Diabetes
Diabetes er en livstruende helsetilstand som rammer millioner av mennesker rundt om i verden. Vi som lever med diabetes, klarer enten ikke å produsere insulin eller kan ikke prosessere det på riktig måte. Insulin er et hormon som gjør at cellene våre kan absorbere glukose fra blodet og omdanne det til energi. En diabetesdiagnose, enten for deg selv eller en du er glad i, kan føles skremmende, men det er fullt mulig å håndtere tilstanden godt og leve et rikt liv.
Diabetes er en kompleks utfordring som påvirker både fysisk og psykisk helse. Både type 1 og type 2 diabetes er kroniske sykdommer uten kjent kur. Den tredje typen, svangerskapsdiabetes, er en sjelden komplikasjon under graviditet som som oftest går over av seg selv etter fødselen. Den gode nyheten er at alle former for diabetes kan håndteres effektivt med riktig oppfølging.
Normalt blir sukker og stivelse fra karbohydratene vi spiser, omdannet til glukose av enzymet amylase som finnes i spyttet og tynntarmen. Når maten brytes ned, transporteres glukose til leveren. Leveren styrer frigjøringen av glukose til blodstrømmen. Spesielle celler i bukspyttkjertelen overvåker blodsukkernivåene. Når nivået stiger, reagerer betaceller i bukspyttkjertelen med å skille ut hormonet insulin. Insulin fungerer som en nøkkel som låser opp mekanismen slik at glukose kan komme inn i cellene i muskler og annet vev, hvor det enten omdannes til energi for umiddelbar bruk eller lagres som fett til senere.
Personer med type 1-diabetes produserer ikke nok insulin, mens personer med type 2-diabetes faktisk produserer insulin, men det virker ikke så godt som det skal.
Er diabetes et moderne problem?
I dag har omtrent 1 av 10 personer på verdensbasis diabetes – det vil si rundt 537 millioner mennesker. I de fleste land har mellom 5 og 10 % av befolkningen en eller annen form for diabetes. I Pakistan rammes nesten 1 av 3, mens bare 1 av 50 har tilstanden i Mauritania. Selv om sammenhengen mellom diabetes, økende fedme og bruk av sterkt bearbeidet mat kan tyde på at dette er et spesielt moderne problem, stemmer ikke det helt.
En beskrivelse av sykdommen ble funnet i et eldgammelt egyptisk manuskript fra ca. 1500 f.Kr., og begrepet diabetes, «å renne igjennom», ble brukt av en lege i antikkens Hellas for å beskrive unormal vannlating, en måte kroppen kvitter seg med overflødig sukker på og et vanlig symptom hos dem med diabetes. Tidligere ble diabetes diagnostisert ved å smake på urin for å sjekke om den var søt.
Det var først i 1921 at hormonet insulin – som i dag er hovedbehandlingen for type 1-diabetes – først ble isolert, og de første forsøkene ble gjort for å forstå insulinets rolle i reguleringen av blodsukkeret. Før denne oppdagelsen forble de fleste rammede udiagnostiserte, og selv om diagnosen ble satt, døde mange raskt av komplikasjoner relatert til sykdommen. I løpet av de siste hundre årene har vi lært mye om hvordan diabetes kan håndteres og hvordan symptomer kan minimeres.
Type 1-diabetes
Type 1-diabetes er en autoimmun tilstand der kroppen feilaktig angriper og ødelegger betacellene, spesialiserte celler i bukspyttkjertelen som produserer insulin.
Type 1-diabetes diagnostiseres som oftest hos spedbarn og små barn, men kan også oppstå i voksen alder. Sykdommen skyldes ikke kosthold eller livsstil; det regnes som en genetisk tilstand, men et miljømessig utløsende moment kan også være involvert. Bare 5–10 % av dem med diabetes har type 1-diabetes.
For å unngå alvorlige systemiske konsekvenser må personer med type 1-diabetes nøye overvåke blodsukkeret og regulere glukoseopptak ved å ta insulin daglig. Dette kan være spesielt utfordrende for små barn, men selve rutinen blir enklere etter hvert som man får mer erfaring. Behandlingen må fortsette hele livet, da det foreløpig ikke finnes noen kur.
Insulin kan settes med sprøyte, insulinpenn (med forhåndsdosert insulin) eller insulinpumpe – et lite apparat festet til huden som gir en lav, jevn basaldose med insulin gjennom hele dagen, samt en ekstra, høy bolus ved måltider via et lite kateter. Pumper finnes i ulike varianter med forskjellige funksjoner. De er generelt mer presise og konsistente, men må fylles, programmeres og følges opp, og det tar litt tid å lære seg å bruke dem riktig.
Lege kan hjelpe deg med å finne det systemet som passer best til dine behov og din livsstil. Du bør alltid ha noen insulinsprøyter tilgjengelig hvis pumpen skulle slutte å fungere.
Type 2-diabetes
Type 2-diabetes, ofte kalt insulinresistens, er den klart vanligste formen for diabetes. Ved type 2-diabetes produserer bukspyttkjertelen insulin, men cellene reagerer ikke som de skal. Bukspyttkjertelen øker insulinproduksjonen, men dette er ikke tilstrekkelig til at cellene klarer å prosessere blodsukkeret og generere energien kroppen behøver.
Man antar at insulinresistens utvikler seg gradvis, da type 2-diabetes for det meste oppdages i voksen alder, men også barn kan utvikle tilstanden, spesielt rundt puberteten når nivåene av veksthormon stiger. Andre risikofaktorer er overvekt, polycystisk ovariesyndrom og at mor har hatt svangerskapsdiabetes.
Type 2-diabetes kontrolleres vanligvis – og kan i noen tilfeller reverseres – ved å overvåke blodsukkeret og følge rådene for kosthold og mosjon. I enkelte tilfeller anbefales vektnedgang, siden det er en sammenheng mellom overvekt og evnen til å prosessere glukose, men ikke alle med høy kroppsvekt har diabetes, og du trenger heller ikke være overvektig for å utvikle insulinresistens.
Det er viktig å regulere blodsukkeret for å unngå alvorlige helseplager. Hvis nødvendig kan legen forskrive hurtigvirkende insulin til måltider, langsomtvirkende insulin mellom måltider og om natten, eller ikke-insulinholdige medisiner som Metformin for å regulere blodsukkeret.
Svangerskapsdiabetes
Ellers friske kvinner kan utvikle svangerskapsdiabetes under svangerskapet. Rundt 2–10 % av alle svangerskap rammes.
Svangerskapsdiabetes oppstår når de hormonelle endringene som følger med graviditet, også påvirker hvordan kroppen lager, lagrer og bruker insulin, noe som kan føre til farlig insulinresistens. Svangerskapsdiabetes utvikler seg vanligvis rundt uke 24 i svangerskapet (ofte tidligere hos kvinner som venter tvillinger eller flerlinger), men tilstanden forsvinner som regel etter fødsel.
Kvinner med svangerskapsdiabetes må overvåkes nøye med tanke på blodtrykk, blodsukkernivå og insulinbalanse gjennom hele svangerskapet, og har økt risiko for svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Følges behandlingsopplegget, klarer de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes seg trygt gjennom svangerskapet og føder friske barn, men i noen tilfeller kan keisersnitt være nødvendig. Både mor og barn har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes senere i livet, men dette er mulig å forebygge.
Selv om man ikke vet nøyaktig hvorfor svangerskapsdiabetes oppstår, er risikofaktorene blant annet overvekt og genetisk disposisjon for insulinresistens. Hvis du allerede er gravid, bør du samarbeide med legen eller gynekologen din for å følge med på helsen. Ved å akseptere situasjonen og følge behandlingsplanen tar du best mulig vare på deg selv og babyen.
Har jeg diabetes?
Den vanligste måten å oppdage diabetes på er å ta målinger av blodsukkeret over tid. Hvis nivåene forblir høye over lengre periode, er sannsynligheten stor for at du har diabetes eller er i risikosonen.
Acanthosis nigricans kan være et tegn på type 2-diabetes. Det er når fløyelsaktige eller ru, mørke striper eller felter oppstår på huden, spesielt bak i nakken og i hudfolder som armhuler, albuebøyer og lyske.
Både type 1 og type 2 diabetes kan gi en rekke symptomer fra hele kroppen, selv om de kan være lette å overse i lang tid og dukke opp plutselig.
De vanligste symptomene på diabetes er:
- sterk tørste
- hyppig vannlating
- humørsvingninger, blir lett irritert
- hyppige infeksjoner
- sår som gror langsomt
- uklart eller endret syn
- tretthet
Plutselig vekttap eller tap av muskelmasse kan også være tegn på at kroppen sliter med å bruke ressursene sine effektivt når den er belastet med diabetes.
Hvis du har fått diagnosen diabetes eller beskjed om at du er i risikogruppen, er det viktig å ta det på alvor. Ubehandlet kan diabetes føre til livstruende komplikasjoner som nyresykdom, leversykdom, nerveskader, nedsatt blodtilførsel – særlig til armer og bein, tannproblemer, syns- og hørselstap og hjerte- og karsykdommer med økt risiko for hjerteinfarkt. Psykisk helse kan også påvirkes negativt når kroppen strever med diabetes og dens følgetilstander.
Å leve med diabetes
Å få diabetesdiagnosen kan føles som et sjokk, men det betyr ikke at livet er over. Du må kanskje gjøre noen endringer i livsstilen, men med god oppfølging kan du leve et friskt og innholdsrikt liv.
Vi trenger alle emosjonell støtte innimellom, og diabetes kan være utfordrende å håndtere. Å dele dine erfaringer med en nær venn eller snakke med en fagperson kan lindre trykket. Det finnes også mange nasjonale og internasjonale organisasjoner som gir støtte og opplæring til personer med diabetes. Du trenger ikke å klare det alene.
Å håndtere diabetes er en livslang prosess, og det kan dukke opp utfordringer eller nederlag underveis. Vær tålmodig med deg selv og omgivelsene mens du venner deg til diagnosen og lærer å håndtere kroppens behov. Feir dine seire, selv de små, og gi deg selv muligheten til å oppleve mestring!
Last ned WomanLog nå:
