) føre med seg sorg, tristhet eller problemer med å «slippe taket», og kanskje vil det føles feil. Morshormoner påvirker følelsene sterkt. Noen kvinner har hatt nytte av å skrive ned hvorfor de valgte dette, og bære det med seg. Å slippe taket er alltid vanskelig, men når beslutningen først er tatt, er det best for alle å holde fast ved den.
BIDRAGENDE FAKTORER & LØSNINGER
Tenåringsgraviditet er ikke bare resultatet av individuelle valg—systemiske problemer har stor betydning. Vil vi takle saken som helhet, må vi adressere disse problemene. For å lykkes kan vi ikke overlate ungdom alene med kunnskapen om risikoene mange av dem utsettes for. Offentlige institusjoner og lokalsamfunn må samarbeide.
Graviditet i ungdomsårene innebærer betydelig medisinsk risiko. Komplikasjoner i graviditet og fødsel er den største dødsårsaken for jenter 15–19 år på verdensbasis. Tenåringsmødre (10–19 år) har større risiko for svangerskapsforgiftning, infeksjoner i underlivet og alvorlige systemiske infeksjoner enn kvinner på 20–24. Omtrent 3,9 millioner usikre aborter utføres hvert år på jenter 15–19 år, som bidrar tungt til dødsfall og helseskader. Barn født av unge mødre har større risiko for å bli født for tidlig, med lav fødselsvekt eller alvorlige tilstander.
Bak disse tallene står unge jenter og barna deres—både i rike og fattige land. 250 000 tenåringsjenter føder hvert år bare i USA. Verdens helseorganisasjon viser til at minst 12% av jenter i utviklingsland gifter seg før de er 15, og 39% før de fyller 18.
I en verden i endring må unge ha tilgang til troverdige kilder om seksualitet og seksuell helse. Det finnes mye feilinformasjon om sex og graviditet, og det må tas på alvor. Noen skoler gjør en god jobb, men mange lokalsamfunn mangler tilbud og ikke alle familier kan tette slike hull.
Noen steder velger en «avholdslinje». Dessverre har det liten effekt, og gir lite kunnskap om sex og relasjoner eller vanlige utfordringer unge møter når de blir seksuelt aktive. Fokus på avhold lærer ikke hvordan man navigerer seksualitet på en sunn måte, og fører ofte til mer skade enn hjelp fordi undervisningen blir skam- og skyldbasert.
Noen land (som Sverige og Norge) anerkjenner ungdoms seksualitet som en menneskerett og har fokus på å redusere risikoen for skadelige situasjoner. Å lære ungdom å ta informerte valg om seksualitet og seksuell helse gir tryggere seksualliv, færre uønskede graviditeter og lavere forekomst av seksuelt overførbare infeksjoner.
Vi må satse på et godt og varig seksualundervisningssystem som gir pålitelig informasjon om alle tenkelige situasjoner unge kan møte. Gjennom støttende og informasjonsrike programmer og skolers læreplaner kan vi gi en ny generasjon et lykkeligere og sunnere liv.
Du kan spore mensen og sexlivet ditt med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
