Å gjenkjenne og komme seg etter spiseforstyrrelser
Mat er en nødvendighet i livene våre. Den gir oss energi og nærer kroppen vår. Men noen ganger tar det som skal gi oss livskraft, den bort. Kvinner med spiseforstyrrelser bruker ofte mat som en støtte for å håndtere negative eller overveldende følelser, inntil forholdet til mat blir usunt.
En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse der en person bruker mat, eller utvikler skadelige spisevaner for å håndtere følelsene sine. Spiseforstyrrelser kan være alvorlige og livstruende. De rammer så mye som 9% av verdens befolkning, der kvinner, tenåringer og LHBTQ-personer er mest utsatt.
Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser (SF) kommer i mange former. Selv om det er vanlig å tro at personer med SF begrenser hvor mye mat de spiser, er dette ikke alltid tilfelle.
Spiseforstyrrelser kan føre til underernæring, problemer med mage og fordøyelse, og i alvorlige tilfeller kan det føre til selvmord og andre former for selvskading. I denne artikkelen tar vi for oss de mest vanlige spiseforstyrrelsene, og gir forslag til hvordan du kan få hjelp hvis du eller noen du kjenner sliter med SF.
Hva er de vanligste spiseforstyrrelsene?
Anorexia nervosa er en velkjent spiseforstyrrelse som rammer tusenvis av kvinner verden over. En person med anorexia nervosa begrensesinntaket av mat, faster ofte, og overtrener eller forsøker å kvitte seg med maten på andre måter som å ta avførings- og vanndrivende midler eller ved å fremkalle oppkast. De har ofte lavere vekt enn andre på samme alder, mangler energi og ser generelt syke ut.
Kvinner med anorexia nervosa oppfatter seg selv alltid som for store – uansett hvor undervektige de er. De bruker mat og trening for å straffe og kontrollere seg selv. Slike kvinner har ofte vanskeligheter med å spise i offentlighet og søker kontroll over verden rundt seg gjennom å overvåke hva de spiser.
Bulimia nervosa
Kvinner med bulimia nervosa er også svært opptatt av kaloriinntak, men i motsetning til anoreksi, har bulimikere ofte normal kroppsvekt. Lidelsen viser seg i perioder med overspising, etterfulgt av ulike former for renselse – som tvungen oppkast, bruk av avføringsmidler, klyster eller overdreven trening.
Bulimikere overspiser ofte slik at magen ikke klarer å fordøye all maten, og en begynner å føle seg dårlig. Ofte spiser de det de ellers ville unngått.
Følelsesstyrt spising
Selv om de to første lidelsene kanskje er best kjent, antas følelsesstyrt spising å være den mest utbredte. Dette er en tilstand der kvinner som føler seg overveldet emosjonelt, prøver å takle negative følelser gjennom mat. Kvinner med følelsesstyrt spising spiser store mengder mat på kort tid. I motsetning til bulimi og anoreksi kaster ikke emosjonelle overspisere opp maten de har spist. Men de kan oppleve skyldfølelse, skam og andre negative følelser etter et overspisingsepisode.
Følelsesstyrte overspisere har økt risiko for overvekt og bruker ofte mat som trøst eller premie når de er triste, stresset eller håndterer andre overveldende følelser.
Rumineringslidelse
Rumineringslidelse er en tilstand der en kvinne spiser og gulper opp mageinnholdet etter en stund (vanligvis etter ca. 30 minutter). Selv om oppgulpingen ofte er viljestyrt for dem med rumineringslidelse, kan andre tilstander som gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) og gastroparese gjøre at man gulper opp ufrivillig. Når ruminering skjer, blir ikke maten i magen fordøyd. Man kan svelge det ned igjen eller spytte det ut. Uansett kan denne lidelsen gi underernæring, lav kroppsvekt og problemer med fordøyelsen.
Hva forårsaker spiseforstyrrelser?
Det finnes ingen enkel årsak til at noen utvikler spiseforstyrrelser. Som oftest samspiller flere faktorer og gjør at en kvinne får et usunt forhold til mat og et dårlig kroppsbilde.
Noen av de vanligste årsakene er:
- Genetikk — kvinner hvis foreldre har hatt spiseforstyrrelser, har økt risiko selv
- Psykiske lidelser — en spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse, men opptrer ofte sammen med andre som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse
- Samfunnspress — kvinner som vokser opp i miljøer hvor enkelte kroppstyper favoriseres eller der mat forbindes med skyldfølelse, utvikler lettere giftige spisevaner
- Dårlig kroppsbilde — hvis en kvinne har blitt kritisert eller mobbet for vekt og kropp, vil hun lettere utvikle dårlig kroppsbilde, ønske å endre vekten eller strebe mot urealistiske skjønnhetsidealer
Hvilke tegn viser at du eller andre har SF?
Det kan være utfordrende å oppdage at noen har en spiseforstyrrelse fordi de ofte har normal vekt og ser friske ut. Du kan også selv lide av en spiseforstyrrelse uten å vite det. Selv om hver sak er unik, finnes det noen typiske tegn som indikerer økt risiko for spiseforstyrrelse.
- begrense mat
- unngå å spise foran andre
- overdrevent kaloritelling
- rensing (oppkast/avføringsmidler) etter spising
- skyldfølelse eller skam etter å ha spist (spesiell mat eller mat generelt)
- klage over og bekymre seg for kropp og vekt
- ofte toalettbesøk rett etter måltider
- betydelig vekttap
- humerendringer, andre psykiske lidelser (angst, depresjon, PTSD, tvangslidelse osv.)
- overspising, raske måltider, spise mye på kort tid
- ønske om å kontrollere hvordan kroppen ser ut
- overtrening eller bruk av trening som straff for overspising eller som unnskyldning for å spise mer
Farlige konsekvenser av spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser er den nest farligste psykiske lidelsen. Kun overdose på opioider har høyere dødelighet. Kvinner med SF utvikler oftere farlige fysiske sykdommer, skader seg selv eller begår selvmord. Andre farer ved spiseforstyrrelser inkluderer:
- underernæring
- tap av benmasse
- organsvikt
- anemi
- ufruktbarhet (les mer om hvordan kostholdet påvirker kroppen og menstruasjonssyklusen)
- hormonelle problemer
- hårtap
- betent hals, hovne spyttkjertler, slitt emalje, tannråte, sur oppstøt, tarmirritasjon og dehydrering dersom kvinnen rensker gjennom oppkast eller avføringsmidler
Hva kan du gjøre for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse?
Alle spiseforstyrrelser er ulike, og det gjelder også behandlingene. De fleste SF har imidlertid psykiske årsaker. Mistenker du at du selv eller noen du kjenner har en spiseforstyrrelse, bør du søke hjelp umiddelbart. Det første du må gjøre er å sikre at livsnødvendige funksjoner ikke påvirkes. Hvis de er det, må helsepersonell sørge for riktig medisinsk behandling for å gjenopprette mineral- og vitaminnivåer.
Det andre, veldig viktige, steget er terapi. Enten du velger individuell- eller gruppeterapi, er det avgjørende å analysere årsakene bak giftige spisevaner og forvrengt kroppsbilde. Terapi kan hjelpe deg med å finne ro i deg selv og utvikle sunnere måter å mestre utfordringer på. Som med alle psykiske lidelser, tar det tid å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. For noen varer det livet ut. Du kan lære deg å håndtere følelsene dine og utvikle sunne matvaner for å få et lykkeligere og sunnere liv.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
