Mange av oss nyter et glass innimellom. Alkoholforbruk har spilt en sentral rolle i nesten alle menneskelige kulturer siden minst rundt 4000 f.Kr. Utviklingen av jordbrukssamfunn var basert på dyrking av korn for å lage brød, og bevisene viser at det også var for å lage alkohol. Fra den tidligste registrerte bruken av alkohol har drikking vært en sosial aktivitet underlagt lokale kulturelle normer.
I det 21. århundre, midt i en global pandemi, endrer vårt forhold til alkohol seg. Noen av oss drikker mer, og flere av oss drikker i ensomhet på grunn av restriksjoner og isolasjon. Vi drikker fordi vi liker følelsen av avslapning og beruselse det gir, men hva gjør egentlig alkohol med kroppene våre?
De tidligste nedtegnelsene om villet fermenterte drikker med alkohol stammer fra den neolittiske perioden, som begynte rundt 10 000 f.Kr. Uten unntak benytter alle menneskelige kulturer seg av rusgivende stoffer, og det vanligste av disse er alkohol. Gjennom historien har alkohol blitt brukt i ritualer, som medisin og som betaling, blant annet. Selv i dag er mange av bruksområdene uendret.
Av alle stemningsendrende substanser er alkohol den som er mest sosialt akseptert—så lenge det brukes med måte. Men det kan, og blir ofte, misbrukt. For mye drikking fører i beste fall til bakrus og i verste fall til dødsfall. Alkoholmisbruk har kostet mange, både unge og eldre, livet. De fleste land har lover som regulerer salg og forbruk av alkohol, men likevel er alkoholrelaterte ulykker og dødsfall alarmerende vanlige. Mange langt mindre farlige substanser er strengere regulert eller til og med ulovlige. Å forstå effektene av alkohol kan hjelpe oss å håndtere vårt eget forbruk.
Covid-19-pandemien har forverret hverdagen for folk over hele verden. I mange land øker alkoholforbruket, sammen med risikoen for avhengighet og andre alkoholrelaterte helseproblemer. Viruset har tatt mange liv og ødelagt enda flere livsgrunnlag. Karantene og isolasjon legger enda større press på vår mentale helse. Det er ikke overraskende at noen av oss har søkt trøst i alkohol. Men drikking alene kan lett bli et problem. Les videre for informasjon som hjelper deg å ta gode valg om ditt forhold til alkohol.
Noen få drinker i uken vil ikke gjøre stor skade på kroppen, men stordrikking eller overforbruk kan gi alvorlige konsekvenser for både din psykiske og fysiske helse. Store mengder alkohol overbelaster leveren og forstyrrer hormonene dine. Selv om menn vanligvis drikker mer enn kvinner, har kvinner lavere toleranse for alkohol og har lettere for å utvikle avhengighet. Hvor mye alkohol en person trygt kan innta avhenger av kroppsmasse og kjønn. Eksperter er bekymret for at dagens helsesituasjon gjør at folk bruker alkohol som mestringsstrategi, noe som kan gi langvarige negative effekter.
Leveren har hovedansvaret for å filtrere giftstoffer ut av blodet. Den produserer også proteiner, enzymer og hormoner som beskytter mot infeksjoner. Leveren prosesserer ca. 90 % av alkoholen vi drikker. Resterende 10 % skilles ut via svette, urin og utånding.
Leveren kan bare bryte ned en viss mengde alkohol om gangen, og bruker omtrent én time pr. alkoholholdig enhet. Drikker du for mye, sirkulerer den resterende alkoholen i blodet ditt, som i sin tur påvirker hjerte og hjerne og gir rus. Regelmessig og langvarig bruk av alkohol skader leveren og kan føre til arrdannelse.
En studie som analyserte mildt til moderat alkoholforbruk hos kvinner, viste at drikking har ugunstige effekter på jenter i puberteten Den forstyrrer også hormonbalansen hos voksne kvinner og kan forverre overgangsalderen for kvinner før menopause. Studien viste også at alkohol har negativ innvirkning på benhelsen og kan føre til helseproblemer i utviklende kropper.
Alkoholinntak hemmer også produksjonen av progesteron—et av hormonene som bidrar til eggløsning og et sunt svangerskap. Moderat til høyt alkoholinntak har vært knyttet til lave nivåer av progesteron hos kvinner før overgangsalder.
Først på 1970-tallet ble det anerkjent at alkoholbruk under svangerskap er skadelig for både mor og foster. Før det fantes det lite til ingen informasjon om potensielle farer ved alkoholinntak under graviditet. Nå regnes det mange steder som sosialt uakseptabelt å drikke alkohol under graviditet.
Drikker du under graviditet, passerer alkoholen til barnet via morkaken. Leveren utvikler seg sent i svangerskapet, noe som gjør at fosteret ikke kan bryte ned alkohol. Alkohol er særlig farlig i første trimester og kan føre til spontanabort, for tidlig fødsel og medfødte skader. Drikking senere i graviditeten vil sannsynligvis påvirke barnet også etter fødselen. Etter første trimester kan overdreven drikking gi barnet for lav fødselsvekt og fysiske og psykiske utviklingsproblemer.
Noen kilder hevder at svært små mengder alkohol under svangerskapet er ufarlig. Men selv moderate mengder kan gi grunn til bekymring; derfor er det tryggeste rådet å avstå helt fra alkohol under dette tidsrommet.
Alkohol overføres fra blodet til morsmelken. Selv om noen studier viser at opptil én standardenhet daglig ikke utgjør risiko for et diende barn, er det sikreste å la være å drikke mens du ammer. Hvis du velger å ta en drink, er timing viktig. Etter én standarddrikk kan alkohol påvises i morsmelk opptil 2–3 timer, med toppnivå 30 til 60 minutter etter inntak.
Større mengder blir farlig og øker risikoen for at barnet får søvnforstyrrelser eller utviklingsproblemer. Overdreven alkoholinntak forstyrrer også nedløsningsrefleksen for melken som regulerer melkedannelsen og -varigheten hos ammende kvinner.
Mange helseorganisasjoner anbefaler ikke å drikke mer enn moderate mengder alkohol—gjennomsnittlig én enhet daglig for kvinner og to for menn. (Vurder også egen kroppstype og størrelse.) Stordrikking og festdrikking forårsaker benskjørhet, leverskader, kroniske betennelser, seksuell dysfunksjon og øker risikoen for diabetes og kreft. Selv moderat drikking kan forstyrre søvnen. Selv om det gjør det lettere for friske personer å sovne raskere og sove dypere i starten, reduseres REM-søvn, som er viktig for læring, hukommelse og humør, og du kan oppleve å måtte stå opp for å tisse om natten.
Overdreven drikking kan føre til alkoholisme. Vi forstår nå at avhengighet ikke bare skyldes mangel på viljestyrke eller moralsk svikt, men at avhengighet ofte handler om at mennesker med udekkede behov finner lindring gjennom et tilgjengelig middel—de selvmedisinerer for å håndtere smerte.
Likevel kan alkohol i denne sammenhengen aldri være annet enn en kortsiktig flukt, ikke en løsning. Avhengighet har dype røtter. For å bekjempe alkoholisme, må vi ta tak i de bakenforliggende årsakene til at vi søkte til alkohol i utgangspunktet.
Mistenker du at du drikker for mye og er klar for forandring, se deg om etter støtte. Vi er bare mennesker, og selv om ingen andre kan løse våre problemer, trenger vi ikke å gå gjennom det alene. Fellesskapet er en stor del av veien til bedring, og det er derfor Anonyme Alkoholikere (AA) har vært så vellykket. AA-møter gir et trygt rom uten fordømmelse, hvor deltakerne kan dele smerte, sorg og suksesser. Passer ikke AA for deg, finnes det andre typer støtte—individuell terapi, gruppeterapi og rehabilitering er blant alternativene. Målet er ikke bare å slutte å drikke, men å lege kilden til smerten, slik at den ikke lenger trenger å maskeres med beruselse. Det finnes også støttegrupper for de som står nært noen med avhengighet.
Du trenger ikke å være alkoholiker for at alkohol skal skade helsen din. Regelmessig drikking påvirker helsen selv uten andre store følger for livet ellers. Her er noen tips for å drikke på en tryggere måte.
Leveren trenger nok glukose for å filtrere giftstoffer. Å spise før du drikker påvirker ikke mengden alkohol du inntar, men forbedrer evnen til å prosessere alkoholen. Har du drukket for mye, spis noe før du legger deg; det kan begrense opptaket og redusere sjansen for kraftig bakrus.
Alkohol er vanndrivende. Drikker du alkohol, produserer kroppen mer urin. Hyppig vannlating tørker ut kroppen og gjør at du mister viktige mineraler og vitaminer. Vann eller mineralholdige drikker hjelper kroppen til bedre å tåle alkoholens skadevirkninger. Husk ett glass vann per alkoholenhet.
Miljøet vi befinner oss i, kan påvirke adferden vår sterkt. Å tilbringe tid med stordrikkende venner kan gjøre at du drikker mer enn du ellers ville. Forstå hvordan omgivelsene påvirker dine valg og holdninger, slik at du kan velge det som er best for deg selv uavhengig av miljøet.
Alkohol brukes ofte som sosialt smøremiddel. Drikking gjør oss avslappet og senker hemningene, slik at det føles lettere å omgås. Mange drikker også for å takle stress, tap, depresjon eller angst. Legg merke til hvorfor du drikker og vær ærlig mot deg selv. Hvis du bruker alkohol for å håndtere problemer, ta steg mot å faktisk løse dem og søk støtten du trenger for å komme deg gjennom prosessen.
En røyker kan lengte etter en sigarett mens hun drikker kaffe etter frokost. I denne sammenhengen er «kaffe etter frokost» et adferdssignal. Slike vanebetingede handlinger varierer fra person til person. Vil du redusere alkoholforbruket, finn et adferdstrigger og «legg til friksjon»—gjør det litt vanskeligere å få tilgang til alkohol. For eksempel, hvis du alltid tar et glass etter middag, plasser alkoholen langt unna kjøkkenet. Vi danner vaner gjennom repetisjon, og kan også endre dem med gjentakelse.
Om alkohol tar for stor plass i livet ditt, kan det hende du skjuler hvor mye du drikker for andre. Spør deg selv: Hva ville skjedd om all drikking foregikk åpent?
Poenget er å ta et skritt tilbake for å observere ditt forhold til alkohol og hvilken påvirkning det har på deg. Det er altfor lett å havne i alkoholavhengighet, særlig med økt stress og isolasjon etter pandemien. La alkohol være et krydder i matopplevelser og sosialt samvær, men ikke la det skade helse og velvære.
Du kan spore syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: