Antidepressiva
Millioner av mennesker over hele verden bruker antidepressiva for å håndtere depresjon, angst og andre stemningslidelser. Selv om de ikke kurerer lidelsen, kan riktig antidepressiv være til stor hjelp for å lindre symptomene.
Den primære funksjonen til antidepressiva er å gjenopprette sunn nevrokjemisk balanse i hjernen din. Antidepressiva har hjulpet millioner, men som mange legemidler, kommer de ikke uten risiko for bivirkninger.
Depresjon
Mental helse er like viktig som fysisk helse. Psykisk helse blir ofte tatt mindre seriøst, og personer som sliter med psykiske lidelser blir ofte stigmatisert. Som resultat er det mindre allmenn kunnskap om psykiske helseproblemer, noe som gjør dem vanskeligere å oppdage, spesielt siden symptomene ikke alltid er entydige. Mange opplever derfor problemer lenger fordi de ikke vet at det finnes behandling.
Depresjon er en stemningslidelse som kan ramme hvem som helst. De fleste har opplevd dyp sorg eller tristhet, men dette er ikke det samme som å ha depresjon. Depresjon er en vedvarende følelse av tomhet eller tristhet som kan være lammende. Det er ikke noe du kan tenke deg ut av med positiv innstilling—det er en reell sykdom som krever riktig behandling.
Klinisk depresjon kan kategoriseres som mild, moderat eller alvorlig. Rotårsakene er ikke fullt ut forstått, men det er tydelig at depresjon er knyttet til kjemiske ubalanser i hjernen, og kan utløses av store forandringer, tap eller traumer.
Symptomer på depresjon inkluderer tristhet, nummenhet, tomhetsfølelse, tretthet, følelse av verdiløshet, rask irritasjon, angst, og mangel på interesse for daglige aktiviteter som søvn, mat, arbeid, og fysisk og seksuell aktivitet. I alvorlige tilfeller utvikler personer selvmordstanker og kan til og med forsøke å ta sitt eget liv.
Typer antidepressiva
Selv om antidepressiva ofte brukes til å behandle depresjon, brukes de også mot andre lidelser som tvangslidelse (OCD), generaliserte angstlidelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og kroniske smerter. Kort fortalt balanserer de nivåene av nevrotransmittere—kjemikalier som er essensielle for normal hjernefunksjon. Selv om de generelt oppnår ønsket effekt, er de nøyaktige mekanismene bak hvordan antidepressiva virker fortsatt under forskning, selv etter mange tiår.
Antidepressiva deles inn i fem hovedtyper:
- Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)—brukes til å behandle depresjon, angstlidelser, ADHD (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse) og OCD ved å øke serotoninnivåene.
- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)—brukes hovedsakelig mot depresjon ved å blokkere gjenopptak av serotonin i hjernen.
- Trisykliske antidepressiva (TCA)—brukes for å lindre depresjon, enkelte angstlidelser og fibromyalgi.
- Monoaminoksidasehemmere (MAOI)—brukes for å behandle generell depresjon og stemningslidelser ved å hjelpe hjernen å bryte ned serotonin.
- Noradrenalin- og spesifikt serotonerge antidepressiva (NaSSA)—brukes mot stemnings- og personlighetsforstyrrelser og depresjon ved å blokkere serotoninreseptorer.
Bivirkninger
Antidepressiva følges ofte av bivirkninger mens kroppen tilpasser seg kjemiske endringer. Symptomene går som regel over i løpet av noen uker. Alvoret av bivirkninger varierer fra person til person og fra medikament til medikament. De vanligste bivirkningene er:
Seksuell dysfunksjon
De fleste antidepressiva virker beroligende, men samme mekanisme kan også svekke seksuell respons. Bruk av antidepressiva er direkte koblet til seksuell dysfunksjon, både hos menn og kvinner, men det oppleves oftere hos kvinner. Det er preget av manglende evne til å oppnå orgasme, tørrhet i skjeden og ereksjonssvikt.
Kvinner bør være forsiktige dersom de prøver å bli gravide mens de bruker antidepressiva, da enkelte typer kan føre til fosterskader.
Vektendringer
Mange opplever vektøkning ved bruk av antidepressiva, da medisinene kan redusere natriumnivåene i blodet. Lave natriumverdier i kroppen øker lysten på salt og kaloririk mat. På den andre siden kan bivirkninger også inkludere kvalme og oppkast. Kvalme kan føre til redusert kaloriinntak og vekttap. Begge forholdene bør tas på alvor, da mangel på natrium kan føre til hyponatremi (en tilstand der konsentrasjonen av natrium i blodet er farlig lav), mens vekttap kan gi underernæring og bidra til spise- og fordøyelsesforstyrrelser.
Søvnproblemer og utmattethet
Ved oppstart med antidepressiva trenger nevrotransmitterne i hjernen tid til å tilpasse seg de kjemiske endringene. Dette kan føre til søvnløshet, noe som gir søvnmangel og dramatisk reduserer prestasjon innenfor områder som oppmerksomhet, hukommelse, humørregulering og reaksjonsevne. Dersom søvnløsheten vedvarer, prøv et alternativt antidepressiv.
Svimmelhet og sløvhet
På grunn av endringer i kjemiske reaksjoner i hjernen kan en person som bruker antidepressiva føle seg svimmel og sløv. Antidepressiva kan senke blodtrykket og føre til svimmelhet.
Selvmordstanker
Hos personer med etablerte selvmordstanker kan økt energi og motivasjon som følge av antidepressiv behandling gjøre det lettere å gjennomføre selvmordsforsøk dersom de øvrige emosjonelle behovene ikke blir møtt. Dette er én av flere grunner til at det er viktig å vurdere personens psykiske tilstand før medikamentell behandling settes i gang.
Andre vanlige bivirkninger av antidepressiva inkluderer svette, munntørrhet, skjelving, hodepine, angst, hjertebank, utslett, forstoppelse, tåkesyn og diabetes. Dersom du starter med antidepressiva, bør du følge med på egen atferd og symptomer fra dag én, og holde helsepersonell oppdatert om eventuelle endringer. Dette kan være utfordrende for den som er syk. Det finnes noen nyttige apper som kan minne deg på å registrere humør med jevne mellomrom. Selv om det kan føles meningsløst i øyeblikket, kan endringer over tid avsløre mønstre du ellers ikke ville sett. Venner eller familie kan trå til og hjelpe deg i de første ukene—det er vanskelig å vite hvordan man hjelper noen som føler seg hjelpeløs, men det å bidra med en konkret oppgave blir ofte satt pris på av dem som bryr seg.
Å begrense bivirkningene av antidepressiva
Selv om alvorlige bivirkninger er sjeldne, er det ikke sikkert at den første medisinen legen foreskriver er riktig for deg. Dersom du prøver antidepressiva for første gang, må du være klar over at det kan ta noen forsøk før du finner et medikament du blir fornøyd med. Noen har heller ingen effekt av antidepressiva i det hele tatt.
Hvis du ikke kjenner bedring etter bivirkningene de første ukene, finnes det flere tiltak du kan prøve for å lette dem.
Bytte medikament
Antidepressiva er ikke en «one size fits all»-løsning. Alle reagerer forskjellig på ulike medisiner. Det er viktig å gi den foreskrevne medisinen nok tid, vanligvis rundt 2 uker, før du vurderer å bytte. Milde bivirkninger er vanlig de første ukene, men disse går som regel over.
Endring av dosering
Dersom bivirkningene forstyrrer livskvaliteten din eller du ikke opplever effekt på psykisk helse, kan du diskutere doseendring med legen din. Å redusere dosen kan avhjelpe bivirkninger, mens å øke dosen kan fremme ønsket effekt.
Tidspunkt for inntak
Noen ganger kan det hjelpe å ta medisinen til et fast tidspunkt hver dag for å håndtere bivirkninger. For eksempel, hvis du blir trøtt av antidepressiva, kan det tas rett før sengetid. Hvis du blir kvalm, kan det hjelpe å ta tabletten sammen med mat (så lenge maten ikke gir uheldige bivirkninger i kombinasjon med medisinen).
Unngå visse stoffer
Vær obs på stoffer som kan forverre eksisterende symptomer (f.eks. alkohol og tobakk kan bidra til svimmelhet eller kvalme).
Andre måter å behandle depresjon på
I dag spiller antidepressiva en viktig rolle i behandlingen av depresjon, men de er ikke eneste alternativ. Noen er inkompatible med antidepressiva eller ønsker å prøve andre behandlinger først.
Psykisk og fysisk helse henger mer sammen enn mange tror. Faktorer vi ofte forbinder med fysisk helse (for eksempel kosthold) påvirker også den psykiske helsen og omvendt. Dette betyr ikke at dårlig kosthold er årsak til depresjon, men det å sørge for god allmennhelse gir deg bedre mulighet til å håndtere sykdom. Enkelte matvarer har blitt koblet til lavere serotoninnivåer og kan bidra til tristhet, mens andre kan ha en positiv effekt på humøret. Fysisk aktivitet kan også øke serotoninnivået. Både kosthold og trening bør tas med i vurderingen ved valg av behandling.
Samtaleterapi kan være til stor hjelp hvis du sliter med depressive perioder. Uansett om det gjelder negative tankemønstre eller langtidseffekter etter traumer, kan forståelse for egne tankeprosesser gjøre hverdagen lettere. Terapi er ikke en kur for depresjon, men kan bidra i en helbredelsesprosess, særlig sammen med andre tiltak (antidepressiva, kosthold, trening, redusert stress mm.). Er du usikker på hvor du skal begynne å lete etter terapeut, eller hva som kan passe best for deg, kan du kontakte helsepersonell for veiledning. Akkurat som med antidepressiva kan det ta tid å finne en terapeut du trives med. Kognitiv atferdsterapi (CBT) har vist god effekt ved behandling av akutt depresjon; målet er å vurdere, utfordre og endre dysfunksjonelle tankemønstre.
Selv om vi kan vite at andre tanketilstander er mulig, føles det ofte som om tilstanden man er i varer evig. I en depressiv periode kan det føles umulig å ta kontakt med noen eller til og med å stå opp om morgenen. Allikevel kan små, lite krevende tiltak sakte hjelpe en person ut av den mentale og emosjonelle smerten. Erfaringer som gir deg litt avstand fra deg selv, viser seg mest nyttig når de behandles som en vane—frivillig arbeid for andre, takknemlighetsdagbok, eller å meditere har hjulpet mange.
Å be om hjelp når du trenger det er ikke et tegn på svakhet. Det finnes ingen som aldri har trengt hjelp. Glade mennesker har mer å gi, så det å jobbe for egen bedring gagner både deg og det samfunnet du er en del av.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
