Geriatrisk graviditet: Risikoer og naturlige måter å bli gravid senere i livet
Hvis du har begynt å planlegge familie senere i livet, har du sannsynligvis hørt begrepet «geriatrisk» graviditet. Dette uttrykket, brukt om høy alder hos mor, har skremt mange i årevis. Men er det virkelig så risikabelt å bli gravid etter 35 år som mange skal ha det til? Les mer om graviditet etter 35, risikoene, fordelene, og hvordan du kan få en sunn graviditet.
Gjennomsnittsalderen for når kvinner får sitt første barn har økt de siste tiårene. I Europa er gjennomsnittsalderen for første barn mellom 27 og 31 år. I USA får de fleste sitt første barn som 27-åring.
Bedre utdanning, karrieremuligheter og økte oppvekstkostnader presser alderen enda høyere. Ifølge helsedata kan graviditet og fødsel senere i livet innebære enkelte risikoer for mor og barn. Begrepet avansert morsalder, tidligere kjent som geriatrisk graviditet, brukes i økende grad ettersom mange kommende mødre får sine første barn senere i livet.
Hva regnes som geriatrisk graviditet?
Å bli gravid ved 35 år eller eldre ble tidligere kalt geriatrisk graviditet. I dag unngår medisinske fagfolk dette begrepet, da det har negativt fortegn. Nå brukes «avansert morsalder» istedenfor.
Dette handler ikke bare om alderen du blir gravid, men om fertilitetssituasjonen og risikoene som følger med. Antallet levedyktige egg synker betraktelig fra midten av trettiårene, noe som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, føre til komplikasjoner eller påvirke barnets helse.
Hva er risikoene med graviditet senere i livet?
Graviditeter senere i livet er vanlige, og mange kvinner i 30- og til og med 40-årene blir naturlig gravide og føder friske barn.
Likevel bør man være oppmerksom på noen risikoer:
- Kromosomavvik: Sjansen for å få et barn med kromosomfeil, som Downs syndrom, øker med alderen på mor. For eksempel oppdages Downs syndrom i 1 av 1 480 svangerskap hos 20-åringer, mot 1 av 353 hos 35-åringer.
- Spontanabort: Risikoen for graviditetstap øker med alderen. Ved 35 år er risikoen ca. 20%. Ved 40 år er den omtrent 33% til 40%. Ved 45 år ligger den mellom 57% og 80%.
- Svangerskapsdiabetes: Kvinner over 35 har større sannsynlighet for å utvikle diabetes i svangerskapet.
- Hypertensive tilstander: Det er økt risiko for høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning.
- Placenta-problemer: Problemer som placenta previa (når morkaken dekker livmorhalsen) er mer vanlig hos eldre mødre.
- Keisersnitt: Eldre mødre trenger oftere keisersnitt.
- For tidlig fødsel: Det er litt økt risiko for å føde før uke 37.
- Lav fødselsvekt: Barn av eldre mødre er oftere mindre enn gjennomsnittet.
- Fertilitetsutfordringer: Det kan ta lengre tid å bli gravid, og risikoen for infertilitet øker.
Bør du være bekymret for å bli gravid etter 35?
Selv om risiko for komplikasjoner øker med høyere alder, får mange kvinner friske barn senere i livet uten problemer. Du trenger altså ikke endre planer om å få barn første gang eller flere barn bare på grunn av alder. Med medisinske fremskritt er sjansen for en sunn graviditet fortsatt større enn for komplikasjoner.
Det anbefales å forberede seg godt og ta ekstra undersøkelser før du blir gravid for å øke sjansen for en sunn graviditet.
Undersøkelser og tester før graviditet:
- Generell helsesjekk for å vurdere helsetilstand og oppdage eventuelle underliggende sykdommer.
- Gynekologisk undersøkelse, inkl. celleprøve og test for seksuelt overførbare infeksjoner.
- Blodprøver for å sjekke:
- Fullstendig blodtelling (Hb, leukocytter mv.)
- Blodtype og Rh-faktor
- Rubellaimmunitet
- Hepatitt B og C
- HIV
- Stoffskifte (TSH, T3, T4)
- Vitaminnivåer
Finnes det fordeler med å bli gravid senere i livet?
Det skapes ofte frykt og press rundt kvinnekroppens fertilitet. Det kan føles som om livet er «tapt» hvis man ikke får barn i 20-årene. Men har du tilgang til god medisinsk oppfølging, finnes det også fordeler ved å bli gravid senere i livet.
Fordeler ved å bli gravid senere i livet:
- Du er mer villig til å investere i og forberede deg på graviditeten. Statistikk viser at de som planlegger svangerskap, har større sannsynlighet for å få friske barn.
- Du kan gi barna dine bedre økonomisk stabilitet etter å ha bygget opp karriere og formue.
- Du er ofte bedre rustet til å takle livets utfordringer på en moden og reflektert måte.
- Par som får barn senere, har ofte lengre og mer stabile forhold – viktig for et trygt oppvekstmiljø.
