Ny! Logg inn for å administrere kontoen din, se dine poster, laste ned rapporter (PDF/CSV) og se dine sikkerhetskopier. Logg inn her!
Del denne artikkelen:

Alt du trenger å vite om livmorhalsen, livmorhalscreeninger og forebygging av livmorhalssykdommer

Hva er funksjonene til livmorhalsen? Hvor ofte bør du ta livmorhalscreening? Hvordan har nye retningslinjer endret hvor ofte celleprøver anbefales? Lær alt om livmorhalsen, livmorhalsens helse og sykdommer, samt anbefalte screeninger.

Diagram av livmorhalsen med informasjon om helse, screening og forebygging av sykdommer.

Livmorhalsen er en del av det kvinnelige reproduksjonssystemet. Plassert i enden av skjeden, beskytter livmorhalsen livmoren og spiller en viktig rolle under graviditet og vaginal fødsel. I denne artikkelen får du vite mer om:

  • Anatomi og plassering av livmorhalsen
  • Vanlige livmorhalssykdommer
  • Risiko for livmorhalskreft
  • Livmorhalscreeninger
  • Måter å forebygge livmorhalssykdommer på

Anatomi av livmorhalsen

Livmorhalsen er en del av det kvinnelige reproduksjonssystemet. Selv om organet er lite, spiller det en avgjørende rolle under graviditet, vaginal fødsel, fertilitetsstyring og menstruasjon.

Livmorhalsen er et sylindrisk organ plassert nederst på livmoren. Den forbinder livmoren til skjeden. Den er vanligvis 4 centimeter lang og 2-3 centimeter i diameter. Livmorhalsen består av fibrøs muskulatur og er delt inn i to hoveddeler.

Ektocervix er den ytre delen i enden av skjeden. Den har en liten åpning som kalles den ytre livmorhalsåpningen. Endocervix er den indre kanalen ut mot livmoren, som ender i den indre åpningen.

Livmorhalskanalen er kledd med søyleepitel, som produserer slim som endrer konsistens gjennom menstruasjonssyklusen. Livmorhalsen har mange kjertler og nervetråder. Posisjonen endres avhengig av hvor du er i syklusen, under graviditet og i overgangsalderen.

Funksjoner til livmorhalsen

Livmorhalsen produserer slim og gjør det mulig for væsker å bevege seg til og fra livmoren. Dette lille organet har også ansvar for timingen ved vaginal fødsel.

Livmorhalsens hovedfunksjoner er:

  • Beskyttelse av livmoren: Livmorhalsen fungerer som en fysisk barriere mellom skjeden og livmoren. Selv om den har en liten åpning som varierer i størrelse avhengig av syklus og graviditet, er den ikke stor nok til at fremmedlegemer passerer gjennom. Takket være livmorhalsen kan du bruke tamponger, menskopp og lignende produkter uten at de forsvinner inn i kroppen.
  • Beskyttelse mot infeksjoner: Livmorhalsen er ofte det første organet som varsler om infeksjon. Kjertlene produserer alltid slim. Ved infeksjon endrer slimet farge og lukt. Det fungerer også som barriere for å beskytte de øvre delene av underlivet mot infeksjoner og fremmede stoffer. Slimet er dessuten litt surt, slik at bakterier får dårlige vekstforhold.
  • Transport av sædceller: Under eggløsning blir livmorhalsslimet tynt og strekkbart. Denne forandringen, sammen med høyere pH, gjør det lettere for sædceller å passere inn i livmoren og befrukte egget.
  • Menstruasjonsblod: Livmorhalsen lar blodet strømme fra livmoren ut i skjeden under menstruasjonen.
  • Graviditet: Under graviditeten dannes en slimpropp i livmorhalsen, som beskytter fosteret mot infeksjon. Like før fødsel løsner denne proppen – et av de første fødselstegnene.
  • Fødsel: Livmorhalsen utvider seg når barnet skal fødes. Når slimproppen forsvinner, blir livmorhalsen mykere og tynnere. Hvor mye livmorhalsen har åpnet seg sier mye om hvor langt fødselen har kommet.
  • Fertilitet: Forandringer i posisjon og fasthet på livmorhalsen kan vise ulike faser av syklusen. For eksempel: under eggløsning flytter livmorhalsen seg opp, åpner seg og gir fra seg mer slim for å slippe sædceller lettere fram.

Livmorhalsens helse og sykdommer

Livmorhalsens helse er et komplekst tema. Livmorhalsen er utsatt for ulike infeksjoner og sykdommer forårsaket av virus, bakterier, sopp og parasitter.

Noen grunner til at livmorhalsen er så utsatt for infeksjoner, er dens plassering, hormonelle endringer og cellestruktur.

På grunn av plasseringen er organet utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og mikroorganismer i skjeden.

Livmorhalsen påvirkes også sterkt av hormonelle endringer i kroppen. Når hormonene svinger i syklus, under graviditet og overgangsalder, endres mengde og konsistens av slim, og det kan gjøre organet mer sårbart for patogener.

Til slutt er cellene i livmorhalsen mer følsomme for infeksjon og kreftforandringer sammenlignet med andre deler av underlivet.

De vanligste symptomene på infeksjon eller sykdom i livmorhalsen er:

  • Unormal vaginalblødning (mellom menstruasjoner, etter eller under samleie, etter overgangsalder)
  • Kraftigere eller lengre blødning ved menstruasjon
  • Unormalt utflod (blodig, grå, grønn, vannaktig eller med cottage cheese-lignende konsistens)
  • Endret lukt
  • Smerter nederst i magen
  • Ubehag eller smerte ved samleie eller bruk av menstruasjonsprodukter
  • Smertefull vannlating og/eller hyppig trang til å tisse

De vanligste livmorhalssykdommene

Cervicitt

Cervicitt er en betennelse i livmorhalsen, ofte forårsaket av infeksjon eller irritasjon. Den gir unormalt utflod, smerter ved samleie og blødninger mellom menstruasjonene.

Livmorhalsektopi

Tilstanden oppstår når celler fra innsiden av livmorhalsen vokser utenpå. Dette er som regel ufarlig, men kan gi økt utflod og småblødninger.

Livmorhalspolypper

Livmorhalspolypper er ganske vanlige. De er små, godartede utvekster på livmorhalsen, men kan noen ganger gi uregelmessige blødninger eller utflod.

Livmorhalsdysplasi

Livmorhalsdysplasi er unormale celleforandringer på livmorhalsen. Tilstanden oppdages gjerne ved celleprøve. Hvis den ikke behandles, kan dysplasi gradvis utvikle seg til livmorhalskreft.

Livmorhalsinsuffisiens

Dette skjer når livmorhalsen begynner å åpne seg for tidlig under svangerskapet. Det øker risikoen for for tidlig fødsel.

Livmorhalsstenose

Livmorhalsstenose er en innsnevring av åpningen. Dette kan gjøre det vanskeligere for menstruasjonsblod å passere, øke kramper og påvirke fertiliteten.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft er ondartet vekst i livmorhalsen som ofte knyttes til infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Nabothiske cyster

Nabothiske cyster er små, ufarlige væskefylte kuler på livmorhalsen. De oppdages som regel under rutinemessig underlivsundersøkelse og trenger sjelden behandling. Hvis de gir smerte eller blødning, kan de fjernes kirurgisk.

Livmorhalserosjon

Dette skjer når det beskyttende cellelaget på livmorhalsen tapes. Det kan gjøre livmorhalsen mer utsatt for infeksjoner og gi småblødninger eller utflod.

Livmorhalsmyomer

Godartede svulster som kan vokse på eller nær livmorhalsen. Store myomer kan gi trykkfølelse, smerte eller uregelmessig blødning.

Infeksjoner i livmorhalsen

Klamydia, gonoré, herpes og andre infeksjoner kan påvirke livmorhalsen og gi ulike symptomer.

Advertisement


Risikofaktorer for livmorhalssykdommer

  • Ubeskyttet sex og mange partnere: Siden livmorhalsen er svært utsatt for SOI som HPV, øker ubeskyttet sex risikoen for infeksjon. Infeksjoner kan føre både til kreft og betennelser.
  • Røyking: Tobakksbruk svekker immunforsvaret, skader celler på livmorhalsen, og gjør det vanskeligere å bli kvitt HPV.
  • Svekket immunforsvar: Dårlige vaner, HIV/AIDS, kronisk sykdom eller medisiner som demper immunforsvaret gjør deg mer utsatt.
  • Langvarig bruk av p-piller: Spesielt over 5 år, men risikoen faller igjen etter du slutter.
  • Flere graviditeter: Har du født tre eller flere barn, øker risikoen for livmorhalskreft.
  • Arv: Hvis din mor, bestemor eller annen nær slekt har hatt livmorhalskreft, øker din personlige risiko noe.
  • Alder: Livmorhalskreft rammer oftest kvinner mellom 35 og 44 år.

Livmorhalscreening

Livmorhalscreening, også kalt celleprøve, er en test der gynekologen din henter ut celler fra livmorhalsen med en liten børste. Disse cellene undersøkes for å sjekke etter unormale forandringer – som kan være tegn på kreft eller HPV-infeksjon.

Det er en rutineundersøkelse, ofte sammen med underlivsundersøkelse. Anbefalingen er å ta celleprøve hver 3. år mellom 25 og 69 år, enten sammen med HPV-test eller alene. HPV-test kan også tas alene hver 5. år for deg mellom 34 og 69 år. Noen må testes oftere – for eksempel hvis du tidligere har fått påvist HPV, har mange sexpartnere eller har hatt celleforandringer.

Før var det anbefalt å ta testen hvert år, men i dag sier retningslinjene at det holder med hvert 3-5 år, siden celleforandringer vanligvis tar lang tid å utvikle seg til kreft.

Oppfølging etter unormalt prøvesvar

Hvis testen viser at du har en HPV-type som gir økt kreftrisiko, eller unormale celler i livmorhalsen, må du gjennomføre videre undersøkelser.

Kolposkopi

Kolposkopi er en undersøkelse hvor helsepersonell bruker et forstørrelsesapparat (kolposkop) for å se nærmere på livmorhalsen, skjeden og ytre kjønnsorganer. Under undersøkelsen pensles et stoff på, slik at unormale celler blir mer synlige, og det kan tas vevsprøve ved behov.

Biopsi

Biopsi av livmorhalsen betyr at en liten vevsbit fjernes til laboratorieundersøkelse. Denne viser om cellene har blitt kreftceller.

Kan man forebygge livmorhalskreft og andre livmorhalssykdommer?

Livmorhalskreft er en av de mest forebyggbare kreftformene. Ikke bare kan du redusere risikoen ved å vaksinere deg mot HPV, men det er også mulig å behandle sykdommen effektivt hvis den oppdages tidlig.

Slik forebygger du best:

  • Ta HPV-vaksine, helst før seksuell debut
  • Ha jevnlige celleprøver og/eller HPV-tester, etter anbefaling fra helsepersonell
  • Bruk kondom konsekvent for å redusere faren for HPV-smitte
  • Begrens antall sexpartnere for å redusere eksponeringsrisiko
  • Ikke røyk
  • Spis balansert og støtt immunforsvaret
  • Vær fysisk aktiv og oppretthold en sunn vekt
  • Sov nok og reduser stress
  • Vurder å unngå langvarig bruk av p-piller

Likevel er livmorhalskreft bare én av mange mulige livmorhalssykdommer. Utsatthet for infeksjon kan også føre til kronisk betennelse og fruktbarhetsproblemer.

Slik kan du redusere risiko for livmorhalsinfeksjon:

  • Bruk alltid beskyttelse ved sex – bruk kondom, og bytt etter hvert samleie
  • Ta rutinemessige gynekologiske undersøkelser og screening
  • Vask underlivet riktig, fra foran mot bak
  • Unngå å skylle skjeden
  • Bruk bomullsundertøy eller annet naturlig materiale
  • Tiss etter sex og onani
  • Hold diabetes og andre sykdommer godt stabilisert
  • Bruk antibiotika ansvarlig – kun ved resept, og fullfør hele kuren
  • Bruk mild, parfymefri såpe, og unngå irriterende produkter
  • Bytt tamponger og bind ofte

Sunn livmorhals

Selv om livmorhalsen er et lite organ, har den mange viktige roller i kroppen. Men ikke få panikk dersom du får påvist HPV, infeksjon eller celleforandringer. Med dagens medisinske teknologi blir de fleste tilfeller raskt og effektivt behandlet – og prognosen er god. Det aller viktigste er å vaksinere seg, bruke beskyttelse og følge opp med regelmessige kontroller.

Last ned WomanLog nå:

Last ned på App Store

Last ned på Google Play

Del denne artikkelen:
https://my.clevelandclinic.org/health/body/23279-cervix
https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/cervicitis/symptoms-causes/syc-20370814
https://www.cancer.gov/types/cervical
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC11011172/
https://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/hormones/oral-contraceptives-fact-sheet
https://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/infectious-agents/hpv-and-cancer
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK568392/
Advertisement


Die Pubertät ist ein Prozess, der den Übergang von der Kindheit zum Erwachsensein markiert. Es ist eine Zeit sowohl körperlicher als auch psychologischer Veränderungen.
Millionen von Menschen weltweit verwenden Antidepressiva, um Depressionen, Angstzustände und andere affektive Störungen zu bewältigen. Auch wenn sie keine Heilung darstellen, kann das richtige Antidepressivum äußerst hilfreich sein, um Symptome zu lindern.
Harninkontinenz betrifft weltweit 200 Millionen Menschen. Frauen, die eine Inkontinenz entwickeln, erleben ungewollten Urinverlust, mangelnde Blasenkontrolle und einen häufigen Harndrang. Hauptsächlich sind ältere, schwangere oder frisch entbundene Frauen betroffen. Obwohl viele Frauen sich entscheiden, mit dem Unbehagen zu leben, kann Harninkontinenz durch Anpassungen des Lebensstils und regelmäßiges Training der Beckenbodenmuskulatur rückgängig gemacht werden.