Psykisk helse er et tema mange av oss fortsatt vegrer oss for å snakke åpent om. Ifølge noen studier kan så mange som 1 av 4 mennesker globalt leve med en form for psykisk sykdom til enhver tid. I denne artikkelen belyser vi bipolar lidelse og hvordan det er å leve med denne tilstanden.
Bipolar lidelse, tidligere kjent som manisk-depressiv lidelse, er en alvorlig tilstand som fører til at en person opplever lammende endringer i følelseslivet sitt. Folk bruker noen ganger begrepet for å beskrive en som opplever humørsvingninger. Vi har alle gode og dårlige dager, men følelsene kan som oftest tilskrives livshendelser eller hormonelle sykluser. Bipolar lidelse er langt mer enn dette.
En person med bipolar lidelse (BL) opplever drastiske svingninger mellom ekstreme følelsestilstander—fra maniske episoder der hun føler seg euforisk, impulsiv og full av energi, til perioder med dyp depresjon, selvforakt og null energi. Det er også mulig å være symptomfri mellom episodene. Tilstanden debuterer som regel for første gang mellom 15 og 20 år, selv om dette ikke alltid er tilfelle. Omtrent 46 millioner mennesker over hele verden lever med bipolar lidelse, noe som destabiliserer ikke bare hennes eget liv, men også kan påvirke de nærmeste rundt henne.
Mange med BL sliter med å fungere i hverdagen og oppfylle arbeids- og relasjonsforpliktelser. Alvorlig depresjon kan føre til selvmordsatferd, mens hun under maniske episoder oftere kan gjøre risikofylte ting som å bruke for mye penger, promiskuitet og bruk av rusmidler. 17 % av personer med BL forsøker å ta sitt eget liv, og opptil 60 % utvikler rusmisbruk. Dette er en kompleks tilstand som krever behandling og betydelige livsstilsendringer, men det er mulig å håndtere den og leve et sunt liv med givende arbeid og familieforhold.
Ved diagnostisering av sykdommer eller lidelser står leger og terapeuter overfor utfordringen med å skille pasientens problem fra andre mulige tilstander med lignende symptomer. På grunn av den episodiske naturen tar det ofte tid før bipolar lidelse kan fastslås, fordi hele symptomutbildet ofte vises over tid.
Selv om informasjon deles langt friere i dag enn tidligere, finnes det fortsatt kulturelle og kontekstuelle forskjeller mellom land, og derfor kan diagnostiske kriterier og termer variere. I USA bruker terapeuter kriteriene fra 5. og nyeste utgave av American Psychiatric Association sitt Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, eller DSM-5.
Ifølge DSM-5 må en person for å få diagnosen bipolar 1, den mest alvorlige formen av lidelsen, ha opplevd minst én manisk episode med symptomer til stede mesteparten av dagen, nesten hver dag i minst én uke, og én alvorlig depressiv episode som varer i minst to uker.
Mani defineres som en periode med unormalt oppstemt, forhøyet eller irritabelt stemningsleie i kombinasjon med minst tre av symptomene under. Dette utgjør en merkbar atferdsendring som gir betydelig ubehag eller påvirker flere områder i livet, og kan ikke tilskrives annen sykdom eller rusbruk.
Hypomani har de samme symptomene, men de må kun ha vart i fire dager, og symptomene gir ikke betydelig nedsatt funksjon i hverdagen.
En alvorlig depressiv episode defineres som en periode på to uker eller mer preget av nedstemthet, tap av interesse eller glede, med minst fem av symptomene under, til stede mesteparten av dagen, nesten hver dag, og som ikke kan forklares med annen sykdom eller rusbruk:
Mange terapeuter ser nå på bipolar lidelse som et spekter med underkategorier. Symptomenes intensitet, varighet og kompleksitet påvirkes av personlighet, familiehistorie, situasjon, alder og andre faktorer. De ulike diagnostiske kategoriene påvirker behandlingsstrategiene.
I tillegg til symptomene over, kan en person i en alvorlig manisk eller depressiv episode også oppleve psykosesymptomer. Det kan være hallusinasjoner eller vrangforestillinger som ikke har noen rot i virkeligheten. En hallusinasjon er ikke en feiltolkning, men at sansene dine skaper falsk informasjon. Syns- og hørsels-hallusinasjoner er de vanligste ved psykiske lidelser. En vrangforestilling er en vedvarende “fast feiloppfatning” med et bestemt tema, som forfølgelse eller allmakt.
Psykotiske vrangforestillinger kan inngå både i maniske og depressive episoder. Ved depresjon er vrangforestillingen oftest nihilistisk, ingenting føles viktig, og hvis ingenting betyr noe, så kan man like godt ikke eksistere. Slike ekstreme overbevisninger kan føre til farlig atferd, inkludert selvmord. I en manisk episode er vrangforestillingen ofte storhetsaktig: Uansett innhold, oppfatter hun seg selv som kraftfullt og meningsfylt i sentrum av det hele. En vrangforestilling er ikke bare en idé eller mening, men et ubestridt faktum for den syke. Hos personer med bipolar lidelse går slike vrangforestillinger vanligvis over når episoden avtar, men noen ganger er medisinsk intervensjon nødvendig.
Psykiske lidelser og stemningslidelser kan ha mange årsaker. Selv om det finnes et visst fellesskap i symptomer og atferd, har hver og en sin unik historie. Rundt 80 % av alle som rammes av BL, har arvet noe av tilstanden fra en eller begge foreldre. Traumer som overgrep i barndommen, alvorlig sykdom eller seksuell vold kan utløse eller forsterke bipolar lidelse. Andre årsaksfaktorer kan være lave nivåer av nevropeptider eller nevrotransmittere, hormonelle svingninger, matintoleranser, limbiske forstyrrelser og mange flere. Selv om tilstanden vanligvis først viser seg i tenårene, forblir mange udiagnostiserte langt inn i voksen alder på grunn av tilstandens skiftende natur, selvbebreidelse, sosial isolasjon og stigma rundt psykisk sykdom, alt som gjør det vanskelig å snakke om opplevelsene sine og søke hjelp.
Både kvinner og menn er mer eller mindre like mottakelige for BL, men kvinner havner mye oftere i kategorien bipolar 2. Kvinner opplever også oftere depressive episoder, blandingsepisoder og rask veksling (hurtige stemningsskift) enn menn. Menn har som regel mani først, mens kvinner først opplever depresjon. Kvinner misdiagnostiseres også ofte med unipolar depresjon, noe som kan forsinke riktig behandling.
Mange kvinner med BL opplever at hormonelle endringer under menstruasjon, graviditet og perimenopause forverrer symptomene. Kvinner med BL har også høyere forekomst av tilleggslidelser som migrene, overvekt og stoffskifteforstyrrelser. Kvinner har også større risiko enn menn for å utvikle BL i voksen alder, ofte i forbindelse med perimenopause. Mange har opplevd seksuell vold og har høyere risiko for dette inntil sykdommen er under kontroll. Forskjeller i symptomer og livserfaring må tas hensyn til når man lager en behandlingsplan.
Bipolar lidelse kan være svært hemmende. En som ofte opplever episoder kan ha problemer med å beholde en jobb, ha stabile relasjoner eller ta vare på egen helse. Hun kan skade seg selv med rusmiddelbruk eller impulsive handlinger. Noen forsøker å ta sitt eget liv. Å leve styrt av sterke følelser uten å kunne regulere dem, er en tung bør å bære, og kan føre til skam og sosial isolasjon som gjør det vanskelig å oppsøke hjelp.
Folk uten erfaring med psykisk helse har ofte fordømmende holdninger. Selv de med gode intensjoner, men lite kunnskap, kan være mot sin hensikt når de prøver å hjelpe fordi de ikke forstår problemet.
Likevel lærer mange kvinner med bipolar lidelse å håndtere sykdommen og leve gode, sunne og produktive liv. Kunnskap, støtte og å være tro mot effektive mestringsstrategier er nøkkelen til mer lettvint og tilfredsstillende hverdag.
Noen kunstnere og kjendiser hevder at maniske episoder har bidratt til deres kreative suksess, men prisen kan være høy. At kjendiser som Stephen Fry og Mariah Carey har delt sine erfaringer åpent, har bidratt til å avstigmatisere tilstanden.
Første steg er å få en diagnose. Hvis du eller noen du kjenner har symptomer som ligner på de i denne artikkelen, bruk tid på å finne en terapeut du føler deg trygg på. Ikke alle terapeuter passer for alle, men hjelpen finnes hvis du ikke gir opp. Selvdiagnostisering, spesielt innen psykisk helse, kan være villedende og koste deg tid på veien mot bedring. Vi er flinke til å fortelle oss selv historier, spesielt når livet er tøft. En erfaren terapeut kan hjelpe deg å forstå hva som skjer, slik at du raskere kan ta grep som virker, enn du klarer alene.
Når du har fått en diagnose, kan terapeuten din samarbeide med en psykiater for å finne en medisin som lindrer symptomene. Dette kan være et antidepressiva, en stemningsstabiliserende medisin, antipsykotika eller en kombinasjon, avhengig av behov. Men den gamle påstanden om at psykiske lidelser bare skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, mister troverdighet. Nye data viser at antidepressiva kun virker på ca. 30 % av pasientene og kan forårsake alvorlige bivirkninger hos noen. Når behandlingen virker, gir den god effekt. Men virker den ikke, kan andre metoder som elektrosjokkbehandling, transkraniell magnetisk stimulering eller psykedelisk terapi hjelpe.
En annen bærebjelke i behandlingen er samtaleterapi, og mange får best utbytte hvis terapi og medisiner kombineres. Enkelte terapiformer har vist god effekt ved behandling av bipolar lidelse. Disse inkluderer kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, familiefokusert terapi, interpersonlig og sosial rytmeterapi, samt gruppeterapi og psykoedukasjon i gruppe. Å vite at du ikke er alene, og at andre har lignende erfaringer, kan hjelpe deg å finne fotfeste. Medlemmene i gruppen kan fungere som støttespillere og gi et nødvendig realitetsorientering, samt motivere deg til å følge opp behandlingen din.
Selvsagt vil et sunt kosthold, jevnlig moderat fysisk aktivitet, stressmestring og god søvnhygiene være gunstig for alle, men enda viktigere for den som sliter med sykdom.
Middelhavsdietten har vist seg spesielt gunstig for kvinner med BL. Matvarer rike på fytokjemikalier og bioflavonoider støtter hjernens funksjon. Kosttilskudd som omega-3 fettsyrer, curcumin og magnesium kan øke dopaminnivået, mens L-tryptofan og 5-HTP bedrer serotoninet.
Alkohol eller narkotika kan få deg til å føle deg bedre der og da ved å dempe sterke følelser, men gir uheldig langtidseffekt. Begrens eller kutt ut rusmidler helt for å føle deg bedre raskere.
Sørg for minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet, f.eks. rask gange, per uke. Det tilsvarer bare litt over 20 minutter per dag, men kan være nok til å hjelpe deg gjennom tunge perioder. Når du får overskudd, øk aktiviteten gradvis.
Hvis du eller noen du kjenner har fått påvist bipolar lidelse, eller dersom du mistenker det, ikke mist motet. Du er ikke alene, og det finnes veier til bedring. Første skritt er å finne én trygg person å snakke med om hvordan du har det. Derfra kan ting ta en annen retning.
Last ned WomanLog nå: