Endometriose
Endometriose er en gynekologisk tilstand forårsaket av tilstedeværelsen av endometrieceller utenfor livmoren. Det er kjent for å være en ledende årsak til infertilitet hos kvinner. Det finnes ingen kjent kur, men det finnes mange behandlingsalternativer for å bekjempe symptomene.
Endometriose er en ofte smertefull tilstand som rammer millioner av kvinner verden over. Likevel mangler det informasjon blant folk flest, og det kan ta år og mange konsultasjoner før man får en korrekt diagnose. Dette skyldes delvis normalisering og bagatellisering av kvinners smerter.
Hver måned blir slimhinnen i kvinnens livmor—endometriet—tykkere for å forberede seg på en mulig graviditet. Dersom det ikke skjer en befruktning, avstøtes denne slimhinnen som menstruasjonsblod. En kvinne med endometriose vil ha vev som likner endometriet, voksende utenfor livmoren. Dette vevet oppfører seg på samme måte som endometriet i livmoren: Det bygger seg opp, brytes ned, og avstøtes ved hver menstruasjonssyklus, men siden vevet ikke har noen vei ut av kroppen, blir det fanget. Dette kan føre til lesjoner, knuter eller cyster, samt betennelse, som kan lede til dannelse av arrvev og sammenvoksninger mellom nærliggende organer.
Endometriose rammer for det meste kvinner, men i sjeldne tilfeller har det også blitt funnet hos menn. Det er rapportert minst tjue tilfeller av endometriose hos menn hvor det ble funnet lignende unormalt vev—oftest festet til blæren, nedre bukvegg, og lyskeområdet.
Symptomer
En rekke symptomer kan forårsakes av endometriose, men alvorlighetsgraden av symptomene reflekterer ikke alltid hvor alvorlig tilstanden faktisk er.
Det vanligste symptomet er smerte, inkludert:
- Svært smertefulle menstruasjonskramper, magesmerter og korsryggsmerter, ofte forverret rundt tiden for mensen—denne smerten kan bli sterkere over tid.
- Kroniske smerter i korsrygg og bekken
- Smerter under eller etter samleie—dette beskrives vanligvis som en ‘dyp’ smerte og skiller seg fra den smerten som kan kjennes ved skjedeinngangen under penetrasjon
- Tarmsmerter
- Smertefulle avføringer eller smerte ved vannlating under menstruasjonen—i sjeldne tilfeller kan det også være blod i avføring eller urin
Andre symptomer inkluderer:
- Fordøyelsesproblemer—diaré, forstoppelse, oppblåsthet eller kvalme, spesielt under menstruasjonen
- Kraftige blødninger—av og til kraftig menstruasjon eller småblødninger mellom menstruasjonene
- Infertilitet—noen ganger blir endometriose først diagnostisert når man oppsøker hjelp for infertilitet
Årsaker
Selv om endometriose er et vanlig og vedvarende problem, er det fortsatt uklart hva som forårsaker tilstanden. Mange kvinner opplever å ikke bli tatt på alvor når de forteller om symptomene sine. Dette fører til forsinket diagnose og langvarig lidelse. Forutinntatte holdninger blant helsepersonell finnes fortsatt, men situasjonen blir gradvis bedre.
Mulige årsaker inkluderer:
- Transformasjon av peritonealceller. Hormoner eller immunologiske faktorer kan fremme transformasjonen av peritonealceller—den indre hinnen i bukhulen—til celler som likner endometrium.
- Transformasjon av embryonale celler. Hormoner, som østrogen, kan forvandle embryonale celler—celler på det tidligste utviklingsstadiet—til endometrie-liknende implantater under puberteten.
- Kirurgi. Ved operasjoner som keisersnitt eller hysterektomi kan endometrieceller ved et uhell flyttes og feste seg til et kirurgisk snitt.
- Endometrieceller som forflytter seg. Blodårer eller lymfesystemet kan frakte endometrieceller til andre deler av kroppen, f.eks. under retrograd menstruasjon (menstruasjonsblod som strømmer tilbake i bekkenet under mensen), noe som skjer hos de fleste kvinner i varierende grad.
- Genetiske faktorer. Fordi endometriose ofte går i familier, kan det være en arvelig tilstand.
- Hormoner. Hormonet østrogen ser ut til å fremme endometriose. Forskning pågår for å finne ut om endometriose skyldes problemer med kroppens hormonbalanse.
Endometriose utvikler seg vanligvis flere år etter oppstart av menstruasjon. Det antas at kvinner som begynner å menstruere tidlig har en økt risiko. Lengden og intensiteten på menstruasjonssyklusen kan også ha betydning for utviklingen, men dette krever mer forskning.
Noen tilstander forverrer endometriose, mens andre kan midlertidig lindre symptomene. For eksempel kan et svekket immunforsvar gjøre at kroppen ikke klarer å oppdage og ødelegge endometrie-liknende vev utenfor livmoren, og lar dem vokse fritt. Høyere nivåer av østrogen eller større livslang eksponering for kroppens eget østrogen anses også som mulige risikofaktorer.
På den annen side kan symptomene dempes midlertidig under graviditet, og kvinner som har født har lavere risiko for å utvikle tilstanden. Å komme i overgangsalderen sent (60–65 år) øker risikoen for endometriose fordi kroppen fortsetter å produsere østrogen, men symptomene har vist seg å kunne forsvinne fullstendig etter overgangsalderen.
Mulige komplikasjoner
Den vanligste følgen av endometriose er infertilitet. Dette kan skyldes skader på egglederne, hormonforandringer, betennelse i bekkenet, sammenvoksninger, et svekket immunforsvar eller skader på eggcellene.
Likevel kan mange kvinner med endometriose fortsatt bli gravide og bære frem et barn. Fordi tilstanden kan forverres over tid, har en kvinne større sjanse for et vellykket svangerskap i ung alder.
Endometriose er i seg selv godartet, men det er funnet sammenheng mellom endometriose og eggstokkreft. Selv om det er sjeldent, kan endometriomerelaterte adenokarsinomer utvikles senere i livet.
Diagnose
Endometriose kan forbli ubehandlet i mange år hvis den ikke blir riktig diagnostisert. Det finnes ulike tester som kan hjelpe med å påvise endometriose.
Gynekologisk undersøkelse
Under en gynekologisk undersøkelse sjekker legen bekkenet for unormale forhold, slik som cyster eller arr. Små områder med endometriose blir ofte ikke oppdaget, med mindre de har forårsaket dannelse av en cyste.
Ultralyd bruker lydbølger med høy frekvens for å lage bilder av innsiden av kroppen. For å ta bildene, presses en ultralydprobe enten mot magen eller føres inn i skjeden. For å få bedre oversikt over de reproduktive organene, brukes ofte begge typer ultralyd. Standard ultralyd kan ikke gi endelig diagnose, men den kan vise cyster relatert til endometriose, kalt endometriomer.
MR-undersøkelse
En MR benytter et magnetfelt og radiobølger for å få detaljerte bilder av kroppens organer og vev. MR kan hjelpe i kirurgisk planlegging ved å gi detaljert informasjon om plassering og størrelse på endometrieimplantater.
Laparoskopi er en type kirurgi, og den eneste måten å være helt sikker på om du har endometriose på. Under en laparoskopi lager kirurgen et lite snitt ved navlen og fører inn et tynt instrument, et laparoskop, som kan identifisere tegn på endometrielignende vev utenfor livmoren.
En laparoskopi kan vise plasseringen, utbredelsen og størrelsen av endometrieimplantater. Kirurgen kan ta en vevsprøve for videre undersøkelse. Ofte kan, med riktig kirurgisk planlegging, endometriose fjernes helt under laparoskopi.
Behandling
Et viktig steg i å lindre symptomer på endometriose er å opprettholde en sunn livsstil. Mange kvinner med kroniske bekkensmerter opplever lindring ved regelmessig fysisk aktivitet.
Noen matvarer kan forverre symptomene, for eksempel:
- Mat med mye transfett, som ofte finnes i frityrstekt og sterkt bearbeidet mat;
- Rødt kjøtt. Noen studier antyder at et høyt inntak av rødt kjøtt øker risiko for endometriose;
- Gluten.
Reseptfrie smertestillende, som ibuprofen eller naproksen, anbefales noen ganger for å lindre symptomene.
En annen mulighet er hormonbehandling.
Svingningene i hormoner under menstruasjonssyklusen gjør at endometrievevet bygger seg opp, brytes ned og frigjøres. Hormonpreparater kan bremse veksten av endometrievev og forhindre ny vekst. Dette er ingen permanent løsning—slutter man med preparatet, kommer smertene vanligvis tilbake.
En kombinasjon av smertestillende og hormonbehandling kan være effektivt for å lindre eller fjerne smerte fra endometriose. Dette anbefales likevel ikke dersom du prøver å bli gravid.
Hormonelle prevensjonsmidler (som p-piller, p-ring eller plaster) hjelper til å kontrollere hormonene som er ansvarlige for at endometrievev akkumuleres. Mange kvinner opplever lettere og kortere menstruasjon med hormonell prevensjon. Særlig kontinuerlige regimer kan redusere eller eliminere smerte.
GnRH-agonister og -antagonister er medisiner som blokkerer produksjonen av hormoner som stimulerer eggstokkene, reduserer østrogennivåene og forhindrer menstruasjon. Dette fører til at endometrievevet krymper. Siden disse medisinene skaper en kunstig overgangsalder, kan tilskudd av lavdose østrogen eller gestagen redusere bivirkninger som hetetokter, tørrhet i skjeden og tap av bentetthet. Menstruasjon og evne til å bli gravid kommer tilbake når behandlingen avsluttes.
Ulike gestagenbehandlinger, inkludert prevensjonsinjeksjoner, hormonspiral med levonorgestrel, p-stav eller gestagentabletter kan stoppe menstruasjonen og dermed stoppe veksten av endometrieimplantater og lindre symptomer.
Aromatasehemmere er en type medisin som senker mengden østrogen i kroppen. Legen kan anbefale å bruke en aromatasehemmer sammen med gestagen eller kombinasjonspreparat for å behandle endometriose.
Kirurgi anbefales vanligvis dersom smertestillende ikke gir lindring eller pasienten ikke kan ta den anbefalte medisinen. Ved mer alvorlige tilfeller, spesielt dersom tarmen, blæren, urinledere eller nerver i bekkenet er påvirket, foreslås det ofte operasjon.
Kirurgi kan være foretrukket behandling hvis:
- Diagnosen din er for usikker til å starte annen behandling;
- Du har problemer med å bli gravid;
- Du har, eller det er mistanke om at du har, en ovarial endometriom.
Legen kan utføre en laparoskopi eller, ved mer alvorlige tilfeller, tradisjonell bukoperasjon. De fleste kan behandles med laparoskopisk kirurgi.
Å ta med seg
Som med alle tilstander, vil tidlig diagnose gi best sjanser for bedring. Regelmessige kontroller og en god gynekolog kan hjelpe med dette. Endometriose kan være krevende å håndtere, og det kan ta tid å finne den behandlingen som passer best for deg, men det å kjenne til alternativene dine er en viktig begynnelse.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