- Studier antyder at barn av eldre mødre kan prestere bedre på kognitive tester og ha færre atferdsproblemer.
- Graviditet og morsrollen kan oppleves mer meningsfull hvis du allerede har etablert deg innen jobb, forhold, vennskap og fritid.
Hva med mannlig fertilitet?
Som kvinne i «riktig» alder hører du kanskje ofte om den biologiske klokken, både i media og på familiemiddager.
Men det er det få som snakker om at også mannens fertilitet, genetikk og helse har mye å si for både mor og barn. Menn er fertile lengre enn kvinner, ofte hele livet, men det betyr ikke at de alltid kan få friske barn når som helst.
Flere menn velger også å bli fedre senere i livet, men fra 40-årene avtar mannlig fertilitet.
Ifølge National Institutes of Health skyldes så mye som en tredjedel av alle fertilitetsutfordringer mannen. Forskning viser:
Som du ser, påvirker farens genetikk og helse ikke bare barnet, men også mors helse under graviditeten. Ansvar hviler ikke bare hos mor, det krever to for å få barn.
Hva er sjansen for å bli gravid senere i livet?
Noe av grunnen til at det er debatt om å få barn sent, er at kvinnens fertilitet synker fra 30-årene. Kvinner mister omtrent 300 000–400 000 egg i løpet av de fertile årene. Når du nærmer deg overgangsalderen, har du få egg igjen, og de gjenværende har større risiko for kromosomfeil. I tillegg kan eggløsningen bli uregelmessig og du produserer mindre østrogen og progesteron.
Statistisk har kvinner under 30 ca. 25% sjanse for å bli naturlig gravide hver syklus, som synker til 20% i 30-årene. Ved 40 år er sjansen ca. 5% per måned.
Hvordan bli gravid senere i livet?
Du kan fortsatt bli naturlig gravid og få et friskt barn senere i livet. Selv i 30- og 40-årene er det større sjanse for et ukomplisert svangerskap enn det motsatte. Men det er mye viktigere å planlegge og forberede seg – ikke bare for å øke sjansen for unnfangelse, men også for å ta vare på egen helse under graviditeten.
Følg med på menstruasjonssyklusen din
Følg nøye med på syklusen din – det er kroppens personlige fertilitetskalender. Å vite når du har eggløsning er nøkkelen til å maksimere sjansen for å bli gravid. Apper som WomanLog hjelper deg å følge syklusen og finne de beste dagene for unnfangelse.
Spis sunt, sov nok og vær aktiv
Ta vare på kroppen din. Spis frukt, grønnsaker og fullkorn. Sov minst 7–9 timer i døgnet og sørg for å hvile. Vær i bevegelse. Fysisk aktivitet gjør deg sunnere og kan bedre fertiliteten.
Unngå skadelige vaner
Røyking er et stort nei når du prøver å bli gravid – det gjør det vanskeligere å bli gravid og øker risiko for komplikasjoner. Begrens alkoholinntaket da dette kan øke stress, føre til tap av næringsstoffer og forstyrre syklusen din.
Bruk kosttilskudd
Folsyre er et must – det forebygger alvorlige fødselsskader. Et tilskudd for gravide dekker det meste, men snakk med legen om hva du bør ta. Hun kan anbefale mer ut fra ditt behov.
Hva om du ikke klarer å bli gravid senere i livet?
Assistert befruktning (ART) hjelper par å få barn når det ikke lykkes naturlig. Det vurderes gjerne etter 1–2 år med prøving under eggløsning uten suksess. Det er også aktuelt om en av dere har sykdommer eller genetiske forhold dere ikke ønsker å videreføre.
Eksempler på muligheter:
- Prøverørsbefruktning (IVF): kvinnenes egg befruktes med sæd utenfor kroppen og settes så inn i livmoren. Det kan brukes egne eller donor-egg, f.eks. hvis det handler om helse eller genetikk.
- Surrogati er et annet alternativ. Det finnes to hovedtyper:
- Tradisjonell surrogati: surrogatens eget egg brukes og hun bærer barnet til fødsel for de tiltenkte foreldrene.
- Gestasjonell surrogati: her brukes egget til den tiltenkte moren eller en donor, og settes inn i surrogatens livmor.
- Adopsjon: en meningsfull vei for mange, som gir både foreldre og barn en berikende opplevelse.
- Om problemet er eggkvalitet eller mengde, finnes eggdonsjon – der du mottar egg fra en donor. Da kan donor-egget settes inn i livmoren din via IVF. Du bærer frem barnet, men barnet vil ikke ha dine gener.
Sunn graviditet og barn senere i livet
Det finnes mange gamle myter og frykt rundt kvinner og aldrende fruktbarhet. Føler du deg klar for å få barn senere i livet, ikke la deg skremme eller miste motet! Kvinner har fått barn helt frem til overgangsalderen i alle tider. Planlegg og forbered deg, og ikke bli nedslått dersom det ikke går med en gang.
Last ned WomanLog nå:
