Munnhygiene–fire vanlige problemer og hvordan forhindre dem
Vi vet alle at god munnhygiene er avgjørende for sterke og sunne tenner. Likevel er det mange av oss som først blir bekymret for munnhelsen når noe allerede har begynt å gå galt. Det vi egentlig ønsker, er å forebygge problemer før de oppstår, spesielt fordi smerter i tenner og tannkjøtt kan være intense og føre til andre, mer alvorlige problemer hvis de ikke behandles. I denne artikkelen finner du informasjon om hvordan du fremmer tannhelsen din og hvorfor munnhygiene er så viktig.
Munnhygiene kan virke som en liten del av den generelle helsen din, men problemer i munnen kan direkte påvirke fordøyelsen, øke risikoen for hjerte- og lungesykdommer, hjerneslag og diabetes. Dårlig munnhygiene kan også påvirke graviditetsutfall, for ikke å nevne humør, selvtillit og økonomi. Vanlige problemer som hull eller tannkjøttsykdom kan behandles hos tannlegen, mens munnkreft kan være livstruende og krever mer intensiv oppfølging.
Tannens anatomi
Før vi snakker om tannproblemer, la oss få en rask oversikt over tannenes anatomi for lettere å forstå hvorfor visse tilstander kan føre til smerte, blødning og andre symptomer.
En tann har to hoveddeler: kronen–den synlige delen av tannen–og roten, som er festet i benet under tannkjøttet.
Hver tann har tre lag:
- Det hvite, ytterste laget av tannen som kommer i kontakt med mat, spytt og alt annet som havner i munnen, kalles emalje. Dette er et tynt, hardt, gjennomsiktig beskyttelseslag som skjermer tannen mot skader og infeksjon, og isolerer mot ekstreme temperaturer. Selv om emalje er det hardeste vevet i kroppen, kan det likevel knekke, sprekke og slites ned.
- Nest ytterst ligger dentin, som utgjør hoveddelen av tannen. Dentin er mye mykere enn emalje. Når den blottes kan den lett ta skade, noe som kan gi overfølsomhet og bakteriell infeksjon.
- Det innerste laget er pulpa-kammeret. Pulpa består av mykt vev med nerver og blodårer som gir tannen oksygen og følelse. En infeksjon her kan gi sterke smerter.
Nå ser vi på noen av problemene som kan oppstå når vi ikke gir munnhelsen nok oppmerksomhet.
Fire sykdommer relatert til munnhygiene: symptomer og forebygging
Hull i tennene
Hull, eller karies, skyldes bakterier som finnes naturlig i munnhulen. Disse bakteriene produserer syre som bryter ned emaljen. Karies dannes oftest i kronene av tennene der de gnisser mot hverandre og kommer i kontakt med mat, men kan også oppstå under tannkjøttet eller mellom tennene.
De fleste får minst ett hull i løpet av livet. Vanligvis er dette lite alvorlig, spesielt hvis det behandles tidlig. Hvis tannen ikke fylles, kan videre forråtnelse føre til kroniske smerter og tap av tenner. I alvorlige tilfeller kan bakterier komme inn til pulpa og videre ut i blodbanen, og gi alvorlige infeksjoner.
Symptomer på hull
- Svarte, brune eller gule flekker på emaljen
- Temperaturfølsomhet
- Tannsmerter
- Skarp smerte ved spising eller drikking
- Hevelse i det infiserte området
- Dårlig ånde eller en merkelig smak i munnen
Ikke alle hull gir smerter i starten, så det kan være vanskelig å fange dem opp tidlig. Heldigvis kan en enkel rutine for munnhygiene gjøre mye for å holde tennene sunne over tid.
Hvordan kan jeg bedre munnhygienen min og forebygge hull?
- Puss tennene minst to ganger daglig. Etter hvert måltid blir små matpartikler igjen i munnen. Uten daglig rengjøring blandes disse med spytt og danner et klart, klissete belegg kalt plakk, som legger seg på tennene og fremskynder karies. Dette fordi plakk inneholder sukker som bakteriene elsker. Jo bedre forhold de har, desto mer syre produserer de–og den tærer på emaljen. For å bekjempe bakteriene, puss forsiktig morgen og kveld med en myk tannbørste som ikke skader emaljen eller gir tilbakegående tannkjøtt. Selv om det finnes flere meninger om fluor, anbefaler de fleste tannleger fluorholdig tannkrem for å forebygge hull, styrke emaljen og begrense bakterievekst.
- Bruk tanntråd daglig. Tanntråd fjerner matrester mellom tennene der børsten ikke kommer til. Det finnes mange typer–syntetisk og naturlig, vokset og uvokset, med og uten smak. Hva som passer best, avhenger av mellomrommene og overflatene dine. Noen foretrekker tannstikker, mens andre liker effekten av luft- eller vannbaserte rengjøringssystemer.
- Unngå mat med mye sukker og syre. Bakteriene lever av karbohydrater, ikke bare kaker og godteri, men også brød, pasta, rosiner, melkeprodukter og mye annet. Bakteriene omdanner sukkeret til syre, som angriper emaljen. Syreholdig mat og drikke som sitrusfrukter, kaffe, vin og brus øker risikoen.
- Beskytt tennene mot tannskjæring (bruxisme). Bruxisme er ufrivillig tanngnissing eller sammenbiting. Det kan skje om dagen, men er mest skadelig om natten når du ikke kontrollerer bittet ditt. Kronisk gnissing sliter ned emaljen og kan blottlegge dentinet for bakterier. For å unngå dette, les mer om alt du trenger å vite om bruxisme.
[ALT: Munnsår – Visuell guide til årsaker, symptomer og råd for håndtering av sår i munnhulen]
Munnsår (after)
Munnsår (after) er små, smertefulle sår som oppstår i den myke delen av munnen, vanligvis på leppene eller innsiden av kinnene, men kan også dukke opp på tannkjøttet, tungen eller ganen. Munnsår kan gjøre det vanskelig å spise og drikke. De starter ofte med en lokal prikkende eller brennende følelse som snart utvikler seg til en rødlig hevelse og begynner å gjøre vondt. Etter et døgn eller to utvikles såret. Ingen vet helt hvorfor dette skjer, men vitaminmangel kan være en medvirkende faktor.
Typer munnsår:
- Mindre munnsår er mindre enn 1 cm i diameter og stort sett ufarlige, bortsett fra smertene. De er runde og hvite i midten, med rødt, irritert vev rundt kanten. De gror gjerne av seg selv etter ca. en uke uten medisiner. Det hvite feltet er en del av såret og inneholder døde bakterier og annet vev. Prøv ikke å klemme på det–det forverrer bare prosessen. De fleste munnsår–ca 85 %–er av den mindre typen.
- Større munnsår er dypere og kan variere i form. De dekker mer flate–1 til 3 cm i diameter–og kan være svært smertefulle og bruke flere uker på å gro. Omtrent 10 % er av denne mer alvorlige typen.
- Herpetiforme munnsår opptrer i små klynger på størrelse med knappenålshoder. De utgjør mindre enn 5 % av alle tilfeller, men kan noen ganger smelte sammen til ett stort sår.
Hvordan behandle munnsår
De fleste munnsår går over av seg selv etter noen dager eller uker, men fordi de er så smertefulle, ønsker mange å fremskynde helingen. Skylling med lunkent saltvann kan hjelpe. På apoteket finner du reseptfrie geler og salver som lindrer smerte og demper betennelse. Ved alvorlige tilfeller kan lege eller tannlege skrive ut antibiotika eller anbefale å cauterisere såret for å fjerne dødt vev og hindre spredning.
Hvordan kan jeg unngå munnsår?
Det finnes ingen sikker måte å unngå munnsår på. Alle kan få dem, men det finnes en viss arvelig disposisjon. For å redusere risikoen, spis et balansert kosthold, unngå svært sur mat og slutt å røyke. Vevsskader (for eksempel om du biter deg i kinnet) kan utvikle seg til munnsår, så vær forsiktig med deg selv. Om tannregulering, tannbeskytter eller tanngnissing gir skader i munnen, bør du be tannlegen om løsninger.
Hvem får oftest munnsår?
- Personer i 20-årene
- Kvinner i den premenstruelle fasen av syklusen
- Røykere og storforbrukere av alkohol
- Personer som opplever mye stress
- Personer med immundempende sykdommer, som lupus, Behçets sykdom, cøliaki, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller AIDS
Tannkjøttsykdom
Betennelse i tannkjøttet, eller gingivitt, skyldes for mye bakterier. Tannkjøttet kan bli litt hovent og blø når du pusser eller bruker tanntråd. Uten behandling kan gingivitt utvikle seg til periodontitt, hvor infeksjonen sprer seg til vev og bein rundt tennene.
Hva gir usunt tannkjøtt?
For mye plakk får tannkjøttet til å trekke seg tilbake, slik at det oppstår lommer som er vanskelige å få rene. Disse sprekkene er gode grobunn for bakterier. Hvis tilstanden stadig forverres, kan tannkjøttet ta skade og tennene løsne. Men behandles gingivitt tidlig er det fullstendig reversibelt.
Symptomer på tannkjøttsykdom
- Blødende tannkjøtt. Dette er det tidligste og vanligste symptomet. Opphovnede tannkjøtt blør lett ved pussing eller bruk av tanntråd; i alvorlige tilfeller kan tygging gi blødning.
- Rødt og hovent tannkjøtt. Friskt tannkjøtt er fast og rosa, men fargen kan variere litt fra person til person.
- Utvikling av dype tannkjøttlommer.
- Dårlig ånde eller merkelig smak i munnen.
- Tilbaketrukket tannkjøtt.
- Løse tenner. Ubehandlet tannkjøttsykdom er vanligste årsak til tap av tenner.
Hvordan forebygge betennelse i tannkjøttet?
Det beste du kan gjøre for å unngå gingivitt og periodontitt er å pusse tennene skånsomt og grundig minst to ganger daglig. Tanntråd er også viktig. Mange slutter å bruke tanntråd hvis de blør, men ømt tannkjøtt betyr at betennelsen allerede er der. Den eneste måten å bli kvitt disse symptomene på, er å fjerne plakk–dvs. bakteriene som gir betennelse–altså, bruk tanntråd. Er det for smertefullt eller blør det mye, prøv heller en air- eller vannbasert flosser, som sender en stråle luft eller vann inn mellom tennene.
Skyll munnen med munnskyll etter tannpuss. Har du gingivitt vil tannlegen sannsynligvis anbefale en kraftigere bakteriedrepende munnskyll for å dempe infeksjonen.
Besøk tannlegen regelmessig for rens og kontroll. En tannpleier får fjernet plakk og misfarging mye grundigere enn du klarer hjemme. Å gjøre dette én til to ganger årlig forebygger inflammasjon og infeksjon.
Og slutt å bruke tobakk hvis du ikke allerede har gjort det.
Munnkreft
Munnkreft er det mest alvorlige helseproblemet på denne listen. I noen tilfeller kan den være dødelig. Dessverre er dette en utbredt kreftform og rammer stadig yngre aldersgrupper. 5-års overlevelsesrate for munnkreft er 68,5 %.
Hva er de første tegnene?
Som annen kreft kan munnkreft være vanskelig å oppdage tidlig. Symptomene kan minne om andre tilstander i munnhulen.
Tegn du bør være oppmerksom på:
- Vedvarende sår i munnen som varer lenger enn noen uker
- Kuler under tungen, i munnen, eller på halsen
- Hvite eller røde flekker på slimhinner og tunge
- Nummenhet i tungen eller andre deler av munnen
- Talevansker
Hva forårsaker munnkreft, og hvordan kan det forebygges?
Ingen er helt immune mot kreft, men risikoen kan reduseres. De vanligste årsakene til munnkreft er:
- Røyking eller tyggetobakk. Omtrent 85–90 % av dem med munnkreft bruker tobakk.
- Alkoholinntak. Omtrent 35 % av tilfellene tilskrives alkohol.
- Dårlig kosthold og mangel på næringsstoffer. Immunsystemet krever mye næringsstoffer fra frukt, grønnsaker, korn, frø, fisk og magert kjøtt for å beskytte kroppen mot kreft og fremme munnhelsen.
- Humant papillomavirus (HPV) type 16. Omtrent 25 % av tilfellene kan knyttes til HPV–det vanligste seksuelt overførbare viruset. HPV kan spre seg ved vaginal-, anal- og oralsex, eller ved nær kontakt med infisert hud. Les mer om hvordan HPV smitter, symptomer og forebygging.
Ingen kan helgardere seg mot kreft, men du kan redusere risikoen ved å spise mat med mye næringsstoffer og kutte ut tobakk og alkohol.
Kort helseguide for tenner og tannkjøtt
- Puss tennene to ganger daglig og husk 30/30-regelen: Vent minst 30 minutter etter mat og drikke før du pusser tennene, og vent minst 30 minutter etter pussing før du spiser eller drikker (unntatt vann).
- Bruk tanntråd hver dag, ikke bare når du har matrester.
- Bruk tungeskrape for å fjerne bakterier fra tungen.
- Drikk mer vann for å skylle bort bakterier.
- Spis sprø grønnsaker for bedre kjevestruktur og sunne tenner.
- Aldri legg deg uten å ha pusset tennene–da får bakteriene næring hele natten.
- Bytt tannbørste hver 3. måned.
- Puss i 45-graders vinkel for å nå ned til tannkjøtt og lommer.
- Velg myk tannbørste for å beskytte emalje og tannkjøtt.
- Del aldri tannbørste med noen, selv ikke partneren din.
Til slutt
Tann- og munnproblemer kan gi mye ubehag, men med enkel munnhygiene reduserer du risikoen og kan beholde sterke, sunne tenner hele livet.
Last ned WomanLog nå:
