Smerte
Smerte er en universell menneskelig opplevelse, men den er også svært individuell. Det kan være vanskelig å vurdere den nøyaktige årsaken til smerte, men det er alltid et signal om at noe potensielt farlig skjer i kroppen din.
Smerte anses ofte som en normal del av idrett, aldring og fødsel. Selv om det er sant at smerte er en naturlig del av det å være menneske, og at noe smerte er uunngåelig, er ikke smerte ment å vare over lengre tid.
Smerte er først og fremst et signal om at noe intenst, overveldende og sannsynligvis skadelig skjer i kroppen din. På det mest grunnleggende nivået forteller smerte deg at du må stoppe det du gjør: slutte å løfte den tunge gjenstanden, fjerne hånden fra ilden, ta vare på såret.
Smertereseptorer eller nociseptorer er sensoriske nevroner som finnes over hele menneskekroppen: i huden, noen indre organer og til og med i knoklene—i beinmargen og beinstoffet selv. Det er kjent at det ikke finnes nociseptorer i den menneskelige hjernen—hodepiner oppstår gjennom andre strukturer i hodet, som blodårer, nerver og muskler i nakke og ansikt.
Smertefølelsen oppstår når smertereseptorene reagerer på ulike skadelige (eller potensielt skadelige) stimuli ved å sende elektriske signaler til ryggmargen og hjernen slik at du kan reagere riktig.
Stimuli som smertereseptorene reagerer på kan være både eksterne og interne. I noen tilfeller, ved ytre påvirkning, vil kroppen din umiddelbart sette i gang automatiske og ufrivillige refleksbevegelser for å trekke seg unna smerte. Ved sterke, skadelige stimuli endrer vi automatisk det vi gjør.
Hver gang vi opplever en sterk, umiddelbar smerte, er det nesten umulig å ikke endre adferd og søke hjelp. Smerte er den vanligste årsaken til at folk oppsøker medisinsk hjelp.
Typer smerte
Det finnes mange måter å kategorisere smerte på: etter lokalisering (hodepiner, ledd- eller muskelsmerter og så videre – hvis det er i kroppen din, kan det sannsynligvis gjøre vondt), eller for eksempel etter årsak.
Nociseptiv vs nevropatisk smerte
Nociseptiv smerte er smerte forårsaket av direkte irritasjon av smertereseptorene. Faktisk eller oppfattet skade på vevet rundt smertereseptorene er vanligvis synlig. Nevropatisk smerte oppstår når nervebanene selv er skadet. Skader på nervesystemet kan komme av ulike sykdommer som kreft, diabetes eller multippel sklerose, eller skyldes en genetisk tilstand.
Fantomsmerter er også en type nevropatisk smerte. Denne typen smerte oppstår hos amputerte når pasienten kjenner smerte i en kroppsdel som ikke lenger er der.
Akutt vs kronisk smerte
Akutt smerte er midlertidig og utvikles som en direkte respons på et intenst stimuli som en skade eller fysisk traume, en akutt sykdom eller infeksjon. Smertene ved fødsel er også akutte. Akutt smerte er en del av kroppens forsvarsmekanisme. Slik smerte forsvinner når den underliggende årsaken er behandlet, vanligvis i løpet av omtrent en måned.
Kronisk smerte er smerte som varer i flere måneder eller lenger. Den kan ha årsak i sykdommer som fibromyalgi, endometriose, leddgikt, migrener eller kreft. Enhver ubehandlet sykdom eller skade kan også føre til kronisk smerte. Kronisk smerte er vanskelig å behandle og overvinne helt, siden den direkte årsaken ofte allerede har forsvunnet, men feil “informasjon” sitter igjen i nervebanene.
Kronisk smerte er kanskje ikke like intens som akutt smerte, men den kan ha svært negative fysiske og psykiske konsekvenser fordi den vedvarer.
Risikofaktorer for kronisk smerte inkluderer:
- genetikk—for eksempel, hvis migrene forekommer i familien din, har du høyere risiko for å utvikle dem
- å være undervektig eller overvektig
- høy alder
- å ha diabetes
- å ha en risikofylt karriere eller hobby— for eksempel, hvis du belaster leddene dine mye gjennom tunge løft eller ekstreme sporter
- tidligere skader
- røyking
- å ha en stillesittende livsstil
- stress
Smerte er ulik for alle
Smertegrensen—det punktet hvor smertefølelsen blir for sterk til å tåle—kan variere mye fra person til person.
Faktorer som påvirker smertegrensen inkluderer kjønn, genetisk disposisjon, tidligere erfaring med stimuli, fysisk form, helsen til huden din, og til og med små detaljer som humøret ditt på en gitt dag.
Selvsagt er det vanskelig å ikke merke smerte når du selv opplever den. Hos andre er smerte ikke alltid så lett å se, spesielt hvis den er kronisk og personen har lært seg å håndtere den, eller hvis vedkommende ikke kan uttrykke seg tydelig. Manglende forståelse for andres opplevelse har ført til mange urettferdige praksiser tidligere.
Mange innen helsevesenet trodde at babyer ikke føler smerte helt frem til 1980-tallet! Dette stemmer selvsagt ikke. Tanken var at spedbarn gråter som respons på alle slags stimuli, enten de er smertefulle eller ikke, og at deres nervesystem ennå ikke var fullt utviklet slik at de ikke kunne gjenkjenne smerte.
Faktum er at babyer faktisk føler smerte, noe som nå er vist gjennom MR-undersøkelser. Forskning tyder på at babyer til og med er mer sensitive for smerte enn voksne. Hvilken mor trenger egentlig en forsker for å vite det?
Dessverre, hvis personen med smerte ikke klarer å formidle opplevelsen sin på en måte andre forstår, blir hun ofte ignorert og overlatt til seg selv. Dette kan og skjer med personer som lever med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Faktisk kan det skje med nesten hvem som helst.
Det kan være veldig vanskelig å vurdere smerte og kommunisere opplevelsen på en god måte. Hvordan kjennes smerten ut? Er det en skarp smerte? En trekkende eller dunkende følelse? Hvor er smerten lokalisert? Språket vi har for å beskrive smerte strekker ofte ikke til.
For å løse utfordringene med å formidle smerte, har forskere utviklet forskjellige spørreskjemaer og rapporteringsmetoder. For eksempel kan legen din be deg vurdere smerten din på en skala fra 1 til 10, der 0 betyr “ingen smerte” og 10 er “verst tenkelig smerte”. Som oftest forventer ikke legen at du skal angi 10 på undersøkelsen, fordi en person med så intens smerte ikke vil kunne snakke i det hele tatt.
Ikke vær redd for å vurdere smerten din nøye og gi et lavt tall. En sunn og velfungerende kropp skal ikke kjenne smerte. Selv 1 eller 2 av 10 kan være skadelig, spesielt når det gjelder kronisk smerte.
Smerte og stereotypier
Kvinner blir ofte avfeid når de rapporterer smerte i kroppen, enten fordi de anses for å være for “sensitive” til å kunne vurdere smerte alvorlig nok, eller fordi de forventes å tåle all smerte som har med menstruasjon, graviditet eller det å være kvinne generelt.
Lignende stereotypier gjelder også andre grupper. For eksempel blir personer med fedme ofte ikke undersøkt nøye nok i helsevesenet; leger, ofte ubevisst, tilskriver alle plager til overvekt. Selv om fedme betyr større risiko for mange sykdommer, og trykk på ledd kan gi smerter, kan det å nekte å undersøke andre muligheter gi reelle helseskader hvis personen faktisk lider av alvorlige tilstander som trenger behandling.
God smerte?
Kulturelt sett har vi ofte tvetydige holdninger til smerte. Noen ganger tror vi at det er verdi i å kjenne smerte dersom det skjer for å oppnå noe: smerten ved kosmetiske behandlinger eller fysisk trening, for eksempel.
Holdningen “ingen smerte, ingen vinning” kan være skadelig, både i idrett og ellers. Litt muskelsårhet etter trening er normalt. Men å presse seg til utmattelse kan være farlig.
I idrett, slik som ellers, er smerte et signal om at noe er galt eller i ferd med å bli skadet. Hvis du ignorerer smerte, kan det føre til alvorlige helseproblemer og utbrenthet.
Smerte som en del av sex er et tema for seg. For noen gir kontrollert smerte ekstra spenning på soverommet. Du kan lese mer om seksuelle fantasier her. Poenget er at eksperimenter på soverommet alltid skal være samtykkebasert. Selve sexakten skal ikke være smertefull.
Smertebehandling
Det finnes ulike smertestillende medisiner (analgetika), enten reseptfritt på apoteket eller på resept fra legen.
Aspirin og ibuprofen er to av de vanligste reseptfrie smertestillende. De reduserer smerte ved å hemme kjemikaliene som frigjøres av skadet vev. Ibuprofen reduserer også hevelse.
Det kan virke som om disse medisinene retter seg direkte mot smerteområdet, men de virker faktisk gjennom blodstrømmen og påvirker alle steder i kroppen der celler frigir spesifikke smertehormoner.
Disse medisinene kan brukes mot verkende muskler og ledd, smertefulle menstruasjoner, hodepine og andre symptomer. Aspirin og ibuprofen er relativt trygge, særlig ved sporadisk bruk. Likevel behandler de bare symptomene, og ikke de egentlige årsakene til smerte.
Opioider som morfin og fentanyl er sterkere smertestillende og fås vanligvis bare på resept. De brukes for å lindre sterke smerter etter alvorlig skade, kronisk sykdom eller under rehabilitering etter operasjon. Av og til gis slike medikamenter til kreftpasienter for å lindre smerter ved behandlinger.
Opioider ligner på endorfiner—nevrotransmitterne kroppen din produserer naturlig for å lindre smerte. Overforbruk kan føre til avhengighet. Opioider har også sterkere bivirkninger enn mildere smertestillende medisiner.
Personer med kronisk smerte kan også ha behov for ekstra antidepressiva, siden det ofte ikke er noen fysisk årsak man kan behandle.
Naturlige remedier
Ofte kan smerte forebygges, eller i det minste lindres, gjennom naturlige tiltak som:
- ispose på hovne muskler
- kalde omslag mot hodepine
- varmekompresser ved leddgikt
- yoga og tøying for muskelhelse og bevegelighet
- pusteøvelser for å roe både sinne og kropp
- ingefær for å redusere muskelsmerte, hevelse og andre betennelser
- gurkemeie for å motvirke magesår og lindre fordøyelsesbesvær
- urte-te for ulike plager
- akupunktur for ulike plager
- eteriske oljer for ulike plager
- et varmt bad for avspenning
Å redusere stress—både indre og ytre—kan ha stor betydning for smertehåndtering.
Vær forsiktig ved selvmedisinering og rådfør deg alltid med helsepersonell hvis smerten kommer tilbake.
Du kan spore mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
