Er covid-19-pandemien over?
Mer enn fire år har gått siden covid-19 først ble identifisert. I løpet av denne tiden har over 700 millioner mennesker blitt syke verden over, og nesten 7 millioner mennesker har dødd av viruset.
Da viruset først dukket opp, var det dødelig. Sykehus og medisinske sentre ble overveldet av pasienter og klarte ikke å holde tritt. Vi visste egentlig ikke hvordan det startet, hvordan det spredde seg, eller hvordan vi best skulle reagere. Siden den gang har vi forbedret våre hygienerutiner og lært oss å håndtere frykt. Vi har også utviklet behandlinger for å bekjempe viruset og vaksiner for å beskytte oss selv.
Du er kanskje ikke klar over det, men vi opplever nå (tidlig vår 2024) den nest største bølgen av covid-smitte globalt siden pandemien startet. Heldigvis opplever de aller fleste milde symptomer nå for tiden — sår hals, rennende nese og kanskje verk i kroppen og feber — mer som influensa eller en kraftig forkjølelse. Etter hvert som viruset har mutert over tid, har tendensen vært at det blir mer smittsomt men mindre alvorlig.
Likevel kan de aller yngste, de eldste, gravide personer og alle med nedsatt immunforsvar eller underliggende lungesykdom fortsatt oppleve alvorlige symptomer og komplikasjoner, og kan ha behov for sykehusinnleggelse. Selv om den forhøyede pandemifaren stort sett er over, bør vi fortsatt være oppmerksomme på å ikke smitte sårbare personer i nærmiljøet vårt.
COVID-19 står for COronaVIrus Disease 2019, oppkalt etter året sykdommen ble oppdaget. Denne sykdommen forårsakes av Severe Acute Respiratory Syndrome CoronaVirus 2, eller SARS-CoV-2-viruset. Dette er ett av mange koronavirus, en stor familie av luftveisvirus som forårsaker sykdom hos både mennesker og dyr.
Koronavirus får navnet sitt fra kroneformede pigger på overflaten av virusmolekylene, som kan sees i mikroskop. Corona betyr “krone” på latin.
Det finnes verken covid-1 eller covid-10, men fordi alle virus muterer og utvikler seg, har det oppstått flere varianter og varianter av denne sykdommen.
Hvorfor oppstår det nye varianter av covid?
Et virus trenger en levende vert for å overleve. Når det først klarer å trenge inn i en vert, replikerer og sprer det seg raskt. Under replikeringen oppstår det små “kopieringsfeil” i virusets DNA og RNA som gjør at viruset endrer og utvikler seg.
Når det har samlet seg opp nok små mutasjoner, sier vi at en ny variant har oppstått. Når en variant får ulike biologiske egenskaper enn det opprinnelige viruset, kalles det en ny stamme (eller linje).
Alle virus muterer når de beveger seg gjennom vertspopulasjoner, men endringstakten varierer fra virus til virus. Covid har en moderat rask og dynamisk mutasjonsrate, men ikke like raskt som influensaviruset.
Noen mutasjoner eller endringer i nukleotidkjedene kan rett og slett være feil, mens andre skjer som respons på miljøet når viruset møter en vert sitt immunforsvar eller smitter noen som har utviklet immunitet mot en eldre variant.
Nåværende varianter av bekymring
Verden over fortsetter forskere å studere varianter av SARS-CoV-2-viruset og dele informasjon i globale databaser, som for eksempel PANGO-databasen, slik at myndigheter og legemiddelfirmaer kan ta avgjørelser basert på den nyeste kunnskapen.
Forskere følger egenskaper som smittsomhet, immunitet og alvorlighetsgrad for hver variant, og klassifiserer dem slik:
- Varianter av bekymring (VOC) innebærer høy risiko for at eksisterende vaksiner ikke virker, kan gi alvorlig sykdom og har potensial til å overbelaste lokale helsesystemer.
- Varianter av interesse (VOI) har spesifikke genetiske markører som tilsier økt risiko for spredning eller alvorlighet, og mulighet for redusert effekt av tidligere behandlinger og vaksiner.
- Varianter som overvåkes (VBM) utgjør ingen betydelig og umiddelbar risiko for folkehelsen.
Selv om situasjonen har blitt bedre, sirkulerer SARS-CoV-2-viruset fortsatt på høyt nivå verden over, og mutasjoner kan være uforutsigbare. Helsemyndigheter er derfor fortsatt årvåkne.
De vanligste variantene nå er JN.1 og BA.2.86 innenfor Omikron-varianten. De fleste steder regnes disse som VOI og ikke VOC.
Hvordan kan jeg beskytte meg mot covid?
De grunnleggende forholdsreglene er de samme:
- hold deg unna personer som er syke
- bruk munnbind strategisk i store folkemengder, i lukkede rom, eller der det gir mening
- vask hendene ofte med såpe og vann — skum opp såpen og gni til du har vasket hele huden opp til håndleddene, også under neglene, og lufttørk hendene eller bruk papirhåndkle
- unngå å ta deg i ansiktet, spesielt ute blant folk, for å redusere risikoen for å overføre virus fra overflater til nese, munn eller øyne hvor det kan sno seg inn i kroppen
- forbedre ventilasjon hjemme, på jobb eller skole
- hold deg oppdatert på smittetallene i ditt område
- hold deg oppdatert på tilgjengelige vaksiner
Symptomer på covid-19
- Feber
- Hoste
- Pustevansker
- Tretthet
- Frysninger
- Verk i kroppen
- Hodepine
- Sår hals
- Tetthet eller rennende nese
- Tap av smak
- Tap av luktesans
- Kvalme, oppkast
- Diaré
Behandlinger mot covid
Forskere over hele verden utvikler mulige behandlinger for covid-19. Amerikanske Food and Drug Administration har godkjent flere medisiner for bruk i sykehus og nødsituasjoner. Disse inkluderer:
- Remdesivir (Veklury) — en antiviral injeksjon godkjent for personer fra 12 år som er innlagt og trenger ekstra oksygen.
- Paxlovid — en antiviral tablett nødgodkjent for personer fra 12 år som har økt risiko for alvorlig sykdom.
- Molnupiravir — en antiviral tablett for voksne med økt risiko som ikke kan ta andre medisiner.
- Baricitinib (Olumiant) — en tablett utviklet mot revmatoid artritt brukt til å redusere betennelse hos dem som får oksygen eller ligger til respirator.
- Tocilizumab (Actemra) — en injeksjon utviklet mot revmatoid artritt brukt til å redusere betennelse hos dem som får oksygen eller ligger til respirator.
Andre mulige behandlinger inkluderer antivirale medisiner under utvikling som favipiravir og merimepodib, antiinflammatoriske terapier og kortikosteroider for å verne organer, samt immunbaserte behandlinger som rekonvalesensplasma eller monoklonale antistoffer.
Verken parasittmiddelet ivermektin eller malariamedisinene hydroksyklorokin og klorokin har vist seg effektive mot covid-19, og kan ha alvorlige bivirkninger ved feil bruk.
Immunitet
Når en person blir eksponert for en sykdom men ikke blir syk, sier vi at hun har utviklet immunitet. Dette skjer når kroppen vet hvordan den skal produsere antistoffer for akkurat denne sykdommen. Antistoffer er proteiner som kan nøytralisere eller ødelegge antigener — et annet navn for fremmede inntrengere som virus, bakterier, sopp og giftstoffer som kan gjøre oss syke.
Antistoffer produseres av spesialiserte hvite blodceller kalt B-celler som deler seg og formerer seg for å slippe millioner av antistoffer ut i blodet og lymfesystemet.
Antigener har molekyler som er ulike dem i kroppen vår. Når immunforsvaret kjenner igjen et antigen, produserer det antistoffer som fester seg til antigenene og nøytraliserer dem.
Når du blir syk, for eksempel med vannkopper, finner immunforsvaret til slutt ut hvordan det lager antistoffer som kan ødelegge vannkoppviruset. Neste gang de samme antigenene dukker opp, vet kroppen din akkurat hva den skal gjøre, og du blir ikke syk. Du har da utviklet naturlig immunitet mot vannkopper.
Vaksiner
Vaksiner hjelper kroppen vår å utvikle immunitet uten at vi må bli syke. Det finnes flere ulike typer vaksiner med litt forskjellige mekanismer, men alle lærer immunforsvaret å gjenkjenne et inntrengende antigen og gir en “blåkopi” for å lage antistoffer mot nettopp dette.
Etter vaksinasjon bygger kroppen immunitet ved å trene opp et nytt immunrespons, noe som kan gi milde symptomer som feber. Dette er et tegn på at kroppen bygger opp immunitet, ikke at du er i ferd med å bli syk. Vaksiner inneholder ikke levende virus, de kan derfor verken gi koronavirus eller noen annen infeksjon, og de påvirker ikke arvestoffet vårt.
Takket være vaksiner kan vi nå unngå mange sykdommer som tidligere førte til alvorlig sykdom og død, som polio, meslinger, kusma, røde hunder, difteri, kopper, hepatitt og mange flere.
Hold vaksinasjonene dine oppdaterte
Både naturlig immunitet (fra å få sykdommen og bli frisk igjen) og vaksineindusert immunitet varer lenge, men noen ganger kan immunforsvaret “glemme”, eller viruset muterer så mye at gamle antistoffer ikke lenger virker, og du trenger en ny påfyllingsdose.
Influensaviruset muterer svært raskt og kan gi alvorlig sykdom hos eldre og personer med nedsatt immunforsvar, derfor følger forskere nøye med på mutasjoner i viruset og utvikler nye influensavaksiner hvert år.
Covid-viruset muterer også hurtig, selv om det ikke skjer fullt så raskt som med influensa. For å være beskyttet mot de aktuelle variantene bør du holde deg oppdatert på vaksiner.
Fra pandemi til endemi
Når en sykdom sprer seg raskt til mange kalles det en epidemi, og når den ikke kan begrenses geografisk, men sprer seg globalt, kaller vi det en pandemi. Covid-19-pandemien begynte i Kina mot slutten av 2019, og fordi viruset var så smittsomt og verden vår er så sammenkoblet, spredte sykdommen seg raskt til alle land; det satte helsevesenet på prøve og skapte store omveltninger i hverdagen.
Nå har det gått mer enn fire år. Når flere og flere har utviklet immunitet mot covid-19-viruset, og vi får bedre beskyttelse og behandling, vil viruset etterhvert bli endemisk. Det forsvinner ikke, men vi lærer oss å håndtere det og holde det i sjakk.
I mellomtiden, ta godt vare på deg selv og dine nærmeste, og gjør det du kan for å holde deg frisk og ikke overføre sykdom til andre.
For oppdatert informasjon om covid-19, besøk hjemmesiden til Verdens helseorganisasjon, eller nettsiden til helsemyndighetene i ditt land eller region, som for eksempel Centers for Disease Control and Prevention i USA, European Centre for Disease Prevention and Control, eller AfricanCDC.
Du kan følge mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
