Å fryse er kroppens måte å signalisere at du bør bevege deg eller ta på deg en genser. Om du opplever at du føler deg kald uten noen åpenbar grunn—over hele kroppen, i hender og føtter, eller i andre kroppsdeler—kan det tyde på en underliggende helseutfordring. Kvinner er generelt mer følsomme for kulde grunnet naturlige fysiologiske prosesser.
Termoregulering er svært viktig. Dersom kroppens indre temperatur faller under eller overstiger normalområdet, må kroppen jobbe mye hardere for å regulere de andre systemene. Om du ofte føler deg varmere eller kaldere enn komfortabelt, bør du sjekke helsen din.
En frisk menneskekropps kjernetemperatur ligger på 36,4–37,2°C (97,5–98,9°F). Temperaturen svinger naturlig i løpet av døgnet som respons på døgnrytmen din – kroppens indre klokke, som styrer søvn- og spisemønster. Kroppen avkjøles med 1–2 grader mens vi sover og stiger igjen noen timer før vi våkner for å forberede oss til dagens aktiviteter.
Kroppstemperaturen påvirkes også av bevegelse og trening, hormoner og menstruasjonssyklus, immunforsvarets aktivitet og ytre miljøfaktorer.
Ikke overse at du fryser, selv om andre i rommet sier de har det bra eller til og med varmt. Å fryse over lengre tid bruker opp energi, gjør deg sliten og belaster hjerte- og karsystemet.
Hvis du merker at du fryser, ta på deg en genser og undersøk miljøet rundt deg for å finne kilden. Selv om du pleier å være frossen, kan et vindu stå åpent eller termostaten fungere feil. Hvis ikke, kan det hende det foregår noe internt i kroppen.
De fleste kvinner har litt høyere kjernetemperatur enn menn, fordi kvinner i snitt er mindre og har lavere forbrenning. Kvinner er også oftere følsomme for kulde og foretrekker gjerne litt varmere temperaturer enn menn, noe som kan føre til uenighet hjemme eller på kontoret om hvor termostaten skal stå.
Ettersom hormonene endrer seg gjennom menstruasjonssyklusen, forandres også kroppstemperatur og kuldefølsomhet. En kvinnes kjernetemperatur er høyest rundt eggløsning, på grunn av en økning i progesteron. Dette kan spores og brukes sammen med andre indikatorer for fertilitetsbevissthet og naturlig familieplanlegging.
For mest nøyaktige målinger, registrer basal kroppstemperatur—kroppstemperaturen helt i hvile—første ting om morgenen. Husk at mange faktorer kan påvirke temperaturen, så BKT alene er ikke pålitelig for å fastslå eggløsning, og er en risikabel prevensjonsmetode.
Ironisk nok, når kjernetemperaturen din er høy, kan selv et lite fall i romtemperaturen føles kaldere fordi forskjellen mellom indre og ytre temperatur er større.
I andre faser av syklusen utvider høyt østrogennivå blodårene og fremmer varmetap, spesielt i hender og føtter—en annen grunn til at kvinner ofte har kalde hender og føtter.
Å fryse kan være et symptom på sykdom, da frysninger og feber ofte opptrer sammen. Når du blir syk, ber immunforsvaret hjernen om å «sette termostaten på høy» slik at virus eller bakterier ikke kan formere seg. Kroppen oppfatter plutselig at den er kaldere enn den burde, og begynner å skjelve for å øke temperaturen. Når kroppen varmes opp, føles luften rundt deg kjøligere. Derfor føles det kaldt når du har feber. Dette er en sunn immunreaksjon som vanligvis gir seg av seg selv.
Drikk rikelig med væske og hvil deg. Et kjølig omslag eller febernedsettende medisiner som ibuprofen eller paracetamol kan gi lindring. Hvis feberen varer mer enn to-tre dager, eller stiger over 38,9°C (102°F), kontakt legen din. Kald luft gjør deg ikke syk.
Husk, kald luft i seg selv gjør deg ikke syk. Det vi kaller “å bli forkjølet” er faktisk en infeksjon med et virus, ikke at man har vært ute i kulden for lenge—uansett hva bestemoren din sier. Likevel sprer virus seg lettere i kald, tørr vinterluft, og nedkjøling svekker kroppens immunrespons og evne til å bekjempe virus.
Ved svært lave temperaturer klarer ikke kroppen å produsere nok varme selv, og begynner gradvis å stenge ned. De viktigste symptomene på hypotermi er skjelving, forvirring og ekstrem tretthet. Merkelig nok forsvinner kuldefølelsen når du blir alvorlig hypotermisk. Mange som har opplevd dette, rapporterer å føle seg varme eller til og med overopphetet, noe som er veldig farlig og krever umiddelbar hjelp.
Mennesker er varmblodige dyr og skal ikke fryse over lengre tid. Begynner du å kjenne deg oftere kald enn før og forstår ikke hvorfor, er det lurt å undersøke nærmere.
Kretsløpsproblemer, hormonell ubalanse, søvn og ernæring kan alle bidra til å gjøre deg frossen.
En av de vanligste årsakene til å føle seg kald hele tiden er anemi, altså for lite røde blodceller/hemoglobin til å transportere oksygen effektivt i kroppen. Symptomer på anemi er kalde hender og føtter, svakhet, tretthet, kortpustethet, blek hud og svimmelhet.
Cellene bruker oksygen for å bryte ned sukker og danne energi til å utføre sine oppgaver. Når det ikke er nok oksygen, oppstår helseproblemer raskt.
Anemi kan skyldes jern- eller vitaminmangel, mer alvorlige sykdommer som leukemi, HIV, nyresykdom eller andre tilstander som påvirker blod eller beinmarg. Jernmangelanemi er mest vanlig blant gravide eller menstruerende kvinner og kan som regel enkelt behandles med jerntilskudd.
Skjoldbruskkjertelen er en del av kroppens hormonsystem. Dette er en liten, sommerfuglformet kjertel foran på halsen som produserer hormoner som regulerer mange systemer, blant annet hjerterytme og forbrenning. Hypotyreose betyr at skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner. Dette rammer oftere kvinner og de over 60 år.
Liksom ved anemi er symptomer svakhet, tretthet og kuldefølelse, men ved hypotyreose er det flere symptomer og alvorlige komplikasjoner kan oppstå uten behandling.
Andre symptomer ved hypotyreose er vektøkning, høyt kolesterol, forstoppelse, endringer i menstruasjonen, humørforstyrrelser og hukommelsesproblemer.
Hypotyreose behandles med hormontilskudd.
Personer som har gått ned i vekt rapporterer ofte at de fryser mer. Vektendringer påvirker kroppens evne til å regulere temperatur og forbrenning, så har du nylig gått ned noen kilo, kan det være lurt å kle seg varmere og være aktiv.
Strenge dietter og ekstreme vekttap er ikke sunt. Det å fryse kan være tegn på underernæring, og er også en vanlig bivirkning ved spiseforstyrrelser som anorexia nervosa. Sterkt begrenset matinntak reduserer kroppens isolerende fett og senker forbrenningen, slik at man fryser nærmest konstant. Spiseforstyrrelser er nært knyttet til psykisk helse, og det kan være krevende å komme ut av det. I slike tilfeller jobber ofte ernæringsfysiolog og behandlere sammen for å gi nødvendig støtte.
Kulde knyttet til vekttap er vanlig ved aldring, men utilsiktet vekttap uten diett eller større livsstilsendring kan være tegn på sykdom. Opplever du plutselig vekttap, kontakt helsepersonell.
Varme fordeles i kroppen gjennom blodårene. Dersom blodstrømmen er hindret, føles det fort kaldt. Åreforkalkning, altså innsnevring av blodårer på grunn av plakk, gir ofte kalde hender og føtter samt prikking. Dette øker risiko for blodpropp og kan indikere grunnsykdom som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk eller metabolsk syndrom.
I diskusjonen om innetemperatur kan den mest frossne bare ta på seg et lag ekstra klær, men om du plutselig fryser ofte og uten klar grunn, kan det være grunn til bekymring.
Hvis kuldefølelsen kommer sammen med ekstrem slapphet, prikking, hårtap eller andre symptomer, bør du bestille time hos legen for å finne ut hvorfor.
Last ned WomanLog nå: