Spontanabort: hva det er og hvordan takle det
Spontanabort, ofte ledsaget av kraftig blødning og smerter, er den vanligste formen for graviditetstap. Det skjer før uke 20 og rammer 10–20 % av alle graviditeter. Det reelle tallet er enda høyere, da mange spontanaborter skjer så tidlig at kvinnen ennå ikke har oppdaget graviditeten. Avhengig av situasjonen kan medisinsk eller kirurgisk behandling være nødvendig. Som oftest vil en spontanabort ikke påvirke fremtidige graviditeter.
Selv om spontanabort er en vanlig hendelse, kan det være vanskelig å bearbeide følelsesmessig — spesielt hvis graviditeten var vanskelig å oppnå og var etterlengtet. Opplever du spontanabort, er det viktig å søke støtte for deg selv og partneren din som en del av egenomsorgen.
Spontanaborter kan være tidlige eller sene
Det finnes to typer:
- tidlige spontanaborter rammer mellom 10 og 15 % av graviditetene og skjer i første trimester
- sene spontanaborter rammer under 1 % av graviditetene og skjer i andre trimester
Tidlige spontanaborter er svært vanlige. Det er vanlig at en kvinne aborterer før hun i det hele tatt vet at hun er gravid.
Mellom 10 og 20 % av bekreftede graviditeter ender i spontanabort i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet.
Sen spontanabort, også kalt andre- eller mellomtrimester tap, skjer når fosteret går tapt mellom 14 og 20 uker av graviditeten. Dette er mye sjeldnere enn tidlige spontanaborter, og føles ofte mer ødeleggende — både fysisk og psykisk.
Symptomer
Blødning og flekker fra skjeden tidlig i svangerskapet er vanlig, og i minst halvparten av tilfellene er det ingen grunn til bekymring — svangerskapet fortsetter normalt. Smerter og kramper i mage eller korsrygg kan også være normale tegn på graviditet. Likevel kan slike symptomer også indikere en mulig spontanabort, så rådfør deg med legen din for å være sikker.
Rosa utflod (væske eller vev fra skjeden) er et annet mulig tegn på spontanabort.
Ved rosa utflod er det avgjørende å kontakte lege for å utelukke ektopisk (utenomlivmorlig) graviditet, som kan true mors liv. Denne tilstanden er sjelden, men langt farligere enn spontanabort. Tidlig oppdagelse redder liv.
Ultralydundersøkelse kan utelukke ektopisk graviditet. Hvis alt er i orden, kan samme undersøkelse gi vordende foreldre sjansen til å høre fosterets hjerteslag fra rundt uke sju i svangerskapet.
Hva forårsaker spontanabort?
Tidlige spontanaborter skjer vanligvis fordi embryoet ikke utvikler seg riktig. Kromosomfeil anses som den vanligste årsaken. Disse skjer som regel uten noen åpenbar grunn, og vil sjelden gjenta seg.
Kromosomavvik kan føre til:
- tomt fostersekk (eller anembryonisk graviditet) — et befruktet egg fester seg til livmoren, men utvikles ikke til et embryo. Dette anses for å være årsaken til omtrent halvparten av spontanabortene i første trimester; kroppen stopper utviklingen av egget fordi den oppdager et problem
- intrauterin fosterdød — et embryo dannes, men slutter å utvikle seg og dør før det oppstår symptomer på abort
- mola-graviditet (eller drueklasegraviditet) — begge fosters kromosomsett kommer fra faren, eller delvis mola-graviditet — faren bidrar med to kromosomsett, men mors kromosomer er også til stede. Begge tilstander gir unormal morkakeutvikling og manglende fosterutvikling. Dette kan gi alvorlige komplikasjoner, inkludert en sjelden kreftform, og krever tidlig behandling.
I noen tilfeller kan dårlig helsetilstand hos mor føre til spontanabort. Dersom en vordende mor har ubehandlet diabetes, skjoldbruskkjertelsykdom, hormonforstyrrelser, en alvorlig infeksjon eller problemer med livmorhalsen, kan disse føre til abort.
Sene spontanaborter skyldes ofte morfologiske avvik i livmoren — en misdannelse som hindrer embryoet i å utvikle seg normalt. For eksempel kan livmoren ha en uvanlig form og gjøre graviditet vanskeligere. Slike misdannelser kan korrigeres kirurgisk, men det er ikke alltid nødvendig, og fordeler/ulemper bør vurderes.
Risikoen for abort ved 35 år er rundt 20 %; ved 40 år er risikoen rundt 40 %; og ved 45 år og oppover er det ca. 80 % risiko.
Sene spontanaborter kan også skyldes livsstilsfaktorer som røyking, passiv røyking, alkohol- og rusbruk, for høyt koffeininntak eller fedme. Livsstilsfaktorer kan reduseres for å minimere risikoen.
Miljøfaktorer som påvirker risikoen for spontanabort inkluderer eksponering for farlige kjemikalier som tungmetaller, kvikksølv, løsemidler, malingsfortynnere eller plantevernmidler. Kartlegg om slike stoffer finnes hjemme eller på arbeidsplassen slik at du kan unngå dem.
Hva forårsaker ikke spontanabort
Rutineaktiviteter som disse forårsaker ikke spontanabort:
- trening, inkludert høyintensiv aktivitet som løping eller sykling
- seksuelt samliv
- arbeid, så lenge du ikke utsettes for skadelige kjemikalier eller andre farlige miljøfaktorer
Hva skjer etterpå
I de fleste tilfeller vil en kvinnes kropp gjennomføre spontanaborten naturlig. Blødningen varer vanligvis i 7–10 dager og er oftest helt borte etter to til tre uker. I denne perioden bør du være hjemme og ta det rolig, bruke foreskrevne smertestillende ved behov, og tilbringe tid med støttende venner som kan ta vare på deg mens du kommer deg.
Legen din kan be deg ta en hjemmetest for å bekrefte at graviditeten er over. Husk en oppfølgingskontroll for å være sikker på at kroppen din restituerer seg som den skal.
En ufullstendig spontanabort kan behandles med mindre kirurgi eller medikamentell behandling. Ingen av metodene påvirker fruktbarheten videre.
Noen oppgir en tredje mulighet — avventende behandling, hvor man lar kroppen rense seg selv. Likevel kan denne metoden øke risikoen for fremtidig blødnings-abort og anbefales i dag ikke.
Å bli gravid igjen
De fleste kvinner får menstruasjonen tilbake fire til seks uker etter en spontanabort. Dag 1 i det nye syklus regnes fra første blødningsdag ved aborten.
Det kan ta noen sykluser før menstruasjonen blir stabil, siden kroppen må finne hormonbalansen igjen etter graviditetstap. Var syklusen uforutsigbar før graviditeten, vil den antagelig fortsette å være slik.
En uforutsigbar syklus gjør eggløsning vanskelig å følge, men det er mulig å bli gravid igjen allerede etter de første syklusene etter en spontanabort—eller så snart paret selv er klare.
Hvis du imidlertid opplever gjentatte spontanaborter (tre eller flere etter hverandre), bør mulige risikofaktorer kartlegges og håndteres.
Ofte finnes det ikke tiltak som kan forhindre spontanabort. Fokuser på å ta vare på deg selv:
- unngå risikofaktorer (røyking, alkohol, bruk av rusmidler)
- begrens koffeininntaket
- spis næringsrik mat
- snakk med legen om anbefalte tilskudd for gravide
- har du en kronisk sykdom, bør du følge opp med helsepersonell for optimal behandling
Hvordan takle et graviditetstap
Uansett om spontanaborten kommer tidlig eller sent, kan det gi sterke følelser. Kvinner kan føle uberettiget skyld og oppleve sorg og tap. Menn rammes også, og gir ofte seg selv skylden. Snakk sammen.
De som opplever graviditetstap går ofte gjennom ulike sorgfaser:
- sjokk og fornektelse
- skyld og sinne
- depresjon og fortvilelse
- aksept
Det kan være vanskelig å snakke åpent om spontanabort, fordi det ofte er knyttet til drømmer som ikke ble oppfylt og følelser av nederlag. Å dele tunge tanker med partner eller nære venner/familie kan bidra til å bearbeide sorgen og finne livsgleden igjen.
Så mange kvinner opplever spontanabort minst én gang i løpet av de fruktbare årene, så det kan hjelpe å snakke med noen med tilsvarende erfaring.
Vi har alle forskjellig bakgrunn, ulike livssituasjoner og unike behov. Noen ganger kan venners medfølelse virke overfladisk. Når selv velmente venner ikke klarer å hjelpe deg videre, har en profesjonell terapeut verktøyene for å arbeide med sorgen slik at du en dag kan gi slipp på den.
Du kan spore menstruasjonssyklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
