Alt du trenger å vite om bruksisme eller tanngnissing
Oral helse er en avgjørende, men ofte oversett del av vår generelle velvære. Mange går kun til tannlegen når de har vondt, men bruksisme sliter gradvis ned tennene dine og kan være vanskelig å oppdage. I denne artikkelen lærer du hvordan du kan beskytte deg mot de skadelige effektene av tanngnissing.
Når følte du deg sist stresset? Kanskje du skulle ha en viktig presentasjon, bestå en eksamen, eller takle familieproblemer. Husker du hvordan kroppen din føltes? Vanlige symptomer på stress er psykisk uro, økt puls, rask pust og muskelspenninger—spesielt i kjeven. De som lider av bruksisme frigjør spenning ved å gnisse tennene, ofte uten å merke at de gjør det.
Hva er bruksisme?
Hender det at du spenner deg når du er stresset eller sint? Et sted denne spenningen ofte setter seg, er kjeven. Vi biter alle sammen tennene i blant, men når det blir en vane, kalles det bruksisme.
Det finnes to typer bruksisme:
Dagbruksisme
Dagbruksisme er lettere å behandle fordi du kan trene deg opp til å legge merke til når du spenner kjeven og bevisst slappe av.
Nattbruksisme
Nattbruksisme er vanskeligere å få bukt med fordi du ikke kan kontrollere trykket du legger på bittet mens du sover.
Hva forårsaker bruksisme?
I de fleste tilfeller er våken bruksisme en fysiologisk reaksjon på akutt stress, sinne eller angst. Den beste måten å bli kvitt dagbruksisme på er å bli mer bevisst på kroppens stressreaksjoner og innarbeide beroligende teknikker.
Søvngnissing skjer derimot ufrivillig. Forskning viser at det har utspring i forstyrrelser i sentralnervesystemet mens vi er bevisstløse. Det skjer oftest under REM-søvn (rask øyebevegelsessøvn). Selv om man under REM er i muskelatoni, som hindrer deg fra å handle ut drømmene dine, forblir mindre muskler—slik som de som styrer øynene og kjeven—reaktive på plutselig hjerneaktivitet og følelser.
Andre faktorer som øker risikoen for bruksisme er:
- følelse av angst, stress, frustrasjon, uro eller smerte
- utpreget konkurranseinstinkt
- søvnmangel
- ubalanse i hjernens nevrotransmittere
- bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
- bruk av alkohol, tobakk eller rusmidler
- for mye koffein
Koffeintoleranse har en genetisk komponent. Seks eller flere kopper kaffe daglig kan øke søvnforstyrrelser hos alle, men selv én til to kopper kan trigge stressrespons hos de som er ekstra sensitive for stress og koffein.
Hva er konsekvensene av bruksisme?
Kronisk bruksisme er en alvorlig tilstand som kan føre til tannråte, kroniske kjevesmerter og migrene. Dessverre kan det være vanskelig å oppdage, så de fleste innser først etter flere år at de har gnisset tenner om natten når de får merkbart slitte tenner eller begynner å få kjevesmerter eller hodepine. Sover du sammen med noen, kan de legge merke til det før deg. Oppsøk tannlege så snart som mulig hvis du merker noen av følgende tegn:
- spenninger i masseter, altså hovedmuskelen i kjeven, og omkringliggende leddbånd
- temporomandibulærledd (TMJ)-smerter
- kjeven går ut av ledd eller låser seg
- små spor eller misfarging på tannoverflaten som indikerer slitasje
- brukne tenner
- løse tenner
- tannsensitivitet
- tannsmerter
- endret ansiktsform
Håndtere eller kurere bruksisme
Den gode nyheten er at det finnes mange måter å beskytte tenner og kjevemuskler mot følger av bruksisme og kanskje til og med stoppe det helt.
Bruk en bittskinne
Individuelt tilpasset fra tannlege, bestilt direkte fra leverandør, DIY "boil & bite", eller én størrelse for alle—bittskinner er et populært hjelpemiddel mot bruksisme. De beskytter tannemalje og tannarbeid mot slitasje. De kurerer imidlertid ikke selve årsaken. Du kan bruke skinnen på over- eller underkjeven, om natten eller på dagen. Velg en skinne laget av inerte materialer, sjekk at den passer riktig, og rengjør den grundig etter hver bruk for å unngå nye problemer.
Botox-injeksjoner
Botulinumtoksin brukes ikke bare mot rynker, men også mot en rekke medisinske tilstander, inkludert bruksisme. Botox injiseres i kjevemusklene for å hindre at de spenner seg under søvn. Én behandling kan vare opptil tre måneder.
Bruk muskelavslappende
Det finnes flere medikamenter som kan brukes mot bruksisme på kort sikt, inkludert reseptfrie preparater som paracetamol eller ibuprofen, samt reseptbelagte som sedativer, kortikosteroider eller antidepressiva. Rådfør deg med legen din for hva som passer best for deg.
Reduktiv koronoplastikk
Denne tannbehandlingen former og jevner ut tennene, og kan være nyttig for kvinner som sliter med bruksisme på grunn av skjevt, trangt eller feilstilt tannsett.
Prøv biofeedback
Denne ikke-invasive terapien gir informasjon om kroppen gjennom elektroder som måler fysiologiske verdier som puls, kroppstemperatur, hjerneaktivitet, svetterespons og oksygenmetning. Det finnes ulike biofeedback-systemer du kan bruke hjemme, og de kan hjelpe deg å forstå og håndtere stress bedre. For å måle aktiviteten spesifikt i kjevemusklene, kan det være nødvendig med en klinisk setting.
Lær stressmestringsteknikker
De fleste tilfeller av bruksisme skyldes stress, så læring av stressmestring kan hjelpe. Enten du jobber med årsakene, går i terapi, mediterer, eller finner andre måter å lindre spenninger, kan stressmestring være en langvarig løsning for å beskytte munnen og tennene dine.
Prøv kjevemassasje og ansiktsøvelser
Mange som lider av nattlig bruksisme gnisser tennene også på dagtid, slik at kjevemusklene er konstant stramme. Kjevemassasje kan løsne opp musklene og forhindre gnissing. Bruk pekefinger og langfinger til å massere ansikt og nakke, begynn med TMJ og jobb deg nedover mot skuldrene. Dette kan gjøres når som helst, men er spesielt nyttig før leggetid.
Ansiktsyoga eller munnøvelser kan også hjelpe. Prøv å åpne munnen så bredt du klarer og plasser tungespissen foran tennene noen sekunder. Gjesping med åpen munn lindrer også spenninger.
Støtt døgnrytmen din
Fysisk aktivitet reduserer stress og gjør det enklere å sove godt om natten. Mosjon på dagtid bedrer søvnkvaliteten fordi bevegelse hjelper til å regulere kroppens døgnrytme.
Legg deg til samme tid hver kveld og bruk noen minutter på å roe ned før sengen. Kvelds-yoga, tøying, meditasjon, pusteøvelser og positive affirmasjoner kan hjelpe deg å slappe bedre av og sove roligere.
Forbedre kostholdet
Mangel på magnesium er en vanlig årsak til bruksisme. Omtrent 15–20 % av kvinner i velstående land har hypomagnesemi. Har du i tillegg tretthet, dårlig matlyst, kvalme, muskelsmerter eller høyt blodtrykk, bør du inkludere matvarer med mye magnesium som grønne bladgrønnsaker, avokado, mørk sjokolade, nøtter, frø, bønner og fullkorn i kosten, eller vurdere tilskudd.
Endre dårlige vaner
To av hovedsynderne bak bruksisme er alkohol og tobakk. Å stumpe røyken er det beste for helsen din, siden tobakksrøyk har omfattende skadevirkninger. Og selv om eldre forskning har hevdet at moderat alkoholinntak kan ha noen helseeffekter, viser nyere studier at det er best å unngå alkohol helt—spesielt i stressende perioder. Selv om du føler deg roligere der og da, svekker alkohol evnen din til å takle problemer på sikt.
Bruksisme og menstruasjonssyklusen
Om du trodde listen over symptomer knyttet til mensen og PMS var lang, kan du føye munnproblemer til den. Selv om tanngnissing ikke er direkte knyttet til hormonelle svingninger, kan oral helse bli dårligere før menstruasjonen starter. Noen opplever at tannkjøttet blir mer ømt, betent eller begynner å blø mot slutten av syklusen. Dette kalles menstruasjonsgingivitt. Når hormonene synker rett før mensen, blir de følsomme slimhinnene i munnen mer utsatte for gingivitt, smertefulle sår eller after.
Men hva med bruksisme? Selv om det ikke er en direkte forbindelse, opplever kvinner med premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) ekstreme PMS-symptomer, inkludert kraftige kramper, humørsvingninger, angst, nedstemthet og flere intense plager. Hvis du sliter med PMDD, kan du også gnisse tennene ekstra mye dagene før mensen på grunn av økt stress.
Avsluttende tanker
Bruksisme er utbredt, men ikke noe som bør oversees. Selv om det er relativt ufarlig på kort sikt, kan langtidseffektene være store. I de fleste tilfeller er stress hovedårsaken, eller i det minste en viktig medvirkende faktor. Selv om du får bukt med plagene medisinsk, er det lurt å undersøke de bakenforliggende årsakene—stress påvirker også mange andre deler av livet ditt. Finn dine egne metoder for å håndtere stress, dempe angst og forebygge bruksisme på sikt.
Last ned WomanLog nå:
